Quantcast
Channel: Reading Randi
Viewing all 241 articles
Browse latest View live

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Vår 2018 - Trondheim - Thon Hotel Nidaros - 06.02.2018

$
0
0
Det er alltid spennende og interessant å bli invitert til Kagge og Stenersen Forlag sine bok-treff. Anita og jeg har vært på flere slike arrangementer både "Høst-lanseringer" og "Krim-festivaler".Tirsdag 6.februar var vi invitert til tidlig vårmøte med Kagge Forlag på Thon Hotel Nidaros - dette var faktisk et godt valg for boktreff - den gamle mursteinsgården har noe fornemt over seg - Gildevangen het den før i tiden - det ytre er nok som før, men interiørmessig har Thon Hotel gitt gården en smakfull innredning. Vi ble godt mottatt, og fikk ordnet oss både mat og drikke, og hilst på forlags-folkene før "bok-showet" startet.
Og dette ble virkelig en inspirerende kveld med utrolig mange "midt-i-blinken-bøker". Salgssjef Bjørn Fredrik Drangsholt og salgs- og markedskonsulent Tine Hvistendahl ønsket velkommen og "ledet oss" gjennom den rikholdige vårkatalogen i ord og bilder.
Bjørn Fredrik Drangsholt og Tine Hvistendal - Foto:RandiAa©
Ta en titt selv i den innholdsrike vår-2018-katalogen - Her kan man bla i katalogen
Her er noen få bilde-glimt fra det som lanseres nå:
Iran - sentral i Midtøsten - Katalog s.11 - Foto:RandiAa©
Øystein Bogen - ekspert på Russland - Katalog s.12 - Foto:RandiAa©
Suzanne Brøgger i Norge - Katalog s.13 - Foto:RandiAa©
Gi litt mer "blaffen" - Se Katalog s. 14 - Foto:RandiAa©
Bunadbøker er alltid populære - Katalog s.24-25 - Foto:RandiAa©
Gleder som gjør oss lykkelige - Katalog s.26 - Foto:RandiAa©
Her ble det også noen nye bøker med i sekken hjem – blant annet Vilt rike kinesere av Kevin Kwan – denne er første bok i en serie, en romantisk komedie om  ekteparet Rachel og Nick som bor i New York, de reiser ”hjem” til hans hjemland Singapore for et bryllup – da oppdager Rachel overraskende ting om ektemannen – og ferien blir også en overraskelse.
Jeg og familien min: Sirkus storfamilie av Anja Hitz er en barnebok om Rose 11år – fra å være enebarn får Rose en stor ny familie når foreldrene skilles – ser ut til å være en realistisk, humørfylt og viktig bok tematisk:

 
Så var det pause med litt mer å spise og drikke, og litt mingling med andre bok-interesserte tilhørere - før det ble "bokbading" med to interessante forfattere og enda to fine bøker å putte i sekken:
Foto:RandiAa© iPhone
Foto:RandiAa©
Og så ble det god anledning til å snakke med forfattere og forlagsfolkene som var til stede - signeringer og fotograferinger ble det også god tid til. - Og vi utvekslet "Gå-erfaringer" - motivert av Erling Kagges nye bok om "gåing" - Og Jan Åge Fjørtoft hadde samme Fitbit Charge 2 aktivitets-sak som meg, (og vi sammenlignet hvor langt vi hadde gått denne dagen - gjett hvem som hadde gått lengst?)
Forøvrig var Jan Åge Fjørtoft ny for meg som bokbader,  jeg forbandt han mer med fotball, men han gjennomførte to spennende bokbad - humørfylt og "bokvant":
Kaja Nordengen - Hjernetrening - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
Spennende om hjernetrening - mange gode tips - aldri for sent å trene hjernen - Les mer her
Hyggelig å lese bok med hilsen fra forfatteren
Deretter var det bokbad med forlagssjef Erling Kagge selv - jeg var på lanseringen av Stillhet i støyens tid høsten 2016, en tankevekkende liten bok.
Erling Kagge og Jan Åge Fjørtoft snakker om Å gå - Ett skritt om gangen -
Foto:RandiAa©
Å gå - Ett skritt om gangen - Kagge er idealistisk når det gjelder "gåing" og bekymrer seg over at folk, voksne som barn, går mindre og mindre - det er å håpe at slike innbydende bøker, om dette enkle med å bevege seg mer, kan motivere og inspirere folk til å bruke beina mer enn andre fremkomstmidler.
Se katalogen s.15
I 2017 kom Kagge Forlag ut med Johan Kaggestad sin "gå-bok": GÅ! Verdens beste mosjon - det var også en bok midt i blinken for meg. (Omtalt her)
For jeg elsker å gå, og gjør det hver dag - gjennomsnittet er 10km om dagen men ofte blir det over 20km også - Min Fitbit årsrapport for 2017 ser slik ut (med en samlet års-distanse på 4046km ):
 
Erling Kagge - Kaja Nordengen - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
Konserndirektør ved Olav Thon Gruppen, Morten Thorvaldsen, holdt en liten tale og snakket om hotellet og litteraturengasjement - bra!
Morten Thorvaldsen - Erling Kagge - Kaja Nordengen - Jan Åge Fjørtoft - Foto:RandiAa©
 Sjef på Thon Hotel Nidaros - Jan Åge Fjørtoft  - Kaja Nordengen - Morten Thorvaldsen -Erling Kagge - Foto:RandiAa©
Før vi forlot hotellet prøvde vi en av de fargerike sofaene og konkluderte med at vi hadde hatt en vellykket bokaften. En takk til Kagge Forlag for invitasjonen.
Fornøyd etter bok-kvelden  - Foto:RandiAa©
Også fornøyd etter bok-kvelden  - Foto:Anita med RandiAa's kamera
Noen flere bilder på min Flickr:


Anita sitt referat fra Kagge Vår 2018
Beathe refererer fra Bergen
Tine refererer fra Bergen


Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 



Tanker om bok - Jan Kjærstad: Normans område

$
0
0
Normans område - genialt, jeg fant det i denne romanen, men jeg har skjønt det lenge - jeg føler at jeg har litt av det selv. Dette synes jeg er Kjærstads beste roman. (I hvert fall før Berge kom)
Tittel: Normans Område
Forfatter: Jan Kjærstad
Innleser: Anders Ribu
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:37:00
Først utgitt: 29.09.2011
ISBN: 9788242152848

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket og lyttet den i oktober 2011. Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug Forlag i 2011, 369 sider, ISBN13 9788203350344 

Mine tanker om Normans område:

Da jeg leste Jan Kjærstads siste roman Berge i desember 2017, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde lest så mange bøker av Kjærstad – (fire - fem romaner, tror jeg) men at det var én roman som jeg hadde likt spesielt godt – og nå syntes jeg tiden var inne til å si litt om hvorfor jeg likte den -  syv år etter at den er lest. Den er nok kommet noe på avstand nå – og mange detaljer er glemt, men som alltid når jeg leser, gjør jeg noen kladd-notater – jeg fant frem det jeg hadde om Normans område.Kort fortalt var historien slik: Hovedpersonen John Richard Norman er en dyktig forlagsdirektør – han hadde vokst opp i et strøk på  Grünerløkka som jeg merket meg fordi jeg hadde vært der mange ganger hos slektninger…..Her er en liten video-snutt fra forlaget som illustrerer hvor John Richard vokste opp:
John Richard får en dag, som femti-åring, problemer med å lese manuskripter, det gjør han faktisk kvalm. (Kjærstad setter vel her søkelyset på forlags-virksomhet og kritikere og den alminnelige leser). Norman går i ”eksil” i et hus ved havet – her dukker den "store" kjærligheten opp i form av Ingrid – og den overgår litteraturen - ja, bare for en stund da – det blir en pause i all lesing, han nyter tilværelsen, kjærligheten, ”friheten” fra jobben og naturen.
Men på et vis finner han tilbake til litteraturen – og dette ble for meg hovedtemaet i romanen - en hyllest til litteraturen - dette nådde inn til meg: Kjærstad formidler her litteraturens styrke og ser den som inspirasjonskilde for menneskene - å lese er ingen drømmetilværelse eller flukt fra virkeligheten - litteraturen er en forlengelse og utdypning av virkeligheten, litteraturen overgår den prosaiske kjærligheten som har en tendens til å blekne etter hvert eller til å bli kjedelig og triviell - men litteraturen består. Litteraturen gir livet mening, litteraturen ER livet. Og kjærligheten til litteraturen blir vel så lidenskapelig som til en kvinne, mener John Richard - og for han er det å lese det samme som å leve.
Kjærligheten mellom mennesker dør ofte, men ikke den til litteraturen. Kjærstad skriver om dette uten å bli for prosaisk eller klisjébetont.
Og Normans område, hva er nå det? - Kanskje å finne seg selv, "identity quest"...å komme i harmoni med seg selv, sitt yrke, sine omgivelser? (I John Richards hjerne er det faktisk også et litt spesielt område - en nevrolog har fortalt han det, han har fått det etter ulykkes-skader - så litt konkret blir dette også det såkalte Normans område).
Kjærstad lager en fin følelse av litteraturen som en "extension of life", i denne romanen, han fokuserer på at det å lese er en berikelse mer enn en hemsko for selve livet.
Dette synes jeg nesten er Kjærstads beste roman, han skriver så intenst om det som skjer i et forhold når "besettelsen" blekner og man begynner å irritere seg ...interessant at han henvender seg direkte til leseren også.
Det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmonisk akkord for å si det litt på det "sjelelige" nivået...hmmm...
En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse. Jeg tror nesten det er det språklige som fenger mest hos meg her...og i tillegg da at han skriver om alle disse andre romanene som jeg har lest opp gjennom årene; hovedpersonen John Richard har også lest "mine" romaner og det har formet han, det har gitt han livserfaring -  jeg finner en god samstemmighet her - for forfatteren ser ut til å ha opplevd noe av det samme som meg selv da jeg leste disse. Gjenkjenning er et viktig element for å like en bok. Litteratur i litteraturen. Besettelse på flere områder.
En som er i Normans område overlever alt - å være i sin egen verden, oppslukt - Normans område - at han var der berget jo livet hans to ganger.
Normans område er en roman til å undres over.
Terningkast:5


Min neste omtale av Kjærstad-bok blir Berge - den er lest og lyttet til i desember 2017

 

Tanker om bok - Jan Kjærstad: Berge

$
0
0
Berge er kanskje det mest solide arbeidet til Jan Kjærstad  - romanen er gjennomarbeidet, strukturert, fengslende, lærerik og tankevekkende. En fulltreffer. 

Tittel: Berge
Forfatter: Jan Kjærstad
Forlag: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 14:46:41
Først utgitt: 14.08.2017
ISBN Lydfil: 9788242165589
Innlesere: Hedda Munthe, Kyrre Haugen Bakke, Yngve Berven
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra  Aschehoug forlag , ISBN: 9788203362583, 378 sider, lest/lyttet:desember2017
 

Om forfatteren - Forfatterens hjemmeside 

Mine tanker om Berge:

Jeg har ikke lest så mange av Kjærstads bøker, men disse er lest: Speil (1982),  Forføreren (1993), Erobreren (1996),   Jeg er brødrene Walker (2008), Normans område (2011, denne likte jeg best før jeg leste Berge), Berge (2017) – og denne siste synes jeg så absolutt topper hans forfatterskap.
Historien i korthet: Året er 2008, fem mennesker blir brutalt drept i en hytte i Nordmarka, strupene er skåret over med kniv. De fem er: en kjent Ap-politiker Arve Storefjeld, hans samboer, hans datter Gry – AUF-tilknyttet, hennes kjæreste og hans unge datter. Hvem står bak? Er det terrorisme? Er det sjalusidrap? Dette ser i første rekke ut til å være en kriminalgåte.
 

