Tittel: Alene ut
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug (W. Nygaars)
Utgivelsesår: 1972
Format: Heftet
ISBN: 8203051006
Språk: Bokmål
Sider: 92
Utgave 1
Genre: Dikt
Omslag: Kveld - kulltegning av Håkon BlekenMine tanker om Alene ut:
Etter å ha lest Ketil Bjørnstads Syttitallet, ble jeg nysgjerrig på denne diktsamlingen. Bjørnstad var bare 20 år da han skrev den, men jeg synes den peker veldig fremover på det som skulle komme.Mye har skjedd i Ketil Bjørnstads liv siden "Alene ut" - det var interessant å ta for seg hans første publiserte litterære verk - en diktsamling fra 1972. Han forteller så følelsesladd og inngående om "fødselen" av denne diktsamlingen i Verden som var min - Syttitallet - det vekket min nysgjerrighet selvsagt, for denne har jeg ikke lest tidligere. Jeg fikk oppsporet dette "klenodiet" på biblioteket. Spent var jeg også på forsiden - Håkon Blekens kulltegning "Kveld".
I "Syttitallet" beskrives et morsomt møte mellom Bjørnstad og Bleken da K.B.oppsøker Bleken for å bli enig om dette coveret. - Og det var ikke bare omslaget til diktsamlingen som ble diskutert - Bleken ville også ha et ord med i laget når det gjaldt tittelen på diktsamlingen, han var ikke helt fornøyd med "Alene ut" som tittel - men det var unge Bjørnstad selv, så den ble stående.Diktsamlingen fant jeg veldig innholdsrik og variert - hele 54 dikt i tre avdelinger: Skyggevokter - Forvandling - og Alt som våkner.Her er innholdslisten:
Det første diktet "Skrive" (s.7) synes jeg er en fantastisk programerklæring for det som senere skjedde i K.B s liv:"Skrive" er et kort dikt, men så absolutt "to the point"- det er fremtidsperspektiver på livet slik det ble - Bjørnstad har skrevet "toner", både litterære og musikalske - og han har stått åpen for natur og hendelser på det ytre plan , og undring og håp og uro på det indre plan.
Her er tittel-diktet Alene ut:Dette diktet velger jeg å se som en undring og uro og lengsel på årene som ligger fremfor en - andre har "seilt" der før, men enhver må gjøre den reisen alene:
"Andre seilte
lenge før meg
men båtene ligger
rolig her inne"
"Bølgene truer påny
og jeg urolige
skal alene
ut"Fine tanker av en 20-åring dette.
Diktet "La meg ta deg med" (s.12-13) er et dikt om å gå tilbake i tid - se steder og oppleve hendelser i minnet på nytt - akkurat det K.B. nå gjør i Verden som var min. ("La meg ta deg med til fortiden" ... )
Og romansyklusen Verden som var min har fått sin tittel etter sangen til Olle Adolphson - og sannelig fant jeg også et dikt her (s.43) som hadde tittelen "Verden som var min" - og skrevet "Over et tema av Olle Adolphson" - så dette har nok "gjæret" lenge - Diktet starter:
Når alt gammelt kommer tilbake
det jeg var og det jeg tenkte -
skal jeg møte dine øyne
Diktsamlingen forøvrig preges av ungdom, lengsel, behovet for kjærlighet og nærhet og "den andre" - Men det er også om vennen Ole (Blues-sangeren - til Ole, s.73), og det er "Avskjed med en barndom" (s.76) - og det er mange vakre strofer om naturen - som oftest som metaforer for kjærlighet og lengsel. (f.eks i diktet Lyng (s.85)
Dette var et ørlite glimt inn i Bjørnstads unge dikter-verden - det var vakkert - og romantisk og lyrisk - Mange av diktene kunne vært sitert og nærmere omtalt, men det anbefales å lese denne diktsamlingen som sprer mange fine og varme tanker......
Terningkast:4
(Også andres dikt har opptatt K.B - jeg ser han har samarbeidet med en av mine favoritt diktere, Kolbein Falkeid - i albumet Solskinnsdypet (2004) leser Falkeid noen av sine dikt med tonesetting av Bjørnstads musikk - vakkert.
Og i 2008 kom Bjørnstad med boken: Kolbein Falkeid - et nærbilde.
Her samtaler K.B.med dikteren - og de kommer inn på litteratur, inspirasjon, aldring, død, tapet av et barn og mye annet interessant som man finner i Falkeids dikt. Jeg har selv hatt mye glede av Falkeids dikt - en omtale i bloggen)Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk:- Bjørnstad, Ketil: Til musikken, Elven, Damen i dalen - trilogi
- Bjørnstad, Ketil: Verdens ende
- Bjørnstad, Ketil: Ensomheten
- Bjørnstad, Ketil: De udødelige
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart - Konsert Ringve
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Boklansering av Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Alene ut - dikt
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet I
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet II
↧
Tittel: Verden som var min - Syttitallet
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Produsert av: LBF
Serie: Verden som var min
Først utgitt: 29.07.2016
Spilletid: 27:36:16
ISBN Lydfil: 9788242163882
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Innleser: Anders RibuJeg brukte papirutgaven fått fra forfatteren (se forhåndannonsering) og Lydfil fått fra Lydbokforlaget.
Innleser er en av mine favoritt-innlesere - og her gjorde Anders Ribu en formidabel jobb - det hørtes virkelig ut som han levde seg inn i handlingen, som lytter ble jeg helt hensatt til Ketil Bjørnstads verden på syttitallet.Omtale fra Lydbokforlaget:
Etter suksessen med «Sekstitallet» fortsetter Ketil Bjørnstad å skrive sin egen historie fra han er atten til tjueåtte år opp mot den tiden han levde i.
«Syttitallet» handler om opprørstiåret og den unge mannens læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik. Ved inngangen til syttitallet sliter attenåringen Ketil med overvekt og ulykkelige forelskelser og tvil på seg selv som klassisk pianist. Han var et musikalsk vidunderbarn og Ungdommens pianomester, men med sin inntrykksvare og følsomme mottakelighet oppfatter han de raske samfunnsmessige og kulturelle endringene i tiden. Han formes av det nye og det radikale og vennskapet hans med Ole Paus blir det faste punktet i en omskiftelig og på mange måter nådeløs tid. Den fem år eldre vennen får Ketil til å løsrive seg fra sin klassiske pianistskolering og bli en skapende komponist og utøver med inspirasjon fra jazzen, rocken og tidens opprørsånd. Han frigjør seg fra kjernefamilieverdier akkurat som han kvitter seg med femtiseks kilo overvekt på noen måneder. Ole Paus får ham til å oppdage Hans Jæger og Kristiania-bohemen som et speil for ham selv og syttitallet og Bjørnstad inspireres til storverket Leve Patagonia.
Ketil Bjørnstad (1952) er pianist, komponist og forfatter. Bøkene hans er oversatt til 17 språk, og flere av romanene har vært bestselgere i Norge, Frankrike og Tyskland. «Sekstitallet», første bok i hans påbegynte selvbiografiske romanserie «Verden som var min», ble både en salgssuksess og en kritikersuksess.Bakgrunns-info fra forfatterenNRK's dokumentasjon av begivenheter på syttitallet. Mine tanker om Syttitallet:
Ketil Bjørnstad mestrer kunsten å sjonglere mellom litteraturen og musikken - hva som kommer først? Jeg er litt i tvil om hva jeg skal holde en knapp på - litteraturen kanskje? Men jeg tror han har kommet til en konklusjon selv - han sier "ja takk, begge deler" - og lever godt med det, til tross for bange advarsler fra for eksempel Karsten Alnæs om nødvendigheten av å velgefor å bli seriøst godtatt i litteraturverdenen - Jeg tror Ketil Bjørnstad er et glimrende bevis på at man kan opptre med suksess på to kultur-arenaer samtidig - eller i hver fall veksle på å prioritere det ene eller det andre området.![]() |
| Eller musikken? - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Litteraturen? - Foto:RandiAa© |
Her en liten "promotion" video fra forfatteren selv:
Lesingen/lyttingen av Syttitallet er avsluttet - jeg skal ikke si "endelig", for selv om romanen var lang var den aldri langdryg - selv om det var mange ord, mange mennesker, mange navn, mange "kjendiser", så tippet den aldri over og ble kjedelig - at romanen tok slutt, føles heller som et savn. Men jeg føler også at den krever en del "etterarbeid".Det var mye som skjedde i "Syttitallet" både i den store verden og i Ketils egen lille private verden. Ikke alt var like interessant kanskje - skjønt de fleste av menneskene som var med i Bjørnstads syttitalls-verden, var fascinerende å møte, aå ble noen bare navn for meg.
Det skal godt gjøres at man er like engasjert gjennom alle 800 sidene - men Bjørnstad har en evne til stadig å putte inn høydepunkter akkurat der det er på nippet til å bli litt kjedelig. Det er hele tiden Ketil Bjørnstads eget liv og utvikling som står i sentrum - men han mestrer å sette sitt eget ti-år i et elegant samspill med den store verden på den tiden - han filosoferer over teknologi, ideologier, ulykker og alt som skjer av stort og smått både i Norge og verden for øvrig - det er utrolig hva han har fått plass til i dette Syttitallet - begivenhetene skulle tilsi at man trengte 8000 sider minst og ikke "bare" 800 for å gi et bilde av eget liv og alt der ute i den store verden.
Noe annet som slår leseren er modigheten til forfatteren - usminket avslører han både det ene og det andre om seg selv - mens han er hensynsfull forsiktig med det han avslører hos persongalleriet for øvrig.
Vi følger forfatterens unge år - identitets-søking - finne-seg-selv - gå fra gutt til ungdomstid og til moden mann - det er mye man må prøve og utforske da. Samtidig får vi et innblikk i syttitallets kultur-elite på flere arenaer - litteratur, musikk, billedkunst osv. Min eneste innvending mot Syttitallet - det er en følelse av unødig lengde - den ville kanskje ha blitt enda bedre med litt "strengere" komprimering - men jeg må innrømme at denne unødige lengden i Syttitallet ble overskygget av K.B.s veltalenhet og mange "dristige" episoder og beskrivelser.Å fatte seg i korthet når man skal gi en liten omtale av denne kolossen av en bok, er sannelig ikke lett.