Vi får etter hvert historien fra tre synsvinkler, med tre ulike personer i fokus – og på en genial måte knyttes disse sammen på grunn av ”saken”: Det er den ambisiøse journalisten Ine Wang som på forhånd er involvert i et bokprosjekt om Arve Storefjeld, hun vil nå skrive om ”saken” og involverte personer, det er den garvede  tingrettsdommer Peter Malm som må ta ”saken” og det er Nicolai Berge (han som gir romanen tittel) som blir "sakens" tiltalte - han har vært kjærest med Gry Storefjeld.
Etter hvert som de tre hovedpersonene utbroderer historien, gir det leseren mer og mer å undres over – romanen blir en spennende kriminalgåte, samtidig med at den er noe helt annet og mer dyptgående – på en uuttalt og genial måte handler det om det som det er vanskelig å skrive om: da det ”uskyldsrene” lille Norge mistet uskylden og mye forandret seg. Det er snakk om et FØR og et ETTER tragedien. (At dette er et ”riksanliggende” er godt illustrert og symbolisert med romanens cover – riksløven med øksen):

Kjærstad setter i tillegg søkelyset på blant annet media, på politikere, på rettssystemet, på folkehopen – men gjennomstrømmende symbolikk er  ”22.juli”, uten at Kjærstad kan påberope seg at han skriver om ”akkurat det” – men den sentrale rettssaken etter den brutale nedslaktingen i Nordmarka blir holdt i rettssal 227 – så mye er sagt…. Romanen er på mange måter en genial nyskapning, et eksperiment på å skrive om noe man helst ikke skal skrive en roman om, og likevel er det blitt en roman om nettopp det ….
Noe annet som skjer med de tre hovedpersonene etter hvert som saken skrider frem, er at det brutale drapet på en måte gir dem et mer innholdsrikt liv, for å si det slik – ”saken” berører dem sterkt på ulike måter og skaper en endring i livene deres. Alle tre personene er godt skildret og interessante å følge – for meg ble kanskje Ine Wang den jeg fant mest interessant – hun profitterte på saken, ser den som en sjanse til å gjøre et reporter scoop - hun viste den negative siden ved reporter-yrket, men svingte også innom medfølelse og sympati, og kanskje også skam fordi hun ville utnytte en tragedie til egen vinning. Fordi Nicolai Berge har vært kjærest med den drepte Storefjelds datter Gry, bruker Ine denne Nicolai som en innfallsport til saken – og da settes det i gang både det ene og det andre mellom journalisten og Nicolai Berge – Mellom dommeren Peter Malm og Nicolai Berge skjer det også en del ”strømninger” under rettssaken – og etter hvert forstår vi hvorfor romanens tittel ble ”Berge” – Nicolai  Berge er et merkelig sentrum og viktig dreietapp i hele utviklingen etter hvert – han skaper spenning og driv i historien.
Egentlig kunne det være rom for en fortsettelse med Nicolai Berge i en Berge II også – slik romanen slutter, (uten å røpe det her....) vil leseren bare fortsette å undres og spekulere – vi sitter med mange spørsmål og svarene er langtfra klare – hva som skjer videre med Ine kan man også lure på – i det hele tatt, livene til disse tre hovedpersonene  blir på en forunderlig og fascinerende  måte knyttet sammen.
Peter Malm, (en forfinet, gammeldags mann med engelske gentlemans manerer) får også livet sitt endret en del med denne ”saken” – fra et noe kjedelig, ryddig og pliktoppfyllende liv, får han på en måte ny glød i sitt engasjement, og interesse for - ja, nettopp den noe mystiske Nicolai Berge og hans spesielle opptreden i rettssalen – og hele saken styrker hans sans for rettferdighet, en egenskap som for så vidt alltid har vært sterk hos han. 

Den tredje hovedpersonen, Nicolai Berge, står for meg som en alvorsfylt, dypttenkende og reflektert ungdom – en spennende karakter som Kjærstad har skapt her – skulle gjerne fulgt han videre, det var vanskelig å komme til bunns i denne kompliserte, tragiske karakteren. Han har i hvert fall sine strenge og dystre meninger om AP-”dynastiet”, og han har en forunderlig beskrivelse av den avdøde eks-kjæresten, her har han gjort forbløffende observasjoner, og vi øyner en ganske sammensatt Gry-karakter. Dette var mesterlig og levende skildret av Kjærstad – jeg følte jeg ble kjent med denne ”freidige” Gry. Og gjennom tragedien og tiltalen  - en tiltale som bygger på indisier og ingen direkte bevis – ser Nicolai ut til å få et positivt løft for det arbeidet han har prøvd seg på, som novelleforfatter.
Selv om vi klart og tydelig ser enkeltpersonene her – blir dette en sterk roman om det kollektive – det kollektive sjokket, den kollektive angsten og skyldfølelsen, om en felles sorg, men også om et felles sensasjons-hysteri og smakløs fråtsing i tragedien – De tre hovedpersonene ikke bare berøres av tragedien, men de ”drar fordeler” av den – smakløst? Ja, men slik er virkeligheten også.
Forøvrig lager Kjærstad en glimrende skildring av det gamle strøket i Oslo der Malm bor – strøket ved Christiana torv, Engebret og Kvadraturen (Jeg har ofte vandret og fotografert der - her noen bilder tatt på en av vandringene):
Det gamle rådhus - Christiania torv - Kvadraturen - Foto:RandiAa©
Café Engebret – byens eldste  - Foto:RandiAa©
Café Engebret – Malm bor i huset ved siden av - Foto:RandiAa©
Kongens hanske - Christian IV’s berømte ord etter bybrann i 1624:
Her skal byen ligge  - Foto:RandiAa©
Og sannelig greier Kjærstad å formidle sin kjærlighet til litteraturen i denne romanen også (se min omtale av Normans område) – Han lar for eksempel Charles Dickens Bleak House få en sentral plass – alle de tre hovedpersonene har  denne Dickens-romanen, men de har ulikt forhold til den – for Malm er lesing en lidenskap og han elsker den boken, (slik er han lik John Richard i Normans område), Ine Wang er mer tørr realistisk og boken står vel nærmest urørt i hennes bokhylle – hun leser helst faglitteratur – (må innrømme at Kjærstad fikk meg til å finne frem min utgave av Bleak House som jeg leste en gang for lenge, lenge siden i studietiden, den måtte oppfriskes nå – og jeg skjønte jo hvorfor denne passet inn i Berge – Bleak House har også en rettssak som står sentralt i historien)
Konklusjon:  Berge er kanskje det mest solide arbeidet til Jan Kjærstad  - romanen er gjennomarbeidet, strukturert, fengslende, lærerik og tankevekkende – det er vanskelig å omtale den på en fyllestgjørende ”rettferdig” måte, for den inneholder så uoverkommelig mye – ikke bare i alle linjene, men også i det usagte mellom linjene – det er en viktig roman som er verd å lese.

Terningkast: 6
  
Jan Kjærstad: Berge from Bokklubben on Vimeo.

Noen andre  bloggere som har omtalt denne:
Anita i Artemisias verden
Bjørn Bakken i Bjørnebok

Rose Marie


Min omtale av Jan Kjærstad: Normans område

 

Tanker om bok - Boklansering: Lucifers fall av Jan Boris Stene - 28.02.2018

$
0
0
Jan Boris Stene signerer sin tredje kriminal-roman - Foto:RandiAa©
Tittel: Lucifers fall
Forfatter: Jan Boris Stene
Utgitt: 21.02.2018
Forlag: Vigmostad og Bjørke
240 sider
ISBN:9788241916366

Tanker om boklansering og Lucifers fall:

Da fikk Anita og jeg med oss en interessant bok-lansering igjen. Det var faktisk den tredje boken i krim-serien til Jan Boris Stene – og vi hadde bivånet alle tre lanseringene som startet i august 2015 med Nådegiveren, bok to, I djevelens klør, kom i mars 2017, og nå Lucifers fall som ble lansert 28.februar 2018.
I Jan Boris sin tredje klassiske kriminalroman fra "hjemlige" trakter - stiller vi tiden tilbake nøyaktig 100 år - bakteppet er som de to første bøkene, vår vakre by Trondheim, og hovedaktørene er fortsatt det velfungerende ”teamet” etterforsker Falkener  og hans assistent doktor Wilberg.
Lanserings-sted for romanen denne gangen var valgt restaurant Tulla Fischer (hun var gift med arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer) – sentralt i Trondheim vis a vis Vår Frue kirke. Forlaget er fortsatt Vigmostad og Bjørke, men med ny redaktør denne gangen, Marius Aronsen.

Forlagets lanserings-bilde
Anita og jeg, pluss Roar Ræstad – (forfatter av god Trondheims krim han også, og tidligere kollega av meg), slo oss ned sammen ved et bord med god utsikt til ”begivenhetene”. Litt bakgrunns-støy fra andre deler av restauranten var det i starten, men det glemte vi fort, det sjenerte oss ikke.
Jan Boris startet med å fortelle om sentrale steder og bygninger i Trondheim anno 1918 som han har flettet inn i sin kriminalroman – foran oss på bordet hadde vi fått et lite hefte med mange fine fotografier med ”før og nå” bilder. Jan Boris er god på dette med lokal-historie, så man føler seg virkelig hensatt til ”den gang da” i bøkene hans – det er et pluss som gjør ”lettfordøyelig” kriminal-litteratur interessant og meningsfylt.
Etter noe bakgrunns-informasjon og bilde-studering får vi høre litt om innholdet i denne tredje romanen – året er altså 1918 – og det virker som det er enda litt mer action i denne siste boken enn de foregående – vi møter en bestialsk morder som sprer uhygge i byen – det går ut over prominente byborgere – de blir tatt av dage på en lite hensynsfull måte. De to etterforskerne blir ledet inn i byens overklasse og prøver å finne svar på hvorfor disse groteske drapene blir begått.
Jan Boris holder seg til sin klassiske stil innen kriminallitteraturen – han er en storsamler på gamle klassikere som Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes og dr.Watson) og Agatha Christie (Miss Marple, Poirot og Hastings) vet jeg.