Jeg velger å fokusere på det jeg fant mest sentralt i romanen - nemlig at det er her i Syttitallet at Ketil Bjørnstad tydelig trer frem som både forfatter og musiker - skjønt det er musikken som dominerer mest i denne romanen - i tillegg følger vi hans vei til moden mann.
I dette ti-året følger vi også "løsrivelsen" fra det trygge barndomshjemmet på Frogner til et annet trygt og fredelig sted - Sandøya ved Tvedestrand.Ungdomshjemmet på Frogner (Foto:RandiAa©, brukt med tillatelse):
Den lange perioden på denne øya - fra 1975 til 1991 ser ut til å være år som formet K.B. både som menneske og som musiker og forfatter - romantikken blomstret de første årene, idealismen også - her var det enkelhet og Rousseauske tanker om å leve "i pakt med naturen" som rådde.
Her vokste også hans store fascinasjon for Jæger og Kristiania-bohemen frem og det vakre musikkverket Leve Patagonia ble til i 1978 - Sommernatt ved fjorden er kanskje den vakreste komposisjonen av de 30 på albumet. (Her en liten smakebit)I dette ti-året tar han også grep om "problemet" sitt - han får kontroll over overvekten - går drastisk fra 132 til 76 kilo og det har vært noe som har opptatt han mye, både på sekstiallet og inn i det neste ti-året - (på slutten av "Syttitallet" tar vel kontrollen helt overhånd når han avslører sin bulimi for leseren)
K.B. viser oss dette tiåret som en frigjørings-periode både på det seksuelle området og på det politiske - her var det unge radikale som visste å "leve livet" - men skyggesidene i tiåret med AKP-ml-egalisering og ung terror ute i Europa var noe de kjente til. Når det gjaldt politisk tilhørighet, fremstiller K.B seg selv som noe splittet - faren gir han mange impulser fra sosialismen og både far og sønn kjøper Klassekampen - selv om de bor på beste vest-kant - men K.B blir mer en observatør enn en aktiv idealist med politisk ståsted - det var musikk og litteratur som tok mest plass - og så den gode vennen han fikk i Ole Paus (info) fra begynnelsen av ti-året - her begynner et vennskap og et samarbeid som ble varig givende for begge parter.Skildringen av vennskapet med Ole Paus er nesten rørende - vennen ble inngangsporten til mange spennende bekjentskaper, et vennskap som ga han impulser og støtte.
Spennende er det også å følge musikkdebuten i 1971 med rent klassisk program på menyen, og hans videre overgang til jazzmusikken. Alt dette med konserter og musikkanmeldelser tok så mye plass at videre skolegang ble skjøvet helt ut i det blå.
Tidlig på syttitallet slår romantikeren Bjørnstad til med sin første diktsamling (Alene ut, 1972 - arbeidet med denne var så interessant berettet i "Syttitallet" at jeg måtte se litt nærmere på diktsamlingen - min omtale) - Og et par år senere kommer den første romanen. (Nattsvermere)Underveis i lesing og lytting av Syttitallet, lurte jeg ofte på hva som var biografisk og hva som var fiksjon - spesielt ved lyttingen til Anders Ribu's innlevende opplesing føltes det som dette var levd liv - man ble revet med og ble nesten en del av Bjørnstads verden….. fortellerstemmen til Bjørnstad ble godt formidlet gjennom opplesingen, man ble revet med av humoren, selvransakingen, melankolien, selvforakten og selvironien til forfatteren - det var mange sympatiske trekk i all selvsentrertheten, selvrealiseringen, "snobberiet" og "kjendiseriet" - I Syttitallet får vi hele kultur-eliten fra tidsepoken brettet ut - litt dyneløfting kanskje, men det går aldri over en kritisk grense - sladre-avsnittene krydrer kapitlene, og er interessante for alle kjendis-interesserte lesere. Men Bjørnstad er meget hensynsfull her, ingen behøver å føle seg "stygt" utlevert - de navngitte har gitt sitt samtykke til omtalen, mens andre som ikke har samtykket, er blitt omskrevne skyggekarakterer med nye navn.
K.B. blir med på det meste på 70-tallet - det er konserter og reiser, det er kontakten med folkehøyskolemiljøet, det er "piker, sang og kjærlighet" - distanse-avstanden fra familien på Frogner og Amalie Christie og Lindholm gir mer "frihet" - og det tror jeg var meget viktig å finne for hovedpersonen i denne perioden.K.B. tar form av omgangskretsen rundt seg, de fleste har han møtt gjennom bestevennen Ole Paus - barndom og naivitet blir stadig fjernere - men ballasten fra det trygge barndomshjemmet, Steinerskolen og en harmonisk oppvekst tar han med seg inn i manndommen - og inn i romanens jeg/han protagonist. K.B. greier etter hvert å løsrive seg fra andres forventninger og krav til seg - han beskriver det som en tung prosess, men det er viktig for han å følge sine egne behov og ønsker - den veien han tar innen musikken og forfatterarenaen er først og fremst hans egen - men impulsene fra andre har vært mange - spesielt da fra vennen Ole Paus - noe han selv presiserer sterkt i "Syttitallet".
Kaotiske strøtanker føler jeg at dette ble - Jeg må konkludere med at jeg fant det var vanskelig å omtale denne kolossen på en hederlig måte - man kommer i tanker om så mye i ettertid - og jeg er ikke tilhenger av å gjengi for mye av innholdet i en roman - det bør være "nytt" for enhver annen leser - jeg legger heller vekt på de tanker en roman vekker hos meg. - Jeg tror ikke Syttitallet blir noe mindre suksess, enn Sekstitallet (som hadde over 35000 solgte bøker) - Det er nesten slik at Ketil Bjørnstads "Verden son var min"-serie skaper en avhengighet hos leseren - nå må jeg bare videre til Åttitallet.
Terningkast:5 Andre bloggere om Syttitallet:Mine omtaler av noen Ketil Bjørnstad verk:- Bjørnstad, Ketil: Til musikken, Elven, Damen i dalen - trilogi
- Bjørnstad, Ketil: Verdens ende
- Bjørnstad, Ketil: Ensomheten
- Bjørnstad, Ketil: De udødelige
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart - Konsert Ringve
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Boklansering av Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Alene ut - dikt
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet I
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet II
↧
↧
September 2, 2016, 4:18 am
Tittel: Fyrsten
Forfatter: Henrik H. Langeland
Produsert av: LBF
Først utgitt: 07.05.2013
Spilletid: 12:52:35
Antall CDer: 10
ISBN CD: 9788242155900
Lest av: Anders Ribu (som alltid et pluss med denne stemmen)Jeg brukte også papirutgaven, utgitt på Tiden Forlag i 2013, innbundet, 429s. ISBN 13 9788210052965
![]() |
| Fra Lydbokforlagets side - Foto:Håkon Eikesdal |
Fra Lydbokforlagets side:
Wonderboy er tilbake!
Tretten år etter at dot.com-bobla sprakk, har Christian von der Hall skjønt at det finnes én ting her i livet som er mye mer interessant enn penger: makt. Christian von der Hall står foran sin kanskje største bragd. Alt han har arbeidet for de siste tretten årene peker frem mot dette øyeblikket. Høsten 2013 skal det skje. Ingenting må gå galt...
Henrik Langeland har kommet opp med en tett og heidundrandes roman om hvor langt noen er villig til å gå for å oppnå makt. Han har satt alle elementene i fortellerens abc sammen på forbløffende medrivende vis. Plotet hviler mye på den makt som ligger i å vite om andres hemmeligheter. De stadige nestenavsløringene gir romanen et høyt tempo. "Fyrsten" er intens som en god thriller, men er også så mye mer, der den spinner rundt maktspillet Christian bedriver for sine oppdragsgivere og hans kamp på det personlige plan.
Alt faller på plass i Langelands fortelling: humoren som gjennomsyrer romanen er stilfull, men ikke så latterlig at fortellingen knuser alle illusjoner noen eventuelt måtte ha om redelig og demokratisk valgkamp i vårt ikke helt uskyldige lille land.Mine tanker om Fyrsten:
Sett slikt - fant blogg-notatene til Fyrsten - og ser at jeg har glemt å gjøre ferdig og publisere - ikke helt lett slik tre år i etterkant, men romanen var så god at den fortjener mitt publiserte blogg-notat - jeg gjør et forsøk på å "memorere":
Vi møtte han i Wonderboy (2003) - jappe-kjekkasen med pågangsmot og frekkhet. Med Christian von der Hall som hovedperson i Wonderboy skrev Henrik H. Langeland en trendy og dristig roman. Mye var tatt på kornet, og mye research var gjort for at "Wonderboy'n" skulle virke autentisk - det var både alvor og humor i den romanen - og elegant skrevet var den - jeg fikk assosiasjoner til jappe-kjekkas-kokain-kulturen og atmosfæren i Bret Easton Ellis roman American Psycho skrevet et ti-år tidligere. Vell, Wonderboy gikk ikke helt i den psykotiske, voldelige, crazy retningen - men et snev var det av den "stilen". Og her kommer Christian i ny utgave i Fyrsten - en roman som var timet 100% - med plottet i denne gikk Langeland til topps med høstens valg (2013) og borgerlig seier. Den første boken om Christian von der Hall ble en stor suksess og trengte kanskje ikke noen oppfølger - men morsomt at den kom, Christian reiser seg igjen etter 13 år, og etter både familie- fallitt med skilsmisse og kollapsen i sin business - nå en moden mann på 47 år, en karakter som viser kreativitet og slår inn på en ny bane. Han danner det populære Hall Consulting som står til tjeneste for topp-politikere, som Jens og Jonas…(hvem nå det er...) - men det varer ikke lenge før den oppfinnsomme Christian bytter side og jobber for Høyre-toppene - med visjon om å hjelpe dem til et topp-valg.. Med en høyaktuell handling sommeren 2013 og tiden frem mot høstens Stortingsvalg, skulle man tro Langeland var clairvoyant.