Bilde lånt fra WikiStrinda
Frimurerlogen og frimureri og den staselige mursteinsgården i Trondheim er også en del av settingen, andre steder som er nevnt er blant annet Telegrafen (Børsbygningen) og Tronka.
I tillegg til ”mord-historien” får vi også litt mer innblikk i Falkeners privatliv, hans forestående bryllup og hans bakgrunn – det er greit å vite litt mer om denne ganske sympatiske Falkener.
Jan Boris leste litt fra romanen og ga oss en idé om hva vi har i vente – min ”hagevenn” Øyvind har allerede lest romanen og jeg er ofte enig i hans vurderinger når det gjelder litteratur, han sendte meg denne meldingen (gjengitt med tillatelse):  

Så da ser vi frem til å studere denne nærmere – det anbefales.
Her er noen billedglimt fra lanseringen av Lucifers fall:
Redaktør Marius Aronsen bokbader Jan Boris Stene  - Foto:RandiAa©
Jan Boris Stene forteller om relevante steder i romanen sin - Foto:RandiAa©
Vi følger med i utlagt billedmateriale - Foto:RandiAa©
Jan Boris leser fra Lucifers fall - Foto:RandiAa©
Mange kjente hadde møtt opp til boklanseringen - Foto:RandiAa©

Flere bilder av Jan Boris Stenes boklanseringer i mitt Flickr-album:


Boklansering av Nådegiveren - Jan Boris Stene
Min omtale av Nådegiveren - Jan Boris Stene
Boklansering av I djevelens klør - Jan Boris Stene
Boklansering av Lucifers fall - Jan Boris Stene



Tanker om bok - Camilla Läckberg: Heksen

$
0
0
Camilla Läckberg vet å skape spenning i det tilsynelatende idylliske Fjällbacka - og det er ofte viktige, meningsfulle temaer hun tar opp i bøkene sine - samtidig får vi et innblikk i livet til ekteparet Patrik og Erica med deres tre barn. Til tross for at det er vel mye som skjer i denne hennes siste roman, og at den for noen kan føles unødig lang - så er den vel verd å lese for oss som er Camilla Läckberg fans.
Tittel: Heksen
Forfatter: Camilla Läckberg
Oversetter: Kari Bolstad
Kategori: Krim og spenning
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Original tittel: Häxan
Serier: Fjällbacka-serien
Spilletid: 23:52:24
Først utgitt: 05.10.2017
ISBN Lydfil: 9788242165442
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud

Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Gyldendal forlag, 656sider, 2017, ISBN 9788205488878

Mine tanker om Heksen:

Denne romanen av Camilla Läckberg ble presentert for meg på Gyldendals høstmøte - Forfatterne kommer 03.10.2017, og jeg lyttet/leste den i november 2017
Gyldendals katalog s.66
Den svenske forfatteren Camilla Läckbergs fulle navn er egentlig Jean Edith Camilla Läckberg Eriksson, og hun er født i 1974. Hun er født på stedet Fjällbacka i Bohuslän, der har hun også lagt settingen til sine populære kriminalromaner. Egentlig er hun utdannet siviløkonom, men forfatteryrket er vel hennes hovedgeskjeft nå. Serien hennes fra Fjällbacka har blitt veldig populær, og flere av bøkene er også filmet. Jeg har lest dem alle – og det er så absolutt ”småkoselig” krim med ekteparet Erica Falck som er forfatter og som ofte bistår politi-ektemannen Patrik Hedström å løse uhyggelige saker som foregår i nærmiljøet deres. Samtidig får vi et innblikk i deres dagligliv som familie og småbarnsforeldre – et ”koselig” avbrekk i kontrast til alvorlige tildragelser i Läckbergs krim-romaner.
Jeg har fått med meg disse bøkene - Isprinsessen var hennes første i serien, den kom på svensk i 2003, og Heksen er til nå den siste:
Storyen i Heksen er i korthet denne: Et mystisk sammentreff med to barn som forsvinner og blir funnet drept under like omstendigheter og på samme stedet. Men med et tids-spenn på tretti år. – I nåtid er vi i Fjällbacka selvsagt – Linnea er fire år når hun forsvinner og man tenker tilbake på vesle Stella som også forsvant da hun var fire år  - men det var lenge siden – to tenårings-venninner ble anklaget, og lever med dette over seg i tretti år – de ble ikke fengslet for de var for unge. Den ene av jentene dro fra Fjällbacka og har gjort karriere som filmstjerne, den andre ble i lokalsamfunnet – den feterte skuespilleren er tilfeldigvis på hjemstedet etter tretti år – de to venninnene ble skilt fra hverandre den gang (et sterkt element her er fokuset på foreldre – barn relasjonen, det fungerte godt synes jeg) – interessant blir det også å se hva som skjer når de to venninnene møtes igjen etter tretti år?
Patrik Hedström og det lokale politiet blir selvsagt satt på saken og som vanlig blir den effektive kona til Patrik ”innblandet” – de to sakene blir satt i sammenheng med hverandre og Erica var tilfeldigvis i gang med en bok om det som skjedde for tretti år siden.

Vi beveger oss ikke bare tretti år tilbake i tid i denne romanen, vi blir også tatt med til et miljø på 1600-tallet med ”hekser” og tragiske familie-hendelser – det kan kanskje føles som litt vel mye hopping i tid for enkelte lesere?
Vi presenteres også for intoleranse og utsatte kvinneskikkelser, urettferdighet og mobbing og til og med rasisme i denne romanen – det blir ganske mange ulike temaer å holde styr på.
I  lokalsamfunnet denne gangen skildrer Läckberg et mottak for syriske flyktninger og meningene blant de ”fastboende” er ikke bare positive når det gjelder dette ”fremmed-elementet”.  Det er altså ganske mye Camilla Läckberg vil ha oss med på i denne romanen, derfor er den blitt temmelig ”sidedryg” også. (656 sider) – mange navn blir det å holde styr på, og mye merkelig skjer etter hvert – det hoper seg liksom om med både det ene og det andre – det kommer også en politisk vinkling her som er sterkere hos Läckberg nå – spørsmålet om innvandring og flyktninger i det svenske samfunn – det er i hvert fall visualisert, uten at det er videre drøftet – men dette gjør ”Heksen” ganske tids-aktuell…. 
Spørsmålet er om ikke Läckberg har favnet over litt vel mye i denne romanen?
Jeg har likt godt de fleste av hennes krimromaner – spesielt fordi det er kjekt å møte igjen noen av de samme  kjente karakterene og det kjente lokal-miljøet. Men denne synes jeg var annerledes på mange måter.
Jeg merket helt fra starten av her var det mange navn å forholde seg til – og i tillegg forflytter vi oss frem og tilbake i tre ulike tids-perioder – det kan være interessant og spennende, men det kan også virke noe ustrukturert og rotete om det ikke fungerer helt – her var det litt på kanten synes jeg….
Og i tillegg griper Läckberg over så mange temaer samtidig denne gangen, at det nesten blir noe overlesset.
For å nevne noen av temaene: Relasjonen barn - foreldre, kjærlighet, mobbing, homofili, flyktninger, rasisme, fordommer, urettferdighet, dårlige oppvekst-forhold, tragiske familieskjebner, hekseprosesser i fortid og nåtid.
Alt er viktige temaer og positivt at det blir satt søkelys på i en kriminalroman, men ”alt på en gang” kan virke noe kaotisk på leseren slik at man mister fokus underveis.
Intensjonen med for eksempel å dra frem hekseprosesser rundt 1670, og ”hekseprosesser” i dagens samfunn er en god idé – og kunne alene ha vært et hoved-tema. (Jeg tenker på en amerikansk forfatter som gjorde dette på en fantastisk måte – Arthur Miller og hans The Crucible - 1953 – hvor han lager en strålende allegori på McCharthy-tiden i sin samtid og hekseprosessene i Salem på slutten av 1600-tallet)


Konklusjon: Boken var aldri kjedelig, den ga en mye å tenke på – og det små-koselige familie-livet hos  Patrik og Erica ga litt pusterom for all aktivitet som akselererte etter hvert – man får litt følelse av at dette er ”overkill” og urealistisk – at politimannen Bertil Mellberg gjør tabber, kjenner vi til – men også en del av politiarbeidet for øvrig denne gangen var noe urealistisk på enkelt områder…

Alt i alt, Heksen anbefales fordi den er spennende og fordi det alltid er hyggelig å møte igjen Camilla Läckbergs faste persongalleri – men jeg vil ikke plassere Heksen blant hennes beste….
Terningkast: svak 4 på denne
 

Andre bloggere som har omtalt denne:
Tine sin blogg
Bjørnebok

 

Tanker om bok - Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

$
0
0
Nå har jeg sammenlignet bokmål-utgaven Hjemreise, med nynorskutgaven Kvelande kjærleik - det er 24 år mellom disse to utgivelsene - og er det noen forskjell "opplevelsesmessig"? Her kommer mine tanker om det.
 

Tittel: Kvelande kjærleik
Forfatter: Elena Ferrante
ISBN: 9788252193374
Sidetall: 170
Oversetter: Kristin Sørsdal
Språk: Nynorsk
Forlag: Samlaget
Originaltittel: L'Amore Molesto fra 1992
Utgivelsesdato: 12.02.2018

(Leser-eksemplar fra Samlaget)

Mine tanker om Kvelande kjærleik:

Der kom L'Amore Molesto på nynorsk ja - første gang den kom ut på norsk var det under tittel Hjemreise og på bokmål i 1994.
Jeg var bare helt nødt til å lese denne utgaven også - alle de andre Ferrante romanene var lest på nynorsk - så denne måtte ikke gå meg hus forbi. Jeg tenkte det skulle bli interessant å sammenligne de to utgavene - bokmål i 1994 og nynorsk i 2018 - også denne i Kristin Sørsdals oversettelse.
Dette er stort sett fortellingen om Delia og hennes mor Amalia – vi hører også om en mystisk mann ved navn  Caserta som Amalia hadde et slags forhold til, og Filippo, onkelen hennes  - Delias foreldre var skilt – og i romanens tittel ligger vel noe av grunnen for skilsmissen.
Romanen åpner med beretningen om morens død – og det skjedde til og med på Delias fødselsdag – moren ble funnet nesten naken i havet – Delia har mange spørsmål hun må finne svar på etter begravelsen.  Hva skjedde i tiden før moren døde? Og kjente hun egentlig sin mor?
Mor-datter forholdet er i fokus i de fleste av Ferrantes romaner – og her finner vi det sterkt fokusert allerede i hennes debut-roman – Ferrante er god på dette med å skildre kompliserte mor-barn forhold. Også forholdet mellom Delia og moren i denne romanen viser seg å være  (har vært) ganske sammensatt, og det er først etter morens død at Delia føler sterk trang til å  ”finne” moren som hun sikkert har både elsket og hatet. Og svarene finnes kanskje i Delias barndomsby Napoli . I tilbakeblikk og erindringer  får vi glimt av et voldelig ekteskap, sjalusi og dominans, og  en mann Caserta som dukket opp – og Delia som fem-åring som føler skyld for at faren fikk vite om denne Caserta.
Her kommer kanskje Delia nærmere sin mor etter at hun er død når hun dykker inn i morens historie og morens eiendeler og prøver morens klær – og slik kommer vel minnene til henne også.
I møte med morens liv og omgivelser – onkelen Filippo, naboer, klær, og faren, henter Delia ny forståelse – som leser føler man at Ferrante tar oss med på en forunderlig reise – en reise som fører mor og datter nærmere sammen og en reise som handler om identitet og kjærlighet – ”til mor mi” er dedikasjonen i denne romanen, og det er tydelig at dette er noe ganske personlig som bygger på forfatterens egne erfaringer. Den nærhet Delia følte manglet mellom henne og moren, lengter hun etter å finne nå i minnene etter at moren er død.  Slik peker Ferrante på et viktig tema her: kommunikasjon mellom mennesker som står (eller burde stå) hverandre nær. Og at kjærlighet som ikke eksisterer i ”frihet” blir ”kvelande kjærleik” – (farens dominans og sjalusi førte til at han kastet ut både kone og barn)
Delia er den første av disse interessante kvinne-karakterene til Elena Ferrante – en kvinneskikkelse som er stolt og sterk, men som også stadig er på leting etter en slags fullbyrdelse – (slik jeg forstår det da…..)