Her kjenner vi igjen mange av persongalleriet, uten at dette er blitt en nøkkelroman til skade for noen….Litt sex krydrer også denne romanen, spenning likeså, da Christians tenårings-datter Sara blir vitne til, og delvis delaktig i en sex-skandale som fører til en døds-ulykke --- Christian er kanskje ikke en helt realistisk hovedperson - han fremtrer mer som et "symbol" for meg, på en type, på en tidsperiode - slik som Wonderboy også gjorde det. En kjapp, action-fylt handlingsmann både i privatlivet og yrkeslivet kjennetegner Christian - og et kjapt, friskt, elegant "Langeland-språk" med snert av humor og ironi forsterker inntrykket av denne suksessrike dandy-boyen .
Og hva er kjernen til suksess innen den bransjen Christian nå har slått inn på? Jo, selvsagt makt - og makt har langt større slagkraft enn penger på mange måter.
Romanen har en ambisiøs tittel som henspeiler på selveste samfunns-filosofen Niccolò Machiavelli's (1469–1527) berømte Il Principe - Fyrsten, skrevet for 500 år siden. Machiavelli hadde greie på politikk og styrings-metoder. Christian, i Langelands roman blir vår tids utgave av Fyrsten. Den "opprinnelige" Fyrsten var politisk rådgiver for en sentral leder i Firenze i renessanse-tiden. Og i boken Il Principe skrev M. om bruk av makt og vold - vi møter et sterkt innslag av "målet helliger midlene"-filosofien - slik også i Langelands roman.
Romanen "Fyrsten" er i tråd med Machiavellis idealer om en sterk leder som nødvendig for å oppnå noe, hos Machiavelli er dette noe lov og orden - med en stat som kan bruke makt, statens moral kan skyves til side om det tjener staten - mens det blir satt høye krav til den personlige moral.
Dette er noe vi ser i Langelands hovedperson Christian - tydelig dobbel-moralist som han er.
Machiavellis (M) idé om at en statsleder må utøve makt og at "snillisme" ikke førte frem - er kynisk, men høyst realistisk - og selv om det er 500 år siden Fyrsten ble skrevet av M, kan man kjenne igjen mye i vår moderne politiske verden - og den verden L prøver å beskrive i sin "Fyrsten" - litt pinpointed kanskje. Langelands fyrste Christian utøver sin makt på en utspekulert måte…det å være overlegen andre blir av stor betydning - L. viser oss mange nesten komiske måter hovedpersonen prøver å imponere sine omgivelser på - topp treningsøkter, en velpleid og sunn kropp, en puls som toppidretts-utøvere kunne misunne han - At pulsklokken er satt til å vise en hvilepuls langt under den opprinnelige han har - går han ikke av veien for å fuske til seg - alt er tillatt i den Machiavelliske verdenen. List, makt og lureri blir brukt av Christian når det gjelder skandaler og media-håndtering, politi-håndtering også - målet helliger midlene som sagt. I krig, kjærlighet og valgkamp er alt tillatt sies det i romanen.
Tror L har boltret seg og hatt det morsomt når kan skrev denne romanen, men jeg ser det ikke bare som useriøs underholdning. Her er det snert og mye ironi og mange sannhetskorn.
Konklusjon: Fyrsten var fornøyelig lesing, kanskje ispedd noe skrekkblandet fryd - slike makt-mennesker og makt-handlinger er litt skremmende også - som et pluss til innhold og komposisjon av romanen er det vidd og humor den er skrevet med, og det elegante språket som alltid føres i pennen av H.H. Langeland.
Terningkast:5 Mine andre omtaler av Henrik H. Langeland:
↧
September 3, 2016, 1:14 pm
Tittel: Alltid tilgivelse
Forfatter: Anne B. Ragde
Produsert av: LBF
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
ISBN Lydfil: 9788242163967
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Innleser: Anders T. Andersen
Jeg brukte Lydfil fra LydbokforlagetPapirutgaven er gitt ut på Forlaget Oktober 2016 og har 302s. ISBN 9788249516964Forlaget Oktober om Alltid tilgivelse:
Hvordan skulle folk greie å prise livet når de ikke kjente til døden? Margido kjente til døden. Var det noen som kjente til døden, så var det vel han. Og her satt han og dagdrømte om døden uten akkurat å prise livet i særlig grad. Han lukket øynene og inhalerte dypt gjennom nesa, det luktet sterkt og ekte av denne naturen han ikke hadde noe forhold til, alt ble borte for ham, her satt han som en tykkfallen levning med skitne sko og et sammenkrøllet matpapir mellom hendene. Hadde bare tingene gått annerledes for seg da Torunn kom den gangen, slik at hun ikke hadde forduftet og alt ble lagt brakk. Han savnet henne så inderlig.
Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?
Alltid tilgivelse er fjerde bok i serien som startet med Berlinerpoplene og fortsatte med Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov. ![]() |
| Anne B. Ragde - fra Oktober Forlag - Foto: Lasse Berre |
Om Anne B. Ragde:Wikipedia Forlaget OktoberMine tanker om Alltid tilgivelse:
Jeg har lest en god del av Anne B. Ragde, det vil si, jeg har "lyttet" - det er bøker det er greit å ha som følgesvenn på gåturer. Hun skriver lett og elegant - og på en "småpratende" måte innimellom. Noe av det jeg har lest er: Jeg skal gjøre deg så lykkelig, Arsenikk tårnet, Jeg har et teppe i tusen farger - og selvsagt denne serien da - Berlinerpoplene - Eremittkrepsene - Ligge i grønne enger, som var en trilogi - men som nå blir en kvartett - og etter lesing ser jeg at det kan være rom for nok en roman her - for man vil vel kanskje vite hvordan det går videre med Torun nå - hun tar inn på nye veier - uten at for mye skal avsløres om det. (Arsenikktårnet står fortsatt hele tiden som Ragdes beste roman for meg)
Nå var det SÅ lenge siden jeg hadde lest de Neshov-bøkene, at jeg var spent på om jeg husket noe som helst av persongalleri og setting og plot - men da lydboken startet med en veldig kort og effektiv oppsummering av tidligere bøker, falt jeg forbausende lett inn i scenariet med en gang - en lettelse.
Mange har ventet på en fortsettelse av denne trilogien som utkom i rask rekkefølge: Berlinerpoplene (2004), Eremittkrepsene (2005) og Ligge i grønne enger (2007) - og nå ni år senere får mange sitt ønske oppfylt med Alltid tilgivelse (2016)Denne serien har blitt like morsom og fargerik som forfatteren selv - men humor og et fargerikt persongalleri er ikke alt som karakteriserer serien. Her er det alvor og menneskelighet og varme også - selve tittelen Alltid tilgivelse er så velvalgt og positiv og "håpefull" at man faktisk blir glad og oppstemt av den også.
Ragde har skapt karakterer som leseren blir godt kjent med og glad i. Mest sentral i denne siste romanen står kanskje den gode, "gammeldagse" einstøingen Margido - og sannelig er han ikke på glid inn i et annet livsmønster - det var positivt. (Skal ikke røpe for mye av handlingen her) - Persongalleriet er lite så leseren kan ha full oppmerksomhet på de fire sentrale: Margido - begravelses-agenten, Torun "odelsjenta", Erlend vindusdekoratøren og Krumme hans journalist-samboer i København.Mye av handlingen denne gangen også skjer i trønderske omgivelser - Neshov på Byneset og Flatåsen der Margido bor. Det har 3-4 år siden handlingen i Ligge i grønne enger - Anne B. Ragde forteller at hun lever seg inn i karakterene sine - de blir "levende skapninger" underveis i prosessen - og hennes egen nysgjerrighet på hvordan det går dem videre, gir oss kanskje enda en i denne serien - ser ikke bort ifra det.
Margidos ensomme tilværelse, hans ryddighet, hans nøysomhet og hans begravelsesarbeid er realistisk skildret - man skjønner at forfatteren har satt seg godt inn i hans yrke.
Konklusjon:En folkelig, varm og enkel roman - den er lettlest uten at den blir klisje-befengt - det er kanskje ikke så mye å lese mellom linjene, leseren trenger ikke anstrenge seg så mye for å få med seg poengene, her er det ikke så mye rom for analyse - vi får alt servert "ferdig" av forfatteren - men det er godt å hygge seg med en slik roman innimellom - fortellergleden og og fortellertalentet til Anne B. Ragde gir leseren fine opplevelser - til tider blir det kanskje litt vel mye "husmoderlige" detaljer - men det tilgir man gjerne - det var skrevet med eleganse og småpratende varme - kanskje var det noe å lære også. - Og her er det mye som kan utbroderes videre - så jeg tar gjerne en femte Neshov-roman om et år eller to.....
Terningkast: 5"Etternotat": Anne B. Ragde hos Lindmo 03.09.2016bekrefter at det vil komme flere Neshov-bøker:Her er min omtale av Ragdes "Jeg har et teppe i tusen farger"
Andre som har omtalt denne:
↧
September 6, 2016, 10:26 am
![]()
Tittel: Dei som flyktar og dei som blir
Originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta
Forfatter: Elena Ferrante
Produsert av: LBF
Serie: Napolikvartetten
Først utgitt: 08.03.2016
Spilletid: 15:20:37
ISBN Lydfil: 9788242163363
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal
Innleser: Silje Breivik
Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget og jeg brukte også papirutgaven fått fra Samlaget, utgitt 2016, ISBN 978-82-521-8879-0Omtale fra forlaget:
Eit djuptpløyande portrett av ei verd i dramatisk endring
I den tredje boka i Napoli-kvartetten, Dei som flyktar og dei som blir, har dei to jentene frå Mi briljante venninne og Historia om det nye namnet blitt kvinner.
Elena giftar seg med ein akademikar og er ulykkeleg familiemor i Firenze, medan Lila kjempar for å overleve som lågtlønna fabrikkarbeidar, og tar del i 70-åras kamp for betre arbeidsvilkår og meir demokrati. Begge kvinnene har frå dei var barn forsøkt å unnsleppe livet i bydelen der dei vaks opp, eit liv i fattigdom og ufridom. No drøymer Elena likevel om det livet Lila har.