I min omtale av bokmåls-utgaven har jeg lagt mest vekt på identitets-søken.
Her er omtalen av Hjemreise

Konklusjon: 

Ganske rart - Kvelande kjærleik og Hjemreise  er jo samme boken, L'Amore Molesto, og jeg vet ikke om det er fordi denne siste er på nynorsk og at jeg har fått dvelt litt ved innholdet ved å lese to utgaver - men Kvelande kjærleik ga meg mer som leser enn den første utgaven på bokmål - Det språklige bildet på nynorsk ble mer direkte og visualiserte bedre både personer og episoder - jeg ble nesten litt forundret over at boken virket på en måte "sterkere" på nynorsk - da er det avgjort: Ferrante gjør seg best i nynorsk språkdrakt - om man da ikke foretrekker det aller beste: å lese den på original-språket
Tittelen var også mer dekkende på nynorsk-utgaven, synes jeg.
Terningkast:5

  
Andre bloggere som har omtalt Kvelande kjærleik:

Rose-Marie
Åslaug i Min bok- og maleblogg


Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:
Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise 
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik  


Tanker om bok - Levi Henriksen: Her hos de levende

$
0
0
Levi Henriksen tar oss med på en reise - og en traumatisk gjennomgang av livet til foreldre og besteforeldre - med en spesiell hyllest til en høyt respektert og elsket far. Denne beretningen rørte meg.....
Tittel: Her hos de levende
Forfatter: Levi Henriksen
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 7:53:43
Først utgitt: 21.08.2017
ISBN Lydfil: 9788242165367
Innleser: Levi Henriksen

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget, papirutgaven er gitt ut på Gyldendal forlag 2017, 304 sider, ISBN/EAN: 9788205501331 - lest og lyttet i februar 2018. Jeg har ikke lest mye av Levi Henriksen. bare Babylon Badlands fra 2006 - det var også en reise - en roadmovie - tre kamerater reiser fra noe i Norge og på leting etter drømmer og noe annet i landet med alle muligheter: Amerika - men drømmene ble kanskje ikke helt oppfylt.

Om forfatteren: 
Wikipedia 
Levi Henriksen web-site

Mine tanker om Her hos de levende:

Denne boken hørte jeg om første gang på "Forfatterne kommer" - høstmøtet til Gyldendal i Trondheim 03.10.2017 - Levi Henriksen leste selv fra boken sin og han supplerte med gitar og sang - dermed var interessen vekket hos meg - her er bilder fra lanseringen og omtale i Gyldendals bok-katalog ss.24-25.
Levi Henriksen leser fra romanen sin - Foto:RandiAa©
Gitaristen Levi Henriksen - Foto:RandiAa©

Hovedpersonen i denne sannsynligvis langt på vei biografiske romanen foretar en reise - han tar leserne med på en traumatisk gjennomgang av livet til foreldre og besteforeldre - og mest av alt blir dette en hyllest til en høyt respektert og elsket far. 
Reisen måtte han gjøre alene - og så lykkes han kanskje med å komme ut på "den andre siden" - det blir en slags terapi for å kunne fortsette livet med sine nærmeste.
Dette er en vakker og vemodig fortelling - og veldig intens når forfatteren selv leser - og tittelen? Jeg valgte å tolke den som det var DER, hos de levende, hovedpersonen/forfatteren nå hørte hjemme - etter å ha gjort seg ferdig med "reisen" til de som ikke var blant de levende lengre.
Hva som er virkelighet og hva som er fantasi, er ikke godt å si - men denne romanen føles sterkt som en virkelighetsroman - en bekjennelse rundt hovedpersonens nærmeste opphav. Det meste av handlingen utspilles på Skogli, et fiktivt sted - som går igjen i mye av Levi Henriksens diktning - men det ligner Granli, der forfatteren selv vokste opp, et sted i nærheten av Kongsvinger.
Hovedpersonen har kommet til en stopp og et vendepunkt i livet, borte fra sin nærmeste familie søker han svar på en rekke spørsmål i det falleferdige huset som faren hans, Hermann Henriksen, egenhendig bygde (se bokens cover) – han vil være alene, og har stengt seg ute fra verden og familien,  han vil finne ut mer om sin far og hans bakgrunn og liv – han visste det handlet noe om å hoppe på ski, at det handlet om kroppsarbeid, og om den onde stefaren – men det er ikke så mye annet han vet. Etter hvert som reisen utspilles, vet han mer – han finner notater i almanakker og han har et par natur-malerier som bestefaren har malt. Men ellers er det gamle huset tomt for alt – han må fylle det med minner og bruddstykker selv - et puslespill. Forfatteren tror at det å finne ut noe mer om faren, vil gi hans eget liv noe mer, noe meningsfylt.
I denne fortellingen om levd liv tegnes  både onde og gode minner for leseren, og det i en vakker språkdrakt med melodiøse undertoner – hele romanen føltes nærmest som en lang og vemodig blues.
Gripende er også beretningen om faren og hans forhold til en voldelig, psykopatisk, ond stefar – rundt dette forholdet utspinnes det mange dramatiske episoder, noen av dem faktisk fortalt med et snev av (svart) humor også.
Faren kompenserer det vonde og lever ut mye av sine drømmer med skihopping – og sønnen, bokens hovedperson, spinner mye rundt denne skihoppingen – leter og finner og føler stolthet.
Når reisen er slutt, ser det ut til at en god del svar har utkrystallisert seg.....hvordan det hele ender, skal ikke røpes her, men jeg likte slutten og jeg likte å være med på denne "reisen" - romanen ga mening og anbefales på det varmeste.
Terningkast:5


Tanker om bok - Lisa Aisato: Snokeboka

$
0
0
Egentlig er snoking noe negativt, men i Snokeboka er det bare morsomt og utrolig vakkert - denne blir man ikke lei av å bla i om og om igjen.
Snokeboka - bakside-cover 
Tittel: Snokeboka
Forfatter: Lisa Aisato
Illustratør: Lisa Aisato
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
40 sider, 1. utgave, Bokmål
ISBN/EAN: 9788205493087
En takk til Gyldendal for lese-eksemplar

Litt om forfatteren Lisa Aisato:

Wikipedia
Aisatos web-side
NRK-video 

Mine tanker om Snokeboka:

For noen år siden skrev jeg om en utrolig vakker illustrert bok med et underfundig tema, det var  Lisa Aisatos Fugl.
I dag fikk jeg en ny bok nettopp utkommet - Lisa Aisato: Snokeboka. Fugl ble jeg kjempe-imponert over og glad i - jeg har lest den og sett på illustrasjonene utallige ganger. Hva skal jeg si om Snokeboka - lever den opp til Fugl? Svaret er "Gjett om den gjør!" og vel så det. Jeg bladde igjennom den sammen med et par venninner i dag - og vi ble nesten stumme av de vakre bildene, de spesielle fargene, alle de små detaljene, de gode, humoristiske tekstene - og så lo vi godt da vi oppdaget den snokende flua i alle bildene.
Alle vet vel betydningen av å snoke - noen har kanskje snoket litt selv også, det er ikke helt stuerent å snoke i andres saker - men i denne boken er "flue-snokingen" veldig morsom og vakkert blir det også med Lisa sine bilder.
"Barnebok" står det på forlagets side, men du verden, denne er nok for alle aldre - og den er ikke "bare" en bok, den er et kunstverk!

"Heisfolkene" - lånt illustrasjon fra boken, noe avkuttet
Vi slår følge med en liten flue bak fasaden til mange av disse "heisfolkene" - vi blir med på  "intime"og morsomme avsløringer – lik fluen på veggen, oppdager vi mange rare hemmeligheter bak fasadene. Det er spennende – og her er det mye å samtale om når man leser og ser denne praktutgaven sammen med barn. (Jeg gleder meg til å dele den med to barnebarn!).
Men pass opp – den snokende flua kan komme på besøk til både den ene og den andre – den har kanskje vært hos deg allerede og sett litt av hvert. Den var også på besøk hos Lisa, forfatteren selv, og det var nok litt flaut å få avslørt rotet i skrivestua:

  Ill. fra boken, noe avkuttet - Lisa Aisato har fått besøk av fluen
Lisa Aisato forteller at hun fikk idéen en gang hun satt på bussen og betraktet folk rundt seg, så begynte hun å spekulere litt i hva som lå bak fasadene deres - hva slags mennesker de var og om de hadde noen hemmeligheter når de var alene bak sin egen dør.
Slik begynner hun i denne boken også - En heis full av mennesker (se bildet) og fluen er med - når menneskene går hver til sitt, tar fluen en liten snoke-runde og vi får avslørt mange rare og morsomme hemmeligheter. Skal ikke røpe for mye - bare ta med noen smakebiter. 

Noen er voksen, men tyr likevel til totten og kosebamsen når ingen ser, andre utfolder seg i eksotisk dans, andre fråtser i godterier selv om det er mandag (bilde), og Siv går gjerne til legen selv om hun ikke er syk - og hjemme har hun drømme-legen på utallige fotografier (bilde):
Ill. fra boken, noe avkuttet
 - Flua observerer ukontrollert godteri-spising
Ill. fra boken, noe avkuttet - Siv er forelsket i legen sin
Mer skal ikke røpes her - men Snokeboka anbefales på det varmeste for liten og for stor - det var smart at Lisa tegnet en liten flue, så fikk hun snoke på alt som foregikk bak de høytidelige  fasadene - en bok til å bli glad av, og en bok til å le sammen om. - Terningkast:6
 
Lisa Aisato (2014) - Foto:RandiAa©
Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale



Tanker om bok - Ingar Johnsrud: Wienerbrorskapet

$
0
0
Nytt bekjent-skap for meg innen kriminal-litteraturen - mye spenning her og mange viktige temaer blir berørt - og her er det virkelig action som vil falle i smak hos mange.
 

Tittel: Wienerbrorskapet
Forfatter: Ingar Johnsrud
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Spilletid: 11:33:03
Først utgitt: 26.02.2015
ISBN Lydfil: 9788242162144
Innleser: Ivar Nergaard

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget – glimrende opplesing av Ivar Nergaard
Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2015, 446s. ISBN:9788203358937

Forfatter Ingar Johnsrud - foto fra Aschehougs side - Foto: Akam1k3

Om forfatteren:

Ingar Johnsrud er født i 1974 og er skolert innen  journalistikk og filmvitenskap. Debuten hans kom i 2015 med denne kriminalromanen, han fikk mange positive kritikker for den og de to neste bøkene i serien (Kalypso, 2016 og Korset, 2018) – oversatt til flere andre land ble de raskt også.
Vi møter de to etterforskerne Fredrik Beier og Kafa Iqbal i alle tre bøkene.

Mine tanker om Wienerbrorskapet:

Jeg er alltid nysgjerrig på «nye” krim-forfattere. Denne sommeren dumpet jeg over Ingvar Johnson, men ikke før han nå kom ut med den siste i denne serien -  Korset.
Jeg har alle tre i serien: Wienerbrorskapet, Kalypso og Korset. Men selvsagt måtte jeg begynne med den første boken. Det ble lydbok med førsteklasses innlesing av Ivar Nergaard.
Kort om handlingen i Wienerbrorskapet:
Vi møter hovedpersonen, Fredrik Beier som er en noe ustabil etterforsker etter alvorlige hendelser i livet sitt, han blir forelagt en tilsynelatende enkel forsvinnings-sak – Annette Wetre og sønnen er forsvunnet. Annette er datter av en kjent kvinnelig politiker, men har ”hoppet av” verden og blitt medlem av et  sekt-lignende samfunn – Guds Lys, de holder til på en avsidesliggende gård, Solro. Etter hvert blir ikke dette bare en enkel forsvinningssak, men det utvikler seg til noe stort og farlig. Sekten har vært utsatt for et angrep - mange er drept, og andre er forsvunnet - Fredrik sporer opp dystre hemmeligheter og skjulte laboratorier der sekten har holdt til – nå tråkles mye av handlingen tilbake i tid til andre verdenskrig, til ”farlige” brorskap, til nazisme og rase-hygiene… mer skal ikke nevnes av innholdet.
Jeg drister meg på en liten oppsummering av det jeg fant positivt og negativt i Wienerbrorskapet: Det første som slo meg da jeg startet med (lyd)boken, var at

dette ikke var noen ideell "gåbok"....og dessuten hadde den rikelig med voldelige elementer, noe jeg ikke akkurat applauderer.
Men den hadde også sine positive sider  -  Den veksler mellom fortid, 1930 årene og andre verdenskrig, og nåtid. Og binder det hele sammen ganske greit. Vi blir minnet om nazisme, om rase-ideologi og forskning på avveier - med et gufs av Mengele  og menneskehetens verste sider. Det er skildring av grusomheter både i krigstid og i fredstid. Det er spenning og det er gode karakteristikker. Forfatteren skriver lett og fengslende, et stort pluss for det. Her er det spenning og action, og det skjer mye – kanskje litt vel mye, og handlingen er innom mange viktige temaer, så som rasediskriminering, nazisme, homofili, religiøse sekter -   Uten at alle blir utfyllende behandlet. Men tankevekkende og skremmende og tildels fengslende lesing er det. 