Dei som flyktar og dei som blir er ein roman om to kvinners liv i Italia på 70-talet, tiåret prega av arbeidarkamp, klassereise og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Napoli-kvartetten er eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.
Bok IV i Napoli-kvartetten, Historia om det tapte barnet, kjem hausten 2016.Mine tanker om Dei som flyktar og dei som blir:
Allerede i første bok - Mi briljante venninne - gikk vi rett inn i en spennende setting - som bare har blitt fortettet og mer spennende i løpet av disse tre første bøkene. - Jeg repeterer litt fra første bok - Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen Raffaella Cerullo (Lila) i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi fornemmer også den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.(Bokens oversetter Kristin Sørsdal tar oss her med på en interessant tur i "Ferrantes Napoli")
Napoli-kvartettens tredje bok fører oss rett inn i den "opprørske" tiden på 1960 og 1970 tallet - og fra å være en nokså lunken leser fra starten, ble jeg etter hvert grepet av "Napoli-feberen" - og nysgjerrigheten vedvarer når det gjelder identiteten til forfatteren - godt gjort å holde dette hemmelig.
Fortsatt er det venninnene Elena Greco og Lila Cerullo som er de sentrale hovedpersonene - selv om de tar ulike veier er det sterke bånd som binder dem sammen. Lila bryter opp fra barndomshjemmet og gifter seg tidlig, ekteskapet feiler og hun velger å stå på egne bein og være yrkesaktiv alene-mor - mens Elena studerer og velger å skrive en bok - og hun avslører mye av sin fortid i denne - Elena blir også gift og barn - og tiden blir ikke bare hennes egen lengre - det er ikke Nino hun gifter seg med, men glemt er han ikke.
Både Lila og Elena er begge representanter for kvinnekamp på 60-70 tallet, om enn på noe ulike måter.
Napoli-kvartetten gir oss et godt innblikk i samfunns-problematikken i Italia på den tiden - det handler om kampen mellom kjønnene, og kampen mellom klassene, om arbeidernes kamp, om studentopprør og politiske beslutninger - det er vanskelig ikke å bli berørt av alle tumultene, aggresjonen og de følelsesladde episodene man opplever i denne Napoli-syklusen. Jeg må medgi det er ingen kjedelig lesing - det er temmelig rystende til tider. Serien startet egentlig i 2005 (da har vel vennskapet mellom de to kvinnene vart i mange ti-år)- forfatteren Elena står overfor mysteriet med den forsvunne Lila - uten at vi får vite så mye om omstendighetene rundt dette - men Elena ser i tilbakeblikk på deres oppvekst og liv, og hvordan det har artet seg. I denne tredje boken er Elena hovedrepresentanten for "dei som flyktar". Den fattige jenta fra arbeiderklassen som får seg utdannelse, "rømmer" til Firenze og blir godt gift og etablert med professormann og barn og "hele pakken" - det er tiden for student-opprør, men ikke helt tiden for den store kvinnefrigjøringen - skuffende må hun innrømme at dette er ikke den store drømmen - det er mye som binder og gjør det vanskelig å realisere seg selv.
Venninnen Lila lever vel et langt mer utfordrende liv, det er harde tider for kvinnene på kjøtt-fabrikken hvor hun arbeider - kvinnene blir ikke respektert som likeverdige med mennene, de utsettes for sexpress og trakassering. Men Lila er hardhudet og utholder det meste.
Mye er forskjellig for de to venninnene, men mye binder dem også sammen - ikke minst dette at de begge er "desperat" tiltrukket av samme mann - en rivalisering som har vart i årevis - Elena har vært bedre til å kamuflere sin fascinasjon for mannen (Nino) enn Lila har vært. Romanene har et stort persongalleri - og det er til dels vanskelig å "holde styr på" alle, spesielt når man "går med" lydbok - men heldigvis er det Elena og Lila man kan konsentrere seg mest om - de er glimrende skildret, og hver gang de "tørner sammen" - hver gang de møtes, skjer det spennende ting.
For Elena har rivaliseringen og beundringen og sammenligningen med Lila drevet henne frem hele tiden - det har skapt drømmene hos henne og ønsket om å bli til noe, helst noe stort og "synlig".
Det er nesten så det er et slags hat-kjærlighets-forhold mellom disse to - for meg har det hele tiden virket som disse to er "hverandres alter-ego" - I perioder går det lange tider mellom "treffpunktene" deres, men det virker som om de ikke kan eksistere uten den andre - de utfyller hverandre, til tross for de fysiske adskillelsene, er de uadskillelige. For Elena var denne venninnen hennes katalysator, det hun hadde gjort eller blitt til skyldtes Lila - Elena har tanker om at hun måtte frigjøre seg fra Lila - stå på egne bein så å si - Elena var den som hadde flyktet, Lila var den som hadde blitt - blitt der i Napoli, i fattigdommen, slitet, med familie og ektemann i samme strøk. Om Elena har "flyktet" fra alle konfliktene og problemene i Napoli - bærer hun likevel mye av det i seg fortsatt - det er noe hun ikke kan frigjøre seg fra, en ballast hun bærer med seg, hun står nærmest med ett bein i to "leirer" - å flykte har ikke skaffet Elena den roen og tryggheten hun forventet - hun er på mange måter rotløs og forvirret - hvor hører hun egentlig hjemme? - Hva skal hun nå gå til? - Disse spørsmålene kan man stille seg i slutten av bok tre - Og man lurer på om bok fire vil gi flere svar - og ja, det er mye mer man kan lure på når bind tre er ferdiglest - jeg er spent på om noen av svarene kommer i den siste boken - det hele ble tilskyndet av Lila's forsvinning - åpningen i bok en - Mi briljante venninne - har fulgt oss hele tiden, det var denne forsvinningen som fikk Elena, nå en eldre dame, til å se tilbake på livet deres
Konklusjon: Til å være en "lunken" leser da jeg startet første bok av denne serien - Mi briljante venninne - så må jeg innrømme at både interessen og fascinasjonen har vokst - bøkene har fått meg til å tenke på ganske mye i ettertid - i tillegg til at serien har gitt kunnskaper om flere ti-år av kulturhistorie og samfunnsforhold i Italia med ståsted Napoli - jeg gleder meg virkelig til den siste boken i kvartetten - Historia om det tapte barnet; den skal komme i oktober 2016.
Terningkast:5Blir det kanskje TV-serie også?Andre som har blogget om denne:
Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:
↧
↧
September 9, 2016, 12:37 pm
Tittel: Når havet stilner
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 27.09.2013 boken kom i 2006
Spilletid: 08:58:50
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242157195
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Helge Winther-Larsen
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket
Papirutgaven er utgitt på Gyldendal forlag 2006, første utgave, 289sider,
ISBN: 9788205486492Omtale fra forlaget:
Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget.
Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner.![]() |
| Jørn Lier Horst - foto av Jesper Magerøy på Gyldendals side |
Forfatterens web-sideMine tanker om Når havet stilner:
Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene som er utgitt fra 2004 til 2015 - mine blogg-omtaler av disse kommer ikke i kronologisk rekkefølge - de har blitt liggende som kladd-notater, og nå er jeg nesten à jour med "publiseringen". Alle har jeg lyttet fra lydbøker lånt på biblioteket - og noen har jeg lest i papir-utgave i tillegg. Da er jeg faktisk klar for bok 11 som skal komme i november 2016.![]() |
| William Wisting-bøkene - min oversikt |
Som i alle Wisting-bøkene skjer det også en uventet vending i denne. Litt sent i boken kanskje.
Handlingen er spennende og aktuell - og så absolutt ikke urealistisk - å gå i detaljer om handlingen, vil avsløre for mye. Men "storyen" vekker vår nysgjerrighet helt fra starten - en mann blir funnet skutt og plassert utenfor apoteket, på samme tid brenner en hytte i området, og her dukker en forkullet menneske-kropp opp i ruinene - vi skjønner her kan være en sammenheng - og det er mye utrolig som avsløres etter hvert
Også i denne bokenfølger vi mye nitid etterforskning, til minste detalj - interessant å følge politiarbeidet slik, men til tider blir det litt vel mye detaljer denne romanen - Når Wistings datter Line trer i aksjon, blir det litt mer fart - hun er selvsagt med i denne boken også - det gjør Wisting-bøkene ekstra "familiære"
Og så er det litt romantikk med i bildet - det har sneket seg med en liten affære - ikke til å unngå dette - kanskje det blir et engangstilfelle bare.Nivået hevet seg betraktelig helt mot slutten - ikke bare fordi det ble mer "action", men også fordi alt ble snevret inn og ble mer strukturert og klart - og fordi realismen ble beholdt - i etterordet kommer også noen viktige og vektige ord fra forfatteren - slutten av boken trakk så avgjort opp - Jørn Lier Horst er ekspert på å gi leserne overraskelser....
Nå når jeg har lest de ti publiserte "Wisting-bøkene", må jeg bare slå fast at forfatteren har vært utrolig kreativ når det gjelder å variere tema og persongalleri - det ser ut til at politi-jobben hans fra det virkelige liv har foret han med mye han kan spinne videre på - derfor føler man seg nær det virkelige liv når man leser disse bøkene - Jørn Lier Horst gir oss samfunnet rundt oss og mennesker på godt og vondt, men heldigvis avstår han fra å skildre dette på en altfor brutal og voldelig måte - som leser er jeg glad for å bli skånet for de verste grusomhetene - det er nok å vite at "slikt" finnes der ute….
Jeg anbefaler alltid Jørn Lier Horsts voksen-krim "med god samvittighet"Terningkast: 4Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:
↧
September 10, 2016, 3:51 am
Tittel: Bunnfall
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 19.08.2010
Spilletid: 09:08:08
Antall CDer: 8
ISBN CD: 9788242148971
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Yngve Berven
Jeg brukte lydbok, lånt på biblioteket - Yngve Berven formidler godt gjennom sin innleser-stemme.
Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal forlag i 2010, 297 sider, ISBN13 9788205401068Omtale fra forlaget:
Sommeridyllen i Stavern slår sprekker
Stavern rundt midtsommer: en avkappet venstrefot i joggesko skylles opp på stranden. Så en til. Og enda en. Til sammen fire venstreføtter i løpet av én sommeruke. De fire avkappede føttene utgjør kjernen i dette bunnløse mysteriet, som også rommer dømte drapsmenn, mennesker som forsvinner sporløst, en sammensveiset stay behind-gruppe og en stor mengde uregistrerte våpen.
Politiførstebetjent William Wisting møter alltid nye saker med en indre forventning om hvor etterforskningen vil føre ham. Lite vet han at denne saken skal få ham til å sette spørsmål ved de mest grunnleggende forutsetningene for sitt eget politiarbeid. Mine tanker om Bunnfall:
Dette er bok 6 i William Wisting serien. Den kom ut i 2010, jeg leste den i 2012
Her er min oversikt over serien - (lån fra biblioteket):![]()
Etter hvert settes ting som skjer her i sammenheng med hverandre, og vi blir også tatt med tilbake i tid - det er mye grums som kan ligge i fortiden….
Hovedpersonen William Wisting er også i denne boken en stødig og "likandes" kar - og temaet forbrytelse - forbryter - straff er alltid viktig å fokusere på fra alle vinkler, det gjør også Horst her på en seriøs måte.
Konklusjon:
Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene som er publisert (10 pr. september 2016) - alle er solide og lesverdige, Bunnfall er kanskje den jeg likte minst. Lesverdig denne også - men ikke så topp som de andre i serien. Velskrevet og spennende er den - men ikke så solid og gjennomført som de andre jeg har lest - min personlige oppfatning selvsagt.
Terningkast: En svært knapp 4 (nærmere 3)Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:
↧
September 11, 2016, 12:01 pm
Tittel: Felicia forsvant
Forfatter: Jørn Lier Horst
Produsert av: LBF
Serie: William Wisting-serien
Først utgitt: 12.09.2013 (Boken utgitt i 2005)
Spilletid: 08:58:37
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242157058
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Helge Winther-Larsen
Jeg lyttet lydbok. Og brukte også papirutgaven gitt ut på Gyldendal forlag, 279 sider, ISBN: 9788205486508Omtale fra forlaget:
I dag er 1171 personer forsvunnet i Norge. Bak hver og en av disse forsvinningene ligger det et mysterium, en gåte – en historie. Felcia forsvant er en slik historie.
Samtidig med at politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, blir liket av en kvinne funnet under gravearbeider. Etterforskningen avdekker et nett av løgner og fortielser og skjebnesvangre tildragelser, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden. Wisting kjemper mot klokka og foreldelsesfristen, og ikke minst: mot morderen som trodde han hadde sluppet unna …
«Felicia forsvant» er Jørn Lier Horsts andre bok i serien om William Wisting Her er min oversikt over William Wisting-bøkene:Mine tanker om Felicia forsvant:
Denne William Wisting-boken er bok 2 i serien - og den kom i 2005- dette er den siste jeg omtaler av de ti hittil publiserte som jeg har lest. Det ble nesten som et lite William Wisting-prosjekt dette. Jeg fant serien så bra og "tekkelig" at jeg valgte å omtale alle i Reading Randi.
Det meste av det jeg leser eller lytter til er faktisk alt annet enn kriminal litteratur, men jeg innrømmer gjerne at jeg veksler med det innimellom annen skjønnlitteratur og faglitteratur. Dessuten så går jeg ganske langt hver dag, og da passer det utmerket med lydbok på øret.
Allerede da jeg så tittelen på denne, begynte Cornelis Vreeswijk sin vise Felicia Adjø å surre i mitt hode. Og strofene inspirerte nok Jørn Lier Horst også da han fikk idéen til tittel og tema for denne Wisting-boken. Jeg synes alle titlene til William Wisting-bøkene er gode valg, korte, men likevel talende og innholdsrike.
Hovedpersonen han har skapt for disse bøkene er et positivt menneske som har hjertet på rett sted, for å si det slik - William Wisting er diplomatisk, systematisk og tolerant - og ikke minst har han en rettferdighetssans som motiverer han sterkt for å rydde opp og løse sakene han blir satt til.
Temaet i denne boken er et reelt problem i samfunnet - mennesker som på mystiske måter blir borte - mange av dem for godt - og her har Horst konkretisert dette med "sin" forsvunne Felicia - en 25 år gammel forsvinningssak som bringes frem i lyset igjen når en kvinne tilfeldigvis blir funnet innestengt i et skap som avdekkes under et vei-gravings-prosjekt.
Felicias forsvinning er et gjennomgangstema som binder det hele sammen - og Cornelis Vreeswijks kjente vise fulgte meg også gjennom hele boken. (Jeg har visst alle visene hans og har alltid vært en stor fan av han)
Også i denne Wisting-boken er det gåter fra fortiden som på en logisk og spennende måte knyttes sammen med nåtid. Og slutten på denne Wisting-boken er overraskende og god. Spennende og velskrevet krim som anbefales Terningkast:5Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim: Her et par video-klipp av sangen som inspirerte til Felicia forsvant:
↧
September 14, 2016, 11:49 am
![]() |
| Forlagssjef Anne Graathaug og Markedssjef Raymond Vik ønsker velkommen Foto:RandiAa© |
Det var dagen for høst-møte med Kagge Forlag, bøker og forfattere - det ble en kveld langt over forventningene.
På skjermen kom også statsministeren med en hyggelig hilsen til forlaget (som har 20-års jubileum i år) og oss andre oppmøtte:![]() |
| Erna Solberg sender hilsen til Kagge Forlag - Foto:RandiAa© |
Et drøss av bøker ble presentert - en god del sakprosa som vekket min interesse - alt ble presentert på en innbydende måte av Forlagssjef Anne Gaathaug og Markeds- og Kommunikasjonssjef Raymond Vik og andre medarbeidere. Kjappe video-snutter fulgte mange av bøkene, og ga oss raskt et innblikk i hva det dreide seg om.
Selv om bøkene var hovedsaken for meg, ble det jo ekstra feststemning med en kjempegod middag med vin til, kaffe og stor bløtekake - det var jo også feiring av forlagets 20-års jubileum.Årets Bøker 2016-katalog var veldig innbydende og oversiktlig - og jeg likte spesielt godt de "smarte" register-sidene til slutt - Forfatterregister alfabetisk og boktitler og andre nyttige stikkord i Tittelregister - 170 sider - her kan man bla litt i denne.Det er nok flere av disse bøkene jeg kommer til å lese - her er det mange temaer i sakprosa-bøkene som interesserer meg.Her kommer en liten billedreportasje fra den fine bok-kvelden vi hadde - bildene taler for seg selv - og flere bilder finnes i mitt Flickr album:![]() |
| Vi studerer den fine katalogen - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Ingebrigt Steen Jensen - Foto:RandiAa© |
Forfatteren fortalte om foreldrene og bestefaren han ikke møtte - og "krigen som kaster lange skygger inn i familien Steen Jensens liv" - en åpenhjertig bok.![]() |
| Øystein Bogen - Foto:RandiAa© |
Bogen vet litt av hvert om Putins Russland - han gir oss "nærbilder" av det hele![]() |
| Erling Kagge - Foto:RandiAa© |
Det hørtes så riktig og viktig ut når Erling Kagge snakket om å finne og oppleve stillheten - og samtidig kunne være i verden og i livet..... ![]() |
| Irina Lee er redaktør av Norge Rundt - Foto:RandiAa© |
Norge Rundt - denne ser jeg frem til - det har vært så mye interessant i disse TV-programmene, bra at de blir omtalt i en bok nå. ![]() |
| Robert Eriksson - Foto:RandiAa© |
Han fortalte så intens om boken sin - og jeg må innrømme det pirret min nysgjerrighet - denne må jeg få med meg.![]() |
| Sauene som hopper over gjerdet - Foto:RandiAa© |
Barnebøker var godt representert også - denne om sauene av Eirik Espelin Johnson og Maria Halvorsen virket morsom - rim og rytme som fdår barn til å sovne i rett tid om kvelden kanskje?![]() |
| Hjernen er stjernen - Foto:RandiAa© |
Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen har et forors av nobelpris-vinner Mai- Britt Moser - dette blir spennende lesing for meg og mange andre....![]() |
| Ditt smarte barn - Foto:RandiAa© |
Hanne S. Finstad har skrevet boken Ditt smarte barn - det er nok mange som vil få med seg de gode tipsene i denne.![]() |
| Per Egil Hegge og Den norske folkesjela - Foto:RandiAa© |
Hva er det som skaper Den norske folkesjela? - Per Egil Hegge kommer med mange ord som kan karakterisere oss som nordmenn - denne virker morsom, og jeg tror den kan vekke til litt diskusjon også.![]() |
| Eirik Veum og Det svenske sviket - Foto:RandiAa© |
Eirik Veum har visst skrevet en dristig bok her - svenskene er jo broderfolket vårt!?![]() |
| Jørn Lier Horst med barnebok - Foto:RandiAa© |
Jørn Lier Horst er en av mine favoritt krim-forfattere, men han skriver gode barnebøker også![]() |
| Unni Lindell og Anne B. Ragde med barnebøker - Foto:RandiAa© |
Her kom to muntre damer på Byscenen, begge har skrevet ny barnebok - i tillegg til "voksen-boken" de har skrevet i høst.![]() |
| Unni Lindell leser spennende barnebok - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Fredrik Græsvik med Flukten - Foto:RandiAa© |
Fredrik Græsvik vet nok hva han snakker om/skriver om - en viktig bok dette. Her gir han et nærbilde av flyktningeproblematikken - (se side 20 i katalogen)![]() |
| En takk til Kagge for et flott arrangement - Foto:RandiAa© |
Jeg har flere bilder på min Flickr - se her
Mine bokblogger-venner Tine og Anita har også vært på Kagges høstmøte
↧
↧
↧
October 18, 2016, 2:59 pm
↧
October 20, 2016, 2:55 pm
![]() |
| Bjørnstad spiller egne komposisjoner i Dokkhuset - Foto:RandiAa© |
Litteraturhuset i Trondheim og Folkebiblioteket har mange arrangementer i høstens Litteraturfest. Dette var et av de jeg prioriterte - Grosvold og Bjørnstad - det ble en bra kombinasjon:![]() |
| Foto Aschehoug/Trine Hisdal |
Informasjon fra Trondheim Litteraturfests Facebook side - Events:
Details
Etter den store suksessen med «Sekstitallet» i fjor, fortsetter Ketil Bjørnstad i år med «Syttitallet». I samtale med Anne Grosvold snakker han om boken, forteller om 70-tallet, og spiller musikken han komponerte dette tiåret.
Vi vil få høre «Sommernatt ved fjorden», «Blåmann» og andre kjente sanger og komposisjoner. Bjørnstad skriver i boken om vennskapet med Ole Paus, møtene med sterke personligheter, fra Erik Bye og Jens Bjørneboe til Lill Lindfors og Cornelis Vreeswijk. «Sanger fra Gutterommet» som blir sluppet 19. august. Låtene ble fremført på gutterommet til Ketil Bjørnstad og tatt opp på en Tandberg spolebåndopptaker av Ketil Bjørnstad på 70-tallet.
Trondheim Litteraturfest arrangeres for femte gang i 2016. Med visjonen om å «Bringe den nære og den fjerne litteraturen til Trøndelag» har litteraturfesten blitt en viktig litterær arena i kunnskapsbyen Trondheim.
Trondheim litteraturfest er resultatet av et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek, Communicatio forlag, Norli Nordre og Litteraturhuset i Trondheim.
Foto: Aschehoug/Trine Hisdal Mitt inntrykk fra Bokbadet
Anne Grosvolds Bokbad med Ketil Bjørnstad i Dokkhuset ble en festforestilling - salen var ganske fullpakket, og iherdig klapping, latter og positive "tilrop" fra publikum tilkjennega at dette var populært -
Her var det mye humor og kjappe replikker fra de to på scenen - Anne Grosvold stilte som vanlig de rette spørsmålene og visste å gi "god plass" for hovedpersonen - her fikk vi repetert mange av den morsomme og komiske episodene fra romanen Syttitallet - har man ikke lest boken enda, så tror jeg mange ble skikkelig motivert til å ta fatt på den - at den er lang er kanskje en ulempe for noen, men til glede for mange andre som vil finne mye spennende både i Ketil Bjørnstads eget liv på Syttitallet og alt som skjedde i den store verden nettopp i dette ti-året.
Selv leste jeg boken omtrent før den kom ut - og det var fint å gjenoppleve den gjennom Bokbadet.
I tillegg til samtalen mellom de to drevne aktørene, så håndterte Ketil Bjørnstad et flygel han sa seg helt fornøyd med - han kom inn på dette med flygler han hadde "møtt" på turneene sine - og ikke alle hadde vært helt enkle å håndtere - men altså, dette på Dokkhusets scene måtte det være noe ekstra-ekstra med skal man tolke applaus og jubel fra publikum. Salen var nokså mørklagt, så dessverre ble fotograferingen begrenset:![]() |
| Hovedpersonene inntar scenen i Dokkhuset - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Bokbad av ypperste kvalitet - Foto:RandiAa© |
Forfatter eller musiker? Ja, takk - Begge deler - Så absolutt:![]() |
| Musikk av ypperste kvalitet - Foto:RandiAa© |
Etter "forestillingen" stilte hovedpersonen opp til signering og hyggelige ord til de som ønsket å ha et minne i Verden som var min - Syttitallet. Jeg hadde signaturen fra før, så jeg vekslet bare noen få ord med Ketil for å si takk for en fin kveld. (Hadde faktisk snakket som snarest med han kvelden i forveien på høstmøtet med Aschehoug - Bjørnstad er en av mine favoritt-forfattere)Her er min omtale av Syttitallet Mine omtaler av noen av Ketil Bjørnstads verk:- Bjørnstad, Ketil: Til musikken, Elven, Damen i dalen - trilogi
- Bjørnstad, Ketil: Verdens ende
- Bjørnstad, Ketil: Ensomheten
- Bjørnstad, Ketil: De udødelige
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart
- Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart - Konsert Ringve
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Boklansering av Sekstitallet
- Bjørnstad, Ketil: Alene ut - dikt
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet I
- Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet II
↧
October 26, 2016, 2:45 pm
![]() |
| Unni Lindell og Ketil Bjørnstad samtaler med Kjersti Myre Lessum - Foto:RandiAa© |
Disse oktober-dagene har stått i litteraturens tegn - det er så mye som kommer samtidig at man rekker ikke å få med seg alt - det er Litteraturfest i Trondheim og innvielse av nytt Litteraturhus og Kulturhus i den gamle brannstasjonen - det er Forlagene sine høstmøter og det er diverse bokbad med forfattere som har bøker på bok-høsten.
19.10.2016 var det Aschehoug Forlag som inviterte - Dokkhuset denne høsten.Forfatterne som var med var Unni Lindell og Ketil Bjørnstad.
Begge med bøker i høst - og begge har jeg faktisk rukket å lese - så bokbadene med dem ble en hyggelig repetisjon av deres bøker - Lindell med Jeg vet hvor du bor og Ketil Bjørnstad med Verden som var min: Syttitallet.
Her var det litteratur for enhver smak - både romantikk og spenning, her var det debutanter og gamle travere blant forfatterne - her var det dokumentarisk krigshistorie, det var lyrikk og barne-litteratur - det var reiseguider og mye annet av interesse - her var det motivasjon for lesing, og mange ideer til julegave-kjøp.
Her er et lite glimt fra den innholdsrike kvelden med Aschehoug forlag, med forfattere, bøker, bokinspirasjon i tillegg til god mat og drikke.
Vi startet med skjønnlitteraturen og en presentasjon ved Asbjørg Engebø Rystad![]() |
| Aschehoug hadde også debutanter i år - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Erling F. Guldbrandsen - debutant med BrødreFoto:RandiAa© |
![]() |
| Jon Krogh Pedersen også debutant - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Gaven av Ellen Vahr - Foto:RandiAa© |
![]() |
Carson McCullers i nyutgave - fin bok som jeg leste på engelsk for mange, mange år siden - Foto:RandiAa© |
![]() |
En fin liten pingvin-story- jeg gleder meg til å lese den
Foto:RandiAa© |
![]() |
En fremmed ved mitt bord - har sett litt på denne
Interessant gode kritikker - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Kalypso - Spenning på høyt nivå her- Foto:RandiAa© |
![]() |
Mer spenning - skremmende denne også
- Pandora - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Aschehougs reise-guider er populære- Foto:RandiAa© |
Noe for barn og ungdom også:Bokbad med forfattere er alltid motiverende for lesingen:![]() |
| Unni Lindell og Ketil Bjørnstad samtaler med Kjersti Myre Lessum- Foto:RandiAa© |
De to bøkene det her var snakk om, har jeg begge lest - Unni Lindells har gjort politietterforsker Marion Dahle til hovedpersonen i denne siste krim-romanen sin. Den skilte seg litt ut fra de andre bøkene jeg har lest av henne - for å nevne det som var nytt: Cato Isaksen var ikke den store helten i denne, noen vil kanskje savne han i den mest sentrale rollen - men jeg fant det OK med en ny vri her, litt variasjon. Kanskje var han ikke så sympatisk og støttende for Marian Dahle her - det savnet jeg litt.
Men boken var meget spennende, velskrevet og uforutsigbar.
Et annet pluss med denne var at jeg "vandret" på steder i Oslo som jeg kjenner ganske godt, selv om jeg er fra Trondheim - Geitmyra parsellhage kjenner jeg godt, men her fikk den en ny spøkelsesaktig dimensjon som jeg kommer til å tenke på neste gang jeg går dit - strøket med "Dragehuset" på Frogner kunne jeg også lett forestille meg….
Løsningen på gåten var uventet - kanskje ikke helt realistisk, men boken var spennende nok til siste slutt. Hos meg får den terningkast 5 - når jeg gir den en plass i bloggen min.Ketil Bjørnstads Syttitallet har jeg allerede omtalt her.Boksignering avsluttet kvelden:![]() |
Anita venter "andektig" på signering
fra Unni Lindell - Foto:RandiAa© |
![]() |
Boksignering: Ketil Bjørnstad sees såvidt stående
- Unni Lindell sittende - Foto:RandiAa© |
En takk til Aschehoug Forlag for en innholdsrik og inspirerende kveld.
Andre bokbloggere som har vært på høstens bøker med Aschehoug:
Aschehougs boklansering høsten 2015Aschehougs boklansering høsten 2016
↧
↧
October 27, 2016, 9:47 am
Tittel: Jeg vet hvor du bor
Forfatter: Unni Lindell
Produsert av: Lydbokforlaget
Serie: Marian Dahle
Først utgitt: 25.08.2016
Spilletid: 12:22:23
ISBN Lydfil: 9788242164001
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning
Innleser: Dennis Storhøi
Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget
Papirutgaven er utgitt på Aschehoug forlag 2016, ISBN:978-82-03-36057-2, 399 siderOmtale fra forlaget:
Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år siden. Hun er fortsatt savnet. Politiførstebetjent Marian Dahle har vært borte på grunn av dårlig psyke og skade, men får nå i oppdrag av Cato Isaksen å se på cold casesaken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge mistenkt.
I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian får en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes.