Så over til det som ikke tiltalte meg like mye: Det voldelige er allerede nevnt - Her var mange ekle detaljer, men det har vel en funksjon i denne skrekkelige historien - noe spekulativt virker det unektelig.  Boken er også kanskje unødig lang og detaljert, til dels innfløkt, litt rotete og ustrukturert. (Derfor var det ikke særlig god "gåbok")
Men alt i alt - en spennende og innholdsrik kriminal-roman, og jeg tror jeg vil våge meg på de to neste i serien også - kanskje ikke sånn umiddelbart- tror jeg tar et avbrudd med noe "vakkert og snilt" nå.

PS. Men innholdsmessig er vel ikke dette helt på "avveier"? Det ble faktisk stiftet et selskap for rase-hygiene i Wien i 1924:Wiener Gesellschaft für Rassenpflege - kanskje kommer ideen til Wienerbrorskapet fra dette?

Terningkast en knapp:4


Tanker om bok - Lisa Aisato og Tor Åge Bringsværd: Tambar på sykehuset

$
0
0
Fantasifull, morsom, vakker og spennende er denne tiende boken om Tambar.  

Tittel: Tambar på sykehus  
Forfatter: Tor Åge Bringsværd
Illustratør: Lisa Aisato
Utgivelsesår: 2018
40 sider - 1. utgave - Bokmål
ISBN/EAN: 9788205510708
Barnebok 3-6år


Jeg hadde lese-eksemplar fra Gyldendal 

Lisa Aisato - Foto:RandiAa©
Info om Tor Åge Bringsværd
Info om Lisa Aisato  - Lisa Aisatos web-side

Mine tanker om Tanbar på sykehuset:

Bøker for de minste med både litterære og kunstneriske kvaliteter setter også vi voksne pris på.  Denne serien om Tambar er en slik ”kvalitets-serie” for barn. Serien passer for barn i alderen 3 til 6 år. Tambar selv er en aktiv og morsom liten barnehage-gutt som nå har blitt 6 år - han har spennende dager sammen de andre barna i barnehagen, men han er litt spesiell - for han er nemlig et lite troll, til og med hale har han. Men den kan han skjule om dagen når han er sammen andre "vanlige" mennesker - han kan også skjule at han har sterke troll-krefter. 
Bokens bakside-cover med bilde av de foregående 9 bøkene


Tekstene er skrevet av Tor Åge Bringsværd , de er meningsfulle og humoristiske -  illustrasjonene står Lisa Aisato for, og det betyr også kvalitet - flotte, fargerike og detaljrike er de.
Tambar blir lett venn med andre barn, og bøkene gir mange barn muligheter til å bli venn med denne morsomme oppfinnsomme ungen. I denne tiende boken er altså Tambar blitt syk, og må legges inn på "trollsykehuset", det ligger på fjellet i Rondane - det er noe med halsvonde, og det må en liten operasjon til. Her er noen smakebiter fra boken:

Tambar på sykehuset med halsonde
Tambar har fått en venn Pontipus - og får også besøk av journalister
Tambar har besøk av journalister - litt mystisk den journalist-damen
Her er et tema som ufarliggjør dette med å komme på sykehus - vi møter snille leger og sykepleiere, til og med journalister kommer til han og intervjuer han om hvordan det er å være på sykehus - det skjer veldig mye spennende som jeg ikke skal røpe her - mobilen til Tambar blir borte også, og en god venn i katten Pontipus har han fått - og det blir flere dyr vi møter i denne Tambar-boken - mer skal ikke røpes - jeg gleder meg i hvert fall til å lese og se denne sammen mitt yngste barnebarn - det blir kjekt.
Terningkast: 5

Et lite videoklipp om Tambar-bøkene:

Lisa Aisato - Fugl - min omtale
Lisa Aisato - Snokeboka - min omtale

Lisa Aisato - Tambar på sykehuset - min omtale

Tanker om bok - Boklansering: Ravnens time av Roar Ræstad

$
0
0

Boklansering av Ravnens time - Tanker om bok:

Her kommer tredje bok med hovedpersonen statspolitibetjent Gabriel Navarseth - det skal bli spennende å følge han videre - nå er vi kommet til sommeren 1943 og det har nettopp vært et større luftangrep mot Trondheim - Det var tyskernes ubåtanlegg på Dora, Nyhavna som var målet for de allierte 24.juli 1943 der 41 B-17 kom inn over Dora og slapp til sammen 316 bomber. Navarseth har visst viklet seg enda lengre inn i dobbelt-rollen sin - den mellom norsk politi og Gestapo. Parallelt med krigsbegivenhetenes realisme, følger vi den fiktive kriminal-historien som Roar Ræstad så suverent spinner på i disse bøkene. I denne tredje romanen er det drapene på en tysk marineoffiser og den unge NS-kjæresten hans som er "krim-historien"
Roar Ræstad behersker på en vellykket måte å kombinere en spennende kriminalsak, en historisk epoke og lokal-miljø-skildring. Sovende hunder, den første med Gabriel Navarseth som kom i 2014 var en sterk debut. (Min omtale av Sovende hunder)
Elven var bok to og den var enda bedre – nå har jeg foreløpig bare rukket å bla litt i denne tredje boken, Ravnens time – og jeg konstaterer at dette blir bare bedre og bedre.
Det er alltid spennende med en god kriminal-roman, men det er et ekstra pluss når man  får en meningsfull historie på kjøpet, og kanskje noe lærdom også.
Når settingen er Trondheim og tiden er andre verdenskrig  - og man selv er født og oppvokst i Trondheim, føles lesingen av Roar Ræstads krim-serie ganske relevant – og Gabriel Navarseth har blitt en ”likandes” hovedperson – jeg håper da det går bra med han i fortsettelsen.

Her er noen bilde-glimt fra lanseringen:
Boken kommer fra Vigmostad - Bjørke - iPhone-foto:RandiAa©
Min faste litteratur-venninne Anita har sikret seg boken
iPhone-foto:RandiAa©
Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen
og Endre skal snart synge - Foto:RandiAa©
Stemning inne og stemning fra det åpne vinduet på Antikvariatet
Foto:RandiAa©
Roar leser og bokbader er redaktør Marius Aronsen -
Foto:RandiAa©
Det var mange som hadde funnet veien til bok-lanseringen på Antikvariatet, Bakklandet -  stemningen var høy, Salgs- og markedssjef Kjetil Sundet ønsket velkommen - Endre Wright Skogrand, kollega fra Strinda Videregående skole sang, med musikkakkompagnement av Helge Basmo - valg av sanger og musikk var et godt valg for å skape stemning rundt tidsepoke og begivenheter.
Roar leste innledningen til boken sin, (Trondheim, 24.juli 1943) - vi går rett inn i de spennende begivenhetene. Så var det et interessant og humørfylt bokbad med redaktør Marius Aronsen - der Roar forteller at det hele kom i gang og at han hadde "alt klart" etter en inspirerende skitur i Estenstadmarka - Yess -

Og takk for en fin kveld med boklansering på Antikvariatet.
Tankene mine da jeg vandret hjem og passerte festningen i den vakre sommerkvelden: Dette blir spennende lesing for mange når høst-kveldene snart nærmer seg. 
Kristiansten festning i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©
På festnings-muren i kvelds-sol -
Foto:RandiAa©
Sovende hunder - min omtale
Sovende hunder - boklansering-referat
Ravnens time - boklansering-referat
Ravnens time - Anitas referat boklansering



Tanker om bok - Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk

$
0
0
Ser ut til at det finnes hekser nå-til-dags også - overraskelser på løpende bånd i denne - en kreativ sjonglering mellom tre hendelses-tidspunkt (2016, 1997, 2009) skaper et interessant perspektiv - og selvsagt er Odd Singsaker med, og en herlig Trondheims-bakgrunn er alltid et pluss i Jørgen Brekkes kriminalromaner.
Tittel: Avgrunnsblikk
Forfatter: Jørgen Brekke
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 316
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282059725
Jeg leste en ”tidligutgivelse” fra forlaget i august 2017 

Om forfatteren:
Se forlagets side.

Jørgen Brekke leser fra Avgrunnsblikk - Foto:RandiAa©
Jørgen Brekkes bøker pr.april 2018 – seks av bøkene er med den sympatiske helten Odd Singsaker, og selvsagt er byen hans Trondheim
Nådens omkrets – kriminalroman med Odd Singsaker - 2011
Drømmeløs – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2012
Menneskets natur – kriminalroman med Odd Singsaker - 2013
Doktor Fredrikis kabinett – kriminalroman - 2014
Paradisplaneten – kriminalroman med Odd Singsaker - 2016
Akademiet: Oppdrag Mars 1) – ungdomsroman - 2016
Avgrunnsblikk – kriminalroman med Odd Singsaker  - 2017
Reisen: Oppdrag Mars 2) – ungdomsroman - 2017
Alle kan drepe - kriminalroman med Odd Singsaker 2018

Mine tanker om Avgrunnsblikk:

Det hender så altfor ofte ofte at en del bokomtale-notater blir avglemt - jeg leser nok flere bøker enn jeg rekker å omtale, det er en god stund siden jeg leste denne (august 2017) - men når kladd-notatene på en forlengst lest anbefalelses-verdig bok dukker opp, gir det en fin anledning til en rask repetisjon. Skal ikke røpe så mye av selve handlingsforløpet, men her kommer en liten skissering av settingen i Avgrunnsblikk.
Vi veksler mellom tre tidsperioder i året 2016 er Odd Singsaker og hans Felicia på en etterlengtet tur til en hytte de har leid i Femundsmarka – men feriedagene blir alt annet enn romantiske – de blir møtt av en kvinnekropp hengende fra taket i hytta – og Singsaker blir minnet om en sak fra 2009 som han ikke helt fikk avsluttet, (han havnet på sykehuset selv med en hjerneoperasjon) – i hytta ble han nå møtt med liket av henne som en gang var gift med den drepte professor  Bjørn Sauvage – det var i Trondheim, og Fredrikke Nilsen ble funnet i leiligheten til professoren, ung studine den gang, og wicca-heks med kniv i hånden. Hadde hun drept Sauvage, veilederen sin? Eller var det rett mann som ble fengslet for mordet?
Vi opplever også en annen besynderlig hendelse i Trondheim, det er i året 1997 – en 11 årig jente betror sine dystre hemmeligheter til Skyggenes bok, dagboken sin – hun har greid å ta livet av sin far med sovepiller – men det forblir hennes hemmelighet.
Rundt hendelsene i Trondheim 2009 dras leseren inn i et nokså vilt liv med et miljø rundt wicca-bevegelsen og de to kvinnene Vera og Fredrikke er sentrale her.
Odd Singsaker tar fatt på denne saken på ny i 2016 – og her kommer overraskelsene på rekke og rad. Mystisisme og uhygge preger romanen, stemningen er virkelig dyster og skremmende.
Wicca-kulturen og de to ”heksene” som står sentralt i handlingen her forener gamle myter og hekse-kunster med moderne ondskap og utagering. Jørgen Brekke legger ofte frem litt bisarre og spesielle fascinasjoner – og her har han avslørt litt av denne wicca-kulturen  - sant å si må jeg innrømme at fascinasjonen smitter litt over på leseren – ritualene i Brennebukta la et uhyggelig skjær over ”mitt” sommerens badested fra gamle dager. Og det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i dette - han har til og med selv sett en slik hekse-seremoni i Brennebukta - og historien om "heksen" Finn-Kirsten har også fått sin plass i boken. (Min omtale)
Med Jørgen Brekke er det ofte litt mer enn A4 format som kommer til syne – han har sansen for det litt aparte….det skaper variasjon og kulør i det uniforme.
Og hvordan utspinner kriminalgåten seg her – og hva er løsningen? Det skal ikke røpes - den er litt finurlig, og ikke så helt rett frem – men faktisk: jeg likte den. Ringen ble liksom sluttet, fra den litt mystiske begynnelsen med et barn som dreper sin "slemme" far. Vi fikk merke gjennom lesingen at saker og ting og personer ikke alltid er slik  de fortoner seg på overflaten – det ble en interessant oppnøsting på slutten av denne - her fikk man løsning med mange aha-opplevelser. Realistisk? Tja....slikt kan vel skje. Og tittelen passet godt til innholdet
Den henspeiler til Nietzsches filosofi og dystre ord hvor "budskapet" sier noe slikt som at det å sloss mot uhyrer kan gjøre en til et uhyre selv - og stirrer man lenge nok ned i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake på en selv – ja, slik var det både symbolsk og bokstavelig talt i Avgrunnsblikk.
En anbefalt spenningsroman som går i ”dybden” og gir en noe å tenke på.
Terningkast 5
 

Foto:RandiAa©
 I Jørgen Brekkes romaner finner jeg ofte gjenkjenning av "mine steder" - Her fra Tyholt: Blussuvollsbakken. Kvilhaugen. Tyholt tårnet. Strinda Videregående skole. 

Mer om noen av Jørgen Brekkes bøker - mine omtaler:

Avgrunnsblikk - Boklansering Litteraturhuset
Avgrunnsblikk - Boklansering Bakklandet Skydsstation
Avgrunnsblikk - Min omtale
Paradisplaneten - Boklansering
Doktor Fredrikis kabinett - Min omtale
Alle kan dø - Boklansering - noen bilder
 

Tanker om bok - Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke - Litteraturhuset i Trondheim

$
0
0
Simon Stranger leser fra boken sin - Foto:RandiAa©
Bok-begivenhet i kveld - Simon Stranger - Leksikon om lys og mørke i Litteraturhuset - Trondheim -
Når man har vokst opp i Trondheim blir dette historiske stoffet ekstra nært. Og det var utrolig mange som hadde møtt opp for å høre Simon Stranger snakke om den halv-dokumentariske romanen sin. Litteraturhusets leder, Trond Åm kom med kloke innspill i samtalen. Selv om emnet var dystert og alvorlig, var samtalen både varm og humoristisk - men forfatteren selv fortalte med tårer i øynene om hvordan denne boken ble til - fra A til Å.

(Mer om boken fra Aschehoug forlag).
 
Her er noen bilder fra arrangementet: 
Full sal - Foto:RandiAa©
Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
- Foto:RandiAa©
Simon Stranger  - forberedelser - Foto:RandiAa©
Simon Stranger og Trond Åm - forberedelser
  Foto:RandiAa©

Simon Stranger og Trond Åm - boksamtale
Foto:RandiAa©

Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©
Simon Stranger leser fra boken sin- Foto:RandiAa©

Nærmere omtale av boken kommer når den er lest.  Jeg har tidligere lest en ungdomsbok av Simon Stranger: De som ikke finnes - Min omtale av den


Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Verden som var min - Nittitallet

$
0
0
Ved veis ende av Nittitallet føltes det nesten som en maraton-leser-race. Du verden! Her fikk man være med på mye, det ble en berikelse.
Tittel: Verden som var min. Nittitallet
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 765
ISBN: 9788203362491

Lesereksemplar fra forlaget og jeg brukte også lydfil fra LBF Spilletid: 27:24:43, utgitt: 27.07.2018, innleser: Anders Ribu


Foto fra Forlagets side av Frøydis Urbye
Om forfatteren se Aschehougs web-side

Mine tanker om Verden som var min. Nittitallet:

Sammendrag på bokens cover
Så våget jeg å gå løs på Nittitallet også - kunne jo ikke stoppe når både Sekstitallet, Syttitallet og Åttitallet var tilbakelagt og man ventet bare på fortsettelsen av dette Bjørnstad-storverket. Men sannelig - jeg synes denne er så nær i tid og så omfattende, at den er vanskeligere å omtale enn de foregående - den ga meg så mye å tenke over - det tar lang tid å "fordøye" den.
På nittitallet nærmer Ketil Bjørnstad seg en ”middelaldrende” mann – og i tråd med det, preges innholdet i denne fjerde boken i serien av en mer moden manns betraktninger – ja, faktisk, slik følte jeg det. Og så blir tilværelsen ganske stabil, tross alle reiser, med en ressurssterk C-kvinne i den nye Oslo-tilværelsen.
Men reiser er det ekstra mange av på Nittitallet – det er konserter og turneer med flere kjente artister og det er bok-konferanser i flere land. Og så blir Nittitallet også sannhetens og ærlighetens ti-år – i hvert fall understreker forfatteren det selv – at nå er det slutt på løgnene (hva nå de var….)
Nittitallet er også fornyelsens ti-år på mange måter. Bjørnstad trer inn i data-alderen, om enn kanskje litt motvillig i starten – men han går for både mobil-telefon og nettforbindelse og et mer moderne tekst-behandlings- program enn Word Perfect (tenk der mimret jeg selv over min avskjed med Word Perfect og DOS)

Fotball-VM (med litt forviklinger) og EU kamp er heller ikke glemt – Bjørnstad greier også på en bemerkelsesverdig måte å balansere mellom det helt private og det åpne offentlige – åpenhet til tross, han sårer neppe hverken sine nærmeste eller andre personligheter som boken omhandler. (Jeg har ikke gjort en opptelling av person-galleri, men jeg må innrømme at det er enormt!) – Han kjenner mange mennesker og han skriver om de fleste med varme og kjærlighet – og akkurat det skaper en fin atmosfære i boken.

Nittitallet er på høyde med de foregående ti-år - utrolig – at Bjørnstad greier å holde prestasjonen på topp i dette ti-året også. Litt av en bragd – og faktisk litt av en bragd av leserne også – det er enormt mye vi blir tatt med på. Det blir ganske overveldende, breathtaking - for å bruke et engelsk uttrykk (finner ikke et dekkende norsk som passer her)

Noe av det mest positive i denne serien er for meg gjenkjennelsen – her er det steder jeg har vært på selv, bøker jeg har lest, musikk jeg er glad i, og politiske begivenheter jeg har engasjert meg i.
Noe innholds-referat skal jeg ikke begi meg ut på, bare nevne noen spredte begivenheter: Jeg følte faktisk at jeg lærte mye om en musikk-verden jeg ikke har vært særlig ekspert på – da tenker jeg på den mer populistiske musikksjangeren. (Den klassiske sjangeren er heldigvis fortsatt representert i Nittitallet)
En annen begivenhet vi følger opp i dette ti-året er Arne Treholt-saken, hans nye ”kjærlightsliv” som fikk en brå slutt og hans løslatelse.

I Bjørnstads eget liv begynner et nytt kapittel når livet med Den andre på Sandøya får en vemodig slutt etter 16 år der og livet med C begynner i Oslo – et liv som fylles med nye begivenheter, mange reiser og mange nye mennesker. Og så er det gripende skildringer av nære venner som går bort - Nittitallet byr på det meste av gleder og sorger slik livet er fylt med for de fleste - men Bjørnstad er flinkere enn de fleste til å sette ord på livets store og små begivenheter - han skriver slik at det berører leseren både til smil, latter og tårer. Forfatteren selv berøres av det meste som skjer i hans lille verden og den store verden, han engasjerer seg følelsesmessig - og han formidler følelser til leseren - for eksempel i Treholt-saken og i skildringen av attentatet på forlegger William Nygaard og det som skjedde i etterkant av dette.
Bjørnstad makter å skrive som en  romantiker i all nittitallets realisme og harde virkelighet - hovedpersonen selv er blitt enda mer verdensvant og selvsikker. I beskrivelsene av steder og personer og begivenheter  tar han leseren med inn i denne ”hans verden" -  jeg opplevde for eksempel New York på nytt , følte atmosfæren der - jeg gjenopplevde mitt eget opphold i slummen i Calcutta gjennom hans skildringer av møtet med India.
Bjørnstad gir oss mye om det meste i dette ti-året, og alt blir veldig nært for leseren – det føles som en slags dagbok-roman som forfatteren generøst deler med oss.
Noen vil kanskje føle dette som et slags fråtseri i kjendiser og ”events” – det blir veldig  mange navn å forholde seg til - noen ganger føles det nesten på kanten til oppramsing og kjedsommelighet. Det kunne med fordel vært litt færre navn - litt færre detaljer og litt færre sider – det ville ha vært til det positive for mange lesere - men for all det, det er mange høydepunkter - og noen "daler" innimellom - mange ulykker blir vi påminnet også – Bjørnstad er ekspert på å grave frem alt som finnes av triste katastrofer i hvert ti-år, spesielt fly-ulykker.
Leseopplevelsen ble en reise i Nittitallet, samtidig som vi blir med på mange geografiske interessante reiser.