Dette er første Marian Dahle-bok.![]() |
Unni Lindell - foto fra Aschehougs web-side
- fotograf: Jørn Grønlund |
Om forfatterenMine tanker om Jeg vet hvor du bor:
Det er en uhyggelig, dyster kriminalroman Unni Lindell gir ut denne høsten - uhyggesstemning er skapt fra første stund - etterforsker og hovedperson er i seg selv i en nokså dårlig og ustabil forfatning når hun etter lengre tids fravær går med på å involvere seg i denne saken. Det er politietterforsker Marian Dahle som er i sentrum nå i Lindells kriminal-roman nummer elleve - ikke Cato Isaksen som i Lindells tidligere bøker. Cato Isaksen er også med, men nokså perifer nå - noen vil kanskje savne den trauste mannen i den mest sentrale rollen, men jeg fant det OK med en ny vri her - selv om han kanskje ikke var så sympatisk og støttende overfor Marian fra starten - det savnet jeg litt. Marian i seg selv er en sammensatt og komplisert person - og nå er hun vel nærmest traumatisert etter en stygg hendelse i jobben som resulterte i et lengre sykehus-opphold. Gjennom hele denne boken følger vi hennes personlige "paranoia" og kamp, parallelt med den 15 år gamle gåten om Thona som forsvant - altså en Cold-Case. Marian fører sin egen personlige "krig" mot noen hun tror forfølger henne - vi blir nysgjerrig på om dette er reelt, og om det har noe med Thona-saken å gjøre.
Og har disse sadistiske motorsykkel-personene som er på jakt etter ofre de kan straffe og torturere noe med Thona-saken å gjøre? Alt spriker i ulike retninger i starten, men etter hvert forstår vi mer og mer. Jeg følte at den ble en av de mest bestialske og uhyggelige bøkene til Lindell - jeg er litt "tander" for slikt - men velskrevet og spennende er den - og ikke minst uforutsigbar med overraskende vendinger etter hvert.
Et annet pluss med denne var at jeg "vandret" på steder i Oslo som jeg kjenner ganske godt, selv om jeg er fra Trondheim - Geitmyra parsellhage kjenner jeg godt, men her fikk den en ny spøkelsesaktig dimensjon som jeg kommer til å tenke på neste gang jeg går dit - strøket med "Dragehuset" på Frogner kunne jeg også lett forestille meg….
Hvordan det vil gå videre med Marian og hennes svakheter og styrke, og hennes personlige problemer, håper jeg vi får følge opp i kommende bøker - her er det rom for mye spennende - vil hun fortsette å bo i det litt skumle "dragehuset" sitt med hunden Birka - og vil hun gjenvinne troen på seg selv?
Det var litt trist å se hvordan hun slet med drikkeproblemer og angst i denne romanen, og selv var hun i villrede om hun opplevde forfølgelsen reelt eller om det var i hennes fantasi - men når det gjelder handlingen, strukturerer Lindell det hele elegant mot slutten - og jeg "godtar" den uventede løsningen hun gir oss - selv om hun kanskje har strukket realismen noe langt her. Men spennende var det til siste slutt.
Jeg var på Aschehougs høstlansering av boken, og bokbad med Unni Lindell - og det gjorde boken enda mer interessant
Terningkast:5
![]() |
| Fra Aschehougs høst-møte - Anita venter på signering - Foto:RandiAa© |
![]() |
| Fra Aschehougs høst-møte - bok-signering - Foto:RandiAa© |
↧
October 31, 2016, 12:06 pm
Tittel: Hviskeren
Forfatter: Karin Fossum , Norsk 1954-
Innleser: Kim Haugen
Språk: Bokmål
Utgitt: Cappelen Damm - 2016 - 9 CD-er (11 t, 16 min)
ISBN: 978-82-02-52866-9
Sjanger: Krim
Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket - opplesingen med Kim Haugen var svært god.
Papirutgaven er utgitt på Cappelen Damm i 2016, 333sider, ISBN 9788202526313Omtale fra forlaget:
Ny Sejer-roman fra Karin Fossum!
Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den enste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg.
Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.![]() |
| Karin-Fossum - foto av Arild Sønstrød |
Karin Fossum (f.1954) har publisert siden 1974, da kom diktsamlingen Kanskje i morgen. Krim-serien med Konrad Sejer startet i 1995 med Evas øye. Hun har mottatt flere priser og er oversatt til 25 språk. Mer informasjon.Jeg har lest en dal av Karin Fossum, eller helst lyttet en del av hennes bøker, her er min oversikt: Mine tanker om Hviskeren:
Det er ikke mange som kan skrive psykologiske thrillere på høyde med Karin Fossum - her er hun ekspert, etter min mening.
Hviskeren er kanskje hennes beste - den er "konstruert" på en genial måte, og det er viktig når man skal omtale den, at man ikke løfter på det overraskelses-sløret Karin Fossum legger over både handlingen og den mystiske hovedpersonen i boken.
Sløret blir dratt bort i langsomt tempo, og leseren blir mer og mer fascinert av det som kommer frem etter hvert - man tror man forstår hovedpersonen og skjønner hva slags type hun er og hva som skjer med henne - men så henger det ikke sammen slik man trodde likevel - Her har Karin Fossum gjort en geni-strek synes jeg - man blir fullstendig fengslet av den hviskende hovedpersonen Ragna Riegel, man vil prøve å forstå henne, man føler medlidenhet med henne - hun er enda et av disse ensomme menneskene som Karin Fossum er så god til å skildre - Ragna er kanskje den mest ensomme Fossum-personen jeg har møtt. Hun blir ikke sett, hun blir ikke hørt heller, for hun kan jo bare hviske - hun vil vel selv helst ikke bli hørt eller sett heller - som leser blir man raskt grepet av nysgjerrighet - hva har skjedd i Ragnas liv - hva slags bakgrunn har hun - man forundres også over hvor intelligent hun kan virke og hvor reflektert hun er.
Man lever/leser lenge i uvisshet når det gjelder Ragna - spenningen holdes oppe i det lengste - men jeg kan avsløre litt - man blir nok opplyst om både det ene og det andre innen boken når slutten.
Det er ikke mange personer med i denne romanen, men de som er med, er ganske betydningsfulle alle - ikke minst Konrad Sejer som i "nåtid" i romanen har sine daglige samtaler med Ragna - jeg velger å kalle det samtaler, det er mer det enn avhør - og for Ragna ser dette ut til å være en slags høydepunkter hun ser frem til, i den situasjonen hun er kommet i.
Et annet fascinerende trekk ved denne romanen er at man stadig lurer på om man har med virkeligheten å gjøre eller om det er fantasi og drøm. Uten å avsløre for mye, kan jeg antyde at absurditet og paranoia blir mer og mer fremtredende - Mye av det mystiske trer litt frem i lyset og gir oss forståelse, men mye forblir i mørket, og vi sitter igjen med undringen - undring over denne fascinerende hovedpersonen Karin Fossum har skapt denne gangen.
Et annet virkemiddel Karin Fossum har brukt på en effektiv måte i Hviskeren er at
historien drives frem parallelt på to plan og på to steder. I fortid er det frihet , men likevel utrygghet og "fengsel". I nåtid er vi i et virkelig fengsel, men paradoksalt: her hersker frihets- og trygghets-følelsen.
Vi føres elegant mellom fortid når vi er i Ragnas hverdag på jobb og hjemme i huset hennes - og "nåtid" når hun sitter i fengsel og blir hentet til regelmessige avhør eller samtaler med den kloke etterforsker Konrad Sejer - men hvorfor er hun i fengsel, hvorfor må hun fortelle Sejer så detaljert om ting som har skjedd hos henne og med henne? Her holdes vi lenge i nådeløs spenning - suspense kalles det på engelsk, og suspense har denne romanen til de grader!
Og tittelen i seg selv er et mysterium - vi skjønner jo snart at hovedpersonen Ragna er "hviskeren" - men hvorfor stemmen hennes er blitt borte, blir aldri helt klart - hun har et arr, hun har hatt en operasjon som var mislykket- men det kan også ligge noe mer bak denne hviskingen - et effektfullt poeng er det i hver fall i boken….
Vi hører også at Ragna har en sønn, men han er ikke nær henne, han er langt borte - men Ragna liker å snakke om han til arbeidskolleger og andre hun treffer. Denne sønnen åpenbarte seg nærmest for meg, da jeg lærte han bedre å kjenne i de avsløringene som kom etter hvert - du verden - det var overraskende!
Ragna greier seg med lite, både når det gjelder mat, klær og eiendeler og bekjente og begivenheter - hun er fornøyd med jobben sin på Europris, med bussturen til og fra når hun får "sitt" sete - ( hvis noen ande tar det, skaper det vansker for henne), hun er glad for å ha en liten matbutikk nær bostedet (men når Irfam kjøpmannen blir borte, skaper det vansker for henne)
Livet endrer seg når hun plutselig føler seg overvåket og forfulgt, noen legger brev i postkassen hennes med trusler om at hun skal dø. Og så blir det mer og mer kaos i Ragna sitt liv - les selv og bli forundret - Ragna blir hovedpersonene man ikke glemmer så lett.
Det er flere grunner til at jeg verdsetter Karin Fossums romaner så høyt: De handler om menneskeskjebner som hun skildrer på en gripende måte, handlingen er ikke "rendyrket" krim, men mer psykologiske thrillerer om irrgangene i det menneskelige sinn - (jeg har psykologi i fagkretsen min og føler at Karin Fossums romaner blir en slags "faglitteratur" for meg) - handlingen og menneskene i bøkene er alltid spennende, engasjerende og overraskende.
Ragna Riegel er en hovedperson som man vil huske - jeg har lest mange av Fossums bøker, de er alle "intelligente" og spennende - men Hviskeren er nok den beste jeg har lest.
Terningkast:5 (nærmer seg 6'ern)
Andre Karin Fossum-omtaler i Reading Randi:
↧
November 1, 2016, 1:05 pm
![]() |
| Bokens cover-bakside |
Tittel: Vampyr
Forfatter: Steffen Kverneland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 250
Språk: Bokmål
Illustrasjoner: Steffen Kverneland
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202520786
(Lesereksemplar fra Cappelen Damm)Forlagets omtale:
Årets mest originale utgivelse.
En gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten bak vår største maler, om svik, fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom øynene til en forfyllet tegneserieskaper.
Ulikt alt annet du har lest. Og bedre enn det meste.