Konklusjon:
Ved veis ende av Nittitallet føltes det nesten som en maraton-leser-race. Du verden! Her fikk man være med på mye, det ble en berikelse. En detaljert Ketil Bjørnstad dagbok-roman som avslører det meste – og det meste ER interessant, men noe kunne man kanskje ha vært foruten - Nittitallet er høyst anbefalelsesverdig, høyst velformulert språklig - og innholdsmessig rekker den ikke å bli kjedelig til tross for 766 sider
Terningkast: 5



Mine omtaler av noen Ketil Bjørnstad verk:

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 10.09.2018

$
0
0
Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt - Foto:RandiAa©
Så er vi i gang med de inspirerende forlags-høst-bok møtene, eller festene kan man nesten kalle det - for det er virkelig fest over høstens boklanseringer. Først ute var Kagge forlag - Byscenen i Trondheim.
Vi fikk en variert billed-kavalkade som viste stort mangfold - Mye alvor. Mye lærerikt og også mye morsomt. Noe for barn og noe for mat- eller vinelskere. Her er et lite innblikk.Tuva Ørbeck Sørheim og Bjørn Fredrik Drangsholt ledet oss gjennom presentasjonene og deilig mat og drikke ble vi traktert også.
Her er et lite innblikk i det vi fikk høre om. Bok om hjernen og bok om ungdomsopprør, bok om rock og hvordan bli bedre på jobb - og åstedsgransking høres også spennende ut, vi følger kriminaltekniker Håvard H. Arntzen jakt på sannheten, Hege Duckert forteller oss om "Summen av små ting" som også blir en historie-fortelling om Norge.Sylvi Listhaug kommer med bok om "Der andre tier"
Snøsøsteren med tekst av Maja Lunde og illustrasjonene til Lisa Aisato kan jeg ikke gå glipp av
Og Ruth Lillegraven begir seg ut i nytt terreng med spennende krimbok som hun kanskje vil følge opp med bok 2 og 3 også.
En folkelig bok om Munch har Øystein Ustvedt skrevet. Petter Mejlænder har skrevet Pushwagner-biografi - visstnok den første sådan - og Are Kalvø må ha skrevet en utrolig morsom hyttebok - Hyttebok fra helvete - i hvert fall hørtes et slik ut da han fortalte om den.
Jeg fant mange bøker her som jeg føler jeg "må" lese, for eksempel Hjertet ditt av Jonas Skogestad og Huden er guden av Jon Anders Halvorsen, og Sterk hjerne med aktiv kropp av Ole Petter Hjelle .....jeg skal ikke referere alt spennende vi fikk vite på denne bok-kvelden, men det anbefales å bla i denne katalogen:

Her kommer noen foto-glimt fra kveldens begivenheter:
Tuva Sørheim og Maja Lunde - Foto:RandiAa©
Maja Lunde og Snøsøsteren - Foto:RandiAa©
Han som skrev Den underjordiske jernbanen
Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©
Tuva Sørheim og Ruth Lillegraven - Foto:RandiAa©
Spennende kokebøker også - Foto:RandiAa©
Hege Duckert med Summen av små ting - Foto:RandiAa©
Ja, vi elsker av Ken André Ottesen - veldig morsom - Foto:RandiAa©
Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©
Odd Karsten Tveit om Trygve Lie - Foto:RandiAa©
Are Kalvø med morsom hyttebok - Foto:RandiAa©
Hjertet ditt av Jonas Skogestad - Foto:RandiAa©
...også Loddtrekning med fine premier - Foto:RandiAa©
Boken om Bettan annonseres - Foto:RandiAa©
Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©
Arnhild Skre og Elisabeth Andreassen har samarbeidet - Foto:RandiAa©
Og bok-nett fikk man med hjem- Foto:RandiAa©
Det hele ble avsluttet med boken om Bettan, skrevet av henne selv - Elisabeth Andreassen og Arnhild Skre - og Bettan sang en utrolig vakker sang helt uten musikk til - A cappella.
Takk til Kagge Forlag for en innholdsrik bokkveld.

Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016 

Kagge Forlag inviterer høst 2018 


Kapittel 18 - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet - 19. - 23. september 2018

$
0
0
Utenfor Sølvberget - Foto:RandiAa©
Tiden er inne for et nytt Kapittel på Sølvberget i Stavanger - vi er kommet til det 18. i rekken. Dette er en av Norges viktigste Litteratur-festivaler - hvert år med sitt tema og motto. I år er temaet Samhald (og det synes jeg er et godt valg - for Samhald kan omfatte så mangt - dette blir spennende)
Jeg har vært på flere Kapittel-festivaler tidligere og kan bare fastslå at her er det mye kultur, litteratur, inspirasjon og kunnskap å hente.
Programmet i år ser slik ut.

Jeg skal prøve å få med meg så mye som mulig - det er ikke lett å plukke ut ett arrangement fremfor alle andre, men jeg gjør det likevel - Jeg ser frem til det meste på Kapittel dette året også - ikke minst Niels F. Dahl i samtale med Rune Christiansen. (En annen forfatter jeg har stor respekt for)
Mor om natten har jeg lest for lengst. (Min omtale).
Jeg likte også spesielt godt den første boken jeg leste av Niels Fredrik Dahl  - På vei til en venn.

Her har jeg laget  en oversikt og nærmere info om den "erfaringen" jeg har med Kapittel

Mine referater fra to av Kapittel festivalene jeg har vært på:

Kapittel10
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 10 -  Del V  
Kapittel11
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 Del I
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del II 
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del III
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del IV  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del V  
  • Stavanger Litteratur-festival Kapittel 11 -  Del VI

 Mine foto-album Flickr fra Kapittel 10 og Kapittel 11:

Tanker om bok - Niels Fredrik Dahl: Mor om natten - presenteres også på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger - 19. - 23. september 2018

$
0
0
Mor om natten av Niels Fredrik Dahl ble jeg minnet på igjen nå da jeg ser den er tatt med i programmet på Kapittel 18 - Litteraturfestivalen i Stavanger. Motto for årets festival er "Samhald" - og hva passer ikke bedre inn under det begrepet enn forholdet mellom mor og sønn......
Tittel: Mor om natten
Forfatter: Niels Fredrik Dahl
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Forlag: Oktober
Språk: Bokmål
ISBN:9788249505913
Sider:225
Jeg brukte lydfil fra LBF - innsiktsfullt innlest av Øystein Røger, ISBN 9788242166586
og lesereksemplar fra Oktober forlag - boken ble lest og lyttet i desember 2017
 

Bildet fra Oktober forlags side - Foto:Baard Henriksen
Litt om forfatteren

Mine tanker om Mor om natten:

Kort om innholdet: En sønn har fått morens dagbok en gang på hennes gamle dager – etter morens død vil han helst glemme det hele, og det tar lang tid før han åpner denne dagboken. En nattbok kalte hun det, det var da hun ”levde” – om natten. Gjennom dagboken konfronteres "han" både med eget liv og morens liv - og forholdet mellom dem.        
Og dagboken gir et bilde både av moren og av sønnen – to mennesker som er nært i slekt, men likevel ganske separate. Ulike på mange måter, men også med mange felles trekk – ensomhet og engstelse og mangel på tilhørighet er en felles arv de har. 
Kan dagboken føre dem nærmere? Niels Fredrik Dahl får oss til å se at det er tungt å bli konfrontert med eget liv, eller ens nærmestes liv - og i tillegg måtte innse at relasjoner har sviktet - det er lett å ty til escapisme da, for eksempel gjennom alkohol.
Ved glimtene inn i morens liv og hennes verden, finner han også ut noe om seg selv – vi får etter hvert forståelse av at, fjernhet til tross, det er også binding og kjærlighet mellom mor og sønn – kanskje hadde man ønsket at forholdet og oppveksten hadde vært annerledes, men det er nå en gang denne moren man har fått – og dette familielivet man har hatt. Å holde avstand er også en måte å beskytte seg selv på – nærhet kan være farlig, kommer man for nær et annet menneske, blir det ekstra vondt om man blir sviktet – det er noe mange barn intuitivt vet – slik har vel sønnen her også holdt en beskyttende avstand til moren gjennom oppveksten. (Tankene mine gikk litt til den gripende fortellingen i Dahls roman På vei til en venn – her så man de ytterste konsekvensene av et barns ensomhet)
Niels Fredrik Dahl kan skrive vakkert om slikt. Tittelen "Mor om natten" fører tankene til leseren til den melankolske og litt mørke siden av livene våre – men denne siden hører med den også….
Og så ensomheten da – du verden, dette har Dahl fått frem gripende sterkt i denne romanen – moren hadde vært ensom, sønnen er ensom – og så blir dette noe helt allmenngyldig – vi er i bunn og grunn ensomme alle sammen, uansett hvor mange mennesker og slektninger man har rundt seg. Og hva gjør man så med denne ensomheten? Mange prøver nok å bøte på den gjennom rusavhengighet – og i Mor om natten handler det også om alkoholavhengighet (tenk at det kunne skildres på en nesten vakker måte, som leseren nærmest føler på kroppen….)
Og angsten som moren gikk med, som også sønnen følte sterkt – det følte jeg rett og slett som en beskrivelse av vår alles eksistensielle angst. 

Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Den mangel på nærhetsom det hadde vært mellom mor og sønn, synes jeg på mange måter det ble bøtet på gjennom sønnens samvittighetsfulle nærvær hos moren i hennes siste tid. Vakkert skildret det også!
Niels Fredrik Dahl har skrevet flere innsiktsfulle diktbøker – og denne litt sorgtunge, kloke romanen bærer preg av poetens korte, slagkraftige form.


Konklusjon:


Man lurer på om man skal lese denne boken som en vanlig roman eller et bekjennelses-skrift - Jeg syntes det var en fin kombinasjon av begge deler.
I utgangspunktet visste ikke hovedpersonen hvem han var, eller hvem denne moren var - men etter hvert følte jeg at han fant litt ut av det, og at han, om enn uvillig, følte noe slektskap med moren.
Og moren dør - og det blir "slekters gang" - det handlet om å leve, det handlet om å dø - og det handler om å "finne seg selv".
Det handlet om en søken etter nærhet, og en erkjennelse av at livet innebærer ensomhet - vi lever alene, vi dør alene. (Selv om det er mennesker rundt oss).
Videre skjønner vi at en etterlatt dagbok ikke kan gi et bilde av et helt liv, den gir bare fragmenter - men så kan den som leser dagboken tolke sitt bilde inn i den.
Man forsøker ofte å finne svar i livet, men må slå seg til ro med at det som oftest ikke er mulig å finne svar fullt ut.
Dette var en  god og innsiktsfull psykologisk roman  - melankolsk og alvorlig, men på samme tid lys og optimistisk - det virker som om sønnen/forfatteren har skrevet seg igjennom noe vanskelig og har kommet styrket og klokere igjennom det
Terningkast:5


Anita i Artemisias verden har også omtalt denne.


Mine omtaler av noen av bøkene til Niels Fredrik Dahl:
Vi har aldri vært her før - 2011
Dette er et stille sted - 2017
Mor om natten - 2017




Tanker om bok - Cappelen Damm inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Scandic Nidelven - 24.09.2018

$
0
0
Beate Bille, Else Kåss Furuseth, Knut Gørvell og Cecilie Nessheim - Foto:RandiAa©
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Høsten er her - Tid for bok - Foto:RandiAa©
Regn og sterke vindkast, en paraply som vrengte seg og ble etterlatt i en søppel-bøtte - høstfølelsen var der plutselig - godt er det at om ikke høsten er en årstid å se frem til - så er i hvertfall alle spennende bøkene som forlagene gir ut på denne tiden, alltid et lyspunkt i høstmørket. Og Anita og jeg var der selvsagt.
Kvelden med Cappelen Damm forlag ble lang og innholdsrik - vi startet med å fylle bordet vårt med fat fulle av de lekreste retter - godt drikke hadde vi i glassene våre også - så der var vi klare for å høre Cecilie Nessheim, Beate Bille og Knut Gørvell fra forlaget underholde oss med bilder og forlokkende introduksjoner av et utvalg bøker fra høstens store katalog - 292 sider. (Bla i katalogen her) - I tillegg møtte vi noen av forfatterne også.

Og her kommer en liten billed-kavalkade fra meg, med knappe tekster - et lite glimt inn i Cappelen Damms inspirerende bok-kveld - uten å yte full rettferdighet hverken til katalogen eller den innholdsrike kvelden:
Jeg fascineres av trær - nysgjerrig på denne - iPhone-Foto:RandiAa©
Mye spennende innen kriminallitteraturen ble presentert - passer bra i mørke høstkvelder - her kommer et knippe:
Jeg har lest de fleste "Lars Kepler"-bøkene - Lazarus er den siste -
iPhone-Foto:RandiAa©

Fra Cappelen Damm katalogen
Hans Olav Lahlum er produktiv med krim-bøker - Foto:RandiAa©
Malin går i sin fars fotspor - regner med dette er god krim - 
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Indridasons tjuende krim dette - mange priser har han fått - 
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Niklas Natt och Dag - en lovende debutant - 
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Her kommer noen interessante titler scannet fra katalogen:
Else Kåss Furuseth var på scenen - hun har valgt å bruke sin sprudlende humor på tunge ting i livet - og det fungerer
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Å bli seg selv, det kan jo være bra - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Mindfulness for barn - Noe nytt? - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Har vi egentlig en fri vilje? - Walden II - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Bøker om helse og kosthold er alltid populære - 
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Bøker om helse kan det aldri bli for mange av - 
Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Populært med hundebøker - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Harari har interessante tanker å komme med - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Spenning for ungdom - Lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Michael Stilson fra Trondheim med god fotball-roman for ungdom - Foto:RandiAa©
Bringsværd med spennende bok om Marco Polos tjener Pietro - Foto:RandiAa©
Regner med denne er god - Det var hans "Gutten i den stripete pysjamasen" i hvert fallFoto:RandiAa©
Denne ser riktig feelgood ut ja -lysbilde fra Cappelen Damm - Foto:RandiAa©
Still going strong - Willoch har alltid noe fornuftig å komme med - Foto:RandiAa©
Märtha Louise og E. Nordeng - Sensitive barn - Foto:RandiAa©
Karin Fossum er en favoritt - Hviskeren var topp - Foto:RandiAa©
Denne av Randulf Valle er jeg nysgjerrig på - Foto:RandiAa©
Jeg har lest det meste av Vigdis Hjort og vil nok lese denne også - Foto:RandiAa©

Flickr-album med bildene fra kvelden
Takk til Cappelen Damm for en givende kveld med bøker

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Skogen den grøne - Dikt for barn

$
0
0
Arrangert cover-bilde - Foto:RandiAa©
I skogen den grøne av Ruth Lillegraven er det naturopplevelser for store og små - en vakker liten diktsamling med fargerike og spennende illustrasjoner av Mari Kanstad Johnsen
Tittel: Skogen den grøne
Forfatter: Ruth Lillegraven
Språk: nynorsk
Illustrasjoner: Mari Kanstad Johnsen
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252196870
Dikt for barn
Antall sider: 62


Foto fra Samlagets side - Foto:Agnete Brun
Høsten har visst satt inn her nå – i dag var det riktig ruskete å jogge trim-turen min - men så var jeg innom postkontoret og hentet et lite høstlig lyspunkt: En ny diktsamling av Ruth Lillegraven – for barn denne – og jeg har ikke lest noen av hennes barnebøker før.  Jeg leste Urd da vi nominerte den til Bokbloggerprisen, Åpen klasse i 2014 (Den fikk hun også Brageprisen for) – og jeg har også lest diktsamlingen Manilahallen. Ruth Lillegraven debuterte med Store stygge dikt i 2005. Hun kommer fra Hardanger og bruker den vakre dialekten derfra i sine bøker – nynorsk altså. (Nå har hun også debutert med sin første kriminal-roman, Alt er mitt, kommer tilbake til den senere)
Høst - Foto:RandiAa©

Mine tanker om Skogen den grøne:

Det første som gledet meg ved denne er rett og slett gleden over naturen – å lese disse diktene sammen med barn vil gi mange fine naturopplevelser.
Det innledende diktet på s.4/5 leder oss rett og slett inn i boken og inn i Lillegravens prising av naturen:


Her møter barna naturen på en fin måte – og blir de lei av lekser og foreldre og bakgården og mye annet i hverdagen (som det står i diktet Noko nytt), kan de ta en tur i skogen og finne ”konglevenner” – i diktene om Skogen hører vi også om orm og årstidene om "Alt som hoppar", om sommerfugler og mauren.
Her er noen talende titler på natur-diktene: Haust. Alt som hoppar. Spor. Årstidene. På villspor. Tjernet. Skodda. Lav. Storm. Skiftande vêr - og mye annet forunderlig og spennende....
Vi hører ikke bare om det levende og det lyse, men døden er også en del av livet og naturen:
Død –
ein død sau
ligg ved stien
………..
kanskje går det slik
med alt som lever


Her ligger det til rette for både miljøbevissthet og omtanke for naturen, og ikke minst glede over poesi og vakkert språk – det er barnelitteratur med mening.
Dette var bare et lite glimt inn i denne vakre, lille diktboken – den vil kanskje etterlate undring både hos voksne og barn - den ga i hvert fall meg både glede og naturopplevelse
Terningkast: 5
 

Mine omtaler:
Urd - Ruth Lillegraven - dikt
Manilahallen - Ruth Lillegraven - dikt
Skogen den grøne - Ruth Lille graven 



Tanker om bok - Gunnar Staalesen: Utenfor er hundene

$
0
0
Gunnar Staalesen skriver kriminalromaner som "passer" meg - de er moderate når det gjelder voldelige beskrivelser og detaljer, likevel er det mer enn nok spenning og temaene er alltid viktige og meningsfulle.
 

Tittel: Utenfor er hundene
Forfatter: Gunnar Staalesen
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2018
ISBN: 13 9788205517011
Språk: Bokmål
Serie: Varg Veum
Antall sider: 320
Jeg brukte papirutgaven fra Gyldendal og lydfil fra Lydbokforlaget -  ISBN:9788242168290 lest av Bjørn Willberg Andersen, spilletid 9:36:56, utgitt 2018


Gunnar Staalesen - fota av Helge Skodvin - fra Gyldendals side
Om forfatteren på forlagets side
Mer info om Gunnar Staalesen

Mine tanker om Utenfor er hundene

Litt tilbakeblikk på mitt ”bekjentskap" med Gunnar Staalesen som forfatter - Det var først for et par år siden at jeg begynte å lese Gunnar Staalesen sine kriminalromaner - jeg hadde på forhånd sett noen film-versjoner med Varg Veum - og ble nok litt nysgjerrig på om jeg møtte den samme helten i bøkene.
Gyldendals høstmøte 2016 i Trondheim fikk jeg også høre litt om hans siste bok Storesøster, og fikk også snakket litt med forfatteren. (Anitas bilde)

Jeg leste Storesøster, og likte den.

Nå har jeg i tillegg lest noen flere av bøkene blant annet Der hvor roser aldri dør (2012) - Den var god. Logisk også. Til tross for visse sammentreff. Spennende hele veien og imponerende god opplesing i lydboken (Mitt terningkast 5 på den)
Din, til døden - en gammel årgang fra 1979 - men jeg brukte lydbok. Denne boken var på en måte full av klisjeer. Tittelen er en klisje også. Men klisjeene er brukt på en ”målrettet” og elegant måte. Spenningen økte etter hvert. Her var det mange man kunne mistenke for litt av hvert. En del  pussige sammentreff var det. Men ikke mer enn at det ble spennende med dette persongalleriet. Og så skildringene av Bergen da! Selv for en som ikke er kjent i byen, men har vært der for lenge, lenge siden, så er det fornøyelig og også lærerikt å få med seg slikt skildreri innimellom. Språklig er også dette glitrende – og oppleseren var utrolig god. Boken er så gammel årgang at mobilen manglet – her måtte Varg gå i en telefonboks for å ringe politiet etter hjelp – jeg savnet ikke mobilen, la det være klart – men jeg ser jo at i enkelte situasjoner her, kunne den vært god å ha. Terningkast 5 fra meg på den. Ingen er så trygg i fare (2014) - den var litt mer brutal av seg, litt "ekkel" også, med mange navn og relasjoner å holde styr på – ikke noe for ”sarte” sjeler (terningkast 4 fra meg her) – men temaet er viktig og det følges opp nå i denne siste: Utenfor er hundene.
 

Utenfor er hundene, er altså en slags oppfølger og avslutning av Ingen er så trygg i fare fra 2014. I disse to bøkene bruker Staalesen titler som gir religiøse assosiasjoner – i den første er det en salme- og tittelen Utenfor er hundene har sitt opphav i Åpenbaringen 22.15 – og sitatet er gjengitt i sin helhet i boken før handlingen starter:
"Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. (Åp.22,25)"

Bibelteksten gir en sterk hentydning til alt det onde og farlige som  ligger der og gjør livet utrygt – her var det utryggheten for barn det gjaldt igjen.
 

Kort skissert innholdet: Det hele starter en kald, mørk søndags-kveld i januar – Varg Veum unnslipper så vidt en bil som helt tydelig har han som målskive – og han setter det hele ganske snart i en sammenheng, det er to menn i  en sak som ble opprullet tidligere (Handlingen i Ingen er så trygg i fare) som dør samtidig under noe mystiske forhold, Varg Veum var også anklaget i den samme barne-porno-sedelighets-saken som disse mennene, men han ble frikjent fordi det ble bevist at han var ”plantet” inn i saken – nå er kanskje noen ute etter de mennene som var innblandet i den saken. Varg Veum føler at han står i fare  – for å beskytte sitt eget liv, må Veum komme til bunns i dette – flere dødsfall skjer og han avdekker også at et nettverk av overgripere fortsatt er aktivt. Her avslører jeg ikke mer av handlingen – men her ble det mye dør til dør etterforskning og interessante konfrontasjoner med diverse suspekte mennesker – ikke usannsynlig noe av dette,  det er sjokkerende og triste handlinger han avslører.
Nå begynner Varg Veumå bli en godt voksen mann – og han har jo holdt koken siden han var med i Bukken til havresekken  - den første boken i serien som kom i 1977 – Jøss! Det er jo 41 år siden. Denne sympatiske, litt lurvete helten er ganske utrettelig – stor rettferdighets-sans har han også og mye bra etterforskning og ”humant” arbeid har han utført, han er jo også utdannet sosionom da – det hjelper litt på menneskeligheten -  og i denne boken gjør han en god innsats når det gjelder barn som blir sviktet på det groveste. Litt konservativ er denne Varg, men det liker jeg - og sympatisk er han også, han strever litt med sitt forhold til alkohol da, og til relasjoner med kvinner.
 

Et nytt innslag i denne boken er hans kontakt med advokaten og etterforskeren Svend Foyn i Tønsberg - altså helten til Jan Mehlum, en annen kriminal-forfatter – og Varg og Svend så ut til å finne tonen – kanskje det blir mer samarbeid?

Konklusjon

Dette er en krimsjanger som passer meg - jeg unngår den blod-dryppende, voldelige typen - og føler meg mer "trygg" med en spenningsbok som går på det jevne og dagligdagse og der puslespillet og etterforskningen står sentralt.
Kriminalromanen Ingen er så trygg i fare fra 2014 hadde noe "uoppgjort" på slutten - ved Utenfor er hundene får vi håpe denne saken er godt ferdig-oppklart og avgjort. I hvert fall får vi et inntrykk av det med den grundige redegjørelsen og oppsummeringen vi får i siste kapittel - her skal ikke røpes noe av den spennende handlingen, men kapittel 48, side 307 begynner slik: "Dagene som fulgte var i oppsummeringens tegn".
Men hvordan går det med kjærlighetslivet til Varg? Det er nokså uavklart - noen ganger må man kanskje gjøre et valg når det gjelder prioritering av jobben eller privatlivet, det er ikke alltid det lar seg gjøre å få i pose og sekk - noe annet som er uavklart, og som jeg håper vi får høre mer om i neste Varg Veum bok - det er hovedpersonens "mystiske" fars-relasjon.

Solid krim som anbefales - Terningkast:5
 


Min omtale av Storesøster

 
Viewing all 241 articles
Browse latest View live