Steffen Kverneland (f. 1963) er en prisbelønnet norsk tegneserieskaper og illustratør, mest kjent for Amputerte klassikere (1994-2001), Olaf G. (2004, laget i samarbeid med Lars Fiske) og Munch (2013).Mer om forfatterenMine tanker om Vampyr:
Egentlig er jeg ikke noe "fan" av vampyrer i det hele tatt, men når Munch og Kverneland var inne i bildet, oversteg min nysgjerrighet vampyr-aversjonen - jeg måtte bare ta en nærmere titt på denne nye boken til Steffen Kverneland - nok en bok inspirert av Munch (og da nærmere bestemt Munchs maleri Vampyr):![]() |
| File:Edvard Munch - Vampire (1895) - Google Art Project.jpg |
Denne boken skiller seg ut fra den forrige Munch-boken som var en gjennomført tegne-serie (se min omtale av denne) - Kverneland begir seg nå ambisiøst inn i en ny genre - romanen eller mer spesifikt:grøsser-romanen - et dristig prosjekt vil jeg kalle det - av tegneren og kunstneren Steffen Kverneland. og har han lyktes med prosjektet? (Min konklusjon kommer på slutten av blogg-posten)
Her er noen betraktninger rundt boken - det første jeg la merke til er at også denne boken har fått et kunstnerisk preg - et flott cover, vakkert design, med papir og trykk som gjorde den innbydende å bla i, og med flere fine illustrasjoner på sidene - (kunne kanskje vært enda flere illustrasjoner?)![]() |
| Bokens cover innside |
Boken er inndelt i 14 kapitler av passende lengde og med talende titler og en epilog til slutt: Lambda s.9, Dagboken s.32, Kisten i Åsgårdstrand s.73, Overfall s82, Transkripsjonene s. 85, Maleriet s.99, Dr.Kneipp's vinbar s.104, Grønland politistasjon s.112, Frihet s.127, Ekely s.130, Krypten s.139, Familieforbannelsen s.151, De levendes verden s.167, Lambda II s.185, Epilog s.207.![]() |
Ill.s4 - tekst s.5: En bloddråbe er en Verden med Solcentrer og Kloder - og Stjernehavet er en Bloddråbe - en diden del af et Legeme - Edvard Munch |
Handlingen er spennende nok i seg selv - jeg skal ikke refere den i detalj - det vil ta bort mye av spenningen for andre lesere - men her er noen "glimt" inn i boken:
På de første to sidene er vi inne i Kristiania-bohemens tid - Kvernelands fantasier tar et sprang og plasserer Munch i sin tid på Karl Johan som blodtørstig vampyr - kan man tillate seg å spøke med slikt? Kan man behandle Munch på denne måten? Er ikke det vanæring? Mitt svar er: "ja, slikt kan gjøres i humorens, grøsserens og kunstens navn" "Åååh, denne brændende tørst! - den gjør meg gal! Med et hører jeg skridt - der kommer en pige med hastige trin - hun skrår over Karl Johan mod Studenterlunden. Jeg følger efter..... - ... tålmodigt venter jeg i mørket til jeg atter kan høre hendes skridt" (s.8)
Med disse linjene har vi stemningen og settingen klar. I første kapittel er vi i nåtid og Kverneland selv er hovedpersonen, det nye Munch-museet Lambda er bygd, ikke i Bjørvika for der feilet byggingen, så det ble Tøyen likevel.(For å være ærlig liker jeg ikke design på arkitekturen for Lambda, det nye Munch-museet-skal-bli - med den skjeve "kalotten" - men jeg likte faktisk Kvernelands tegning av den bedre):![]() |
| Lambda - ill.s.11 |
Romanen starter nåtiden med utstillingen som har fått navnet Døden, Skrik og Vampyr - men kunstutstillingen for Kverneland forstyrres av dagens oppslag om et grotesk mord ved Akerselva, ritualmord, overskåret hals, hengt opp og tappet for blod.
Jeg har ikke fått tid til å lese boken så nøye enda - bare lest overfladisk - men jeg sitter igjen med det inntrykk at dette var fantasifylt og egentlig humoristisk i all sin dysterhet og "Frankensteinisme" og Edgar Allan Poe-stil.
Litt frekt er det vel kanskje å gjøre Munch til Kristianias blodtørstige "ripper" - men Munch var jo en litt hemmelighetsfull og sær person, og han malte jo dystre og mystiske bilder - så det er vel ikke rart at Steffen Kverneland lar fantasien løpe løpsk. De dystre maleriene til Munch gjør han til romanens grusomme morder som forårsaker skrekk i Oslo - mordene blir mange, morderen er blodtørstig, ofrene tappes for blod - det er Dracula og Vampyrer som gjør slikt - men her er det Munch som er den skyldige.
Hovedpersonene i boken er altså Munch - streifende i sitt Kristiania, dengang da, og Kverneland selv i nåtid - vandrende i Oslos gater, eller for så vidt i litt fremtid - for det nye Munch-museet står jo ferdig.
For å gjøre vekslingen i tid tydeligere, er også tekstene skrevet i ulik "språktid" - et dansk-preget riksmål og et moderne bokmål, i tillegg sjonglerer Kverneland med muntlige dialoger i sin egen Haugesunds dialekt - variasjoner i språkbildet fungerer bra og skaper en morsom effekt i romanen synes jeg.
Vil man lese en annerledes Dracula-roman, anbefales denne - For idéen, illustrasjonene, fantasien og kreativiteten vil jeg nesten foreslå for denne - terningkast:5 Andre bloggere som har omtalt denne:Mine omtaler:
↧
November 7, 2016, 5:08 am
Tittel: Hålke
Forfatter: Helene Uri
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2016
Format: Innbundet
ISBN13 9788205496064
EAN 9788205496064
Språk: Bokmål
Sider: 233
Jeg brukte lydbok fra Lydbokforlaget, utgitt 2016, ISBN13 9788242172341 - flott innlesing av Ingrid Vollan. Jeg lånte lydboken fra biblioteketOmtale fra forlaget:
Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.
Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk … i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål:
Hva er kjærlighet verdt?
Hvem eier sannheten om et ekteskap?Om forfatteren Helene Uri:
Fra Forlagets sideFra Wikipedia ![]() |
| Mona B. Riise og Helene Uri snakker om Hålke - Foto:RandiAa© |
Mine tanker om Hålke:
Innesperret en hel uke på grunn av hålke får det noe aldrende ekteparet god tid til å tenke over hvordan livet er her og nå, eller var i fortid - og kanskje tankene sveiper litt inn på fremtiden også.
Det vil si det er Ebba som er hovedpersonen og det er hennes "oppgjørs-tanker" med ekteskapet og livet vi følger i første del av boken - innimellom oppramsing av matvarer (ikke så mange) som de samler sammen fra kjøleskap, fryser og diverse skap-hyller - de tar et overblikk og opprydding her, for å se hvor mange dager de kan greie seg som "stranded" - (det er vel noe i ordtaket "når krybben er tom bites hestene" også - spesielt ille blir det når man ikke får sin daglige kaffe….)
Litt banalt innimellom til å begynne med, syntes jeg- vet ikke om mange 70-åringer vil kjenne seg igjen i dette i begynnelsen av boken - men det endret seg.
Scrabble blir plutselig et uhyggelig spill. De vet begge hva det dreier seg om. Spillet om ekteskapet.
Og leiligheten, rommene krymper påtagelig - slikt sliter på nervene, slikt lokker frem det verste i dem…
Romanen ble bedre etter hvert. Alt akselererte. Vi opplever dette uhyggelige ekteskaps-spillet nærmest på livet løs - leseren blir holdt i spenning fra først til sist - det var intenst og nervepirrende som i en kriminal-roman. Helene Uri har mesterlig skildret ekteskapet på godt og vondt her - i hvert fall ekteskapet på sitt verste - her har vi alle ingredienser som maktspill, rivalisering, utroskap, sjalusi, vold og psykisk terror - sexliv og foreldrerollen og…ikke minst (gjenkjennbart i mange ekteskap): man glemmer aldri "sneen som falt i fjor" - den dukker i hvert fall alltid opp - skitnere enn noensinne hver gang "kampene utspilles".
Men det er ikke bare et ekteskap som skildres - det handler også mye om dette å bli gammel - og her trår vi utenfor dette ene spesielle ekteskapet - her dreier det seg om mer allmenngyldige "tildragelser" - det fremstilles som en nokså trist prosess dette - å miste ungdommelig skjønnhet og tiltrekningskraft og energi og ikke minst hukommelse…..
Søppelposene lagres inne og legger en råtnende, kvalmende dunst over leiligheten og ekteparet etter hvert - for meg ble søppelposene en metafor på et konfliktfylt ekteskap og en aldrende kropp…
Og hvem av ektepartnerne har den fulle sannheten om et ekteskap - samme hvor lenge de har levd sammen, hvor godt de kjenner hverandre, så har de hver sin historie om ekteskapet - slik er det med relasjoner mellom mennesker - det er to individer, det er to ståsteder….
Underveis i lesingen kan man lure på hvilken "side" man skal stå på, å heie på i dette forrykende ekteskaps-spillet - jeg velger å si minst mulig om hvordan dette utvikler seg, og det som skjer mellom ektefellene - det vil ta bort mye av spenningen og undringen hos andre som skal lese boken….
Bokens tittel er et godt valg - Hålke er jo noe som er farlig å begi seg ut på (det har jeg opplevd to ganger selv på joggeturer, det resulterte i en brukket ankel første gang, og en brukket overarm og skulder andre gang). I boken var det også reell hålke ute - men i tillegg velger jeg å se hålken i romanen også symbolsk - det "innesperrede" ekteparet begir seg ut på et farlig spill i tanker, ord og også handlinger - det er en synliggjøring av et hat- og kjærlighets-forhold - en maktkamp og nærmest en konkurranse om å ramme og såre hverandre - Helene Uri beskriver dette ekteskapet som en tragedie, ispedd humor og grotesk drama-komedie - men vi bør vel kanskje ikke bare sitte igjen med følelsen av at "ja slik er det å være gift, og slik er det å bli gamle sammen" - selv om vi vet det kan være slik som Helene Uri beskriver det på det verste - Helt håpløs er ikke forfatterens skildring av dette ekteskapet: Glimtvis skildres da også fine sider ved ekteskapet til Ebba og Karl - hengivenhet og omsorg og fysisk tiltrekning - og det er nok grunner til at de har holdt sammen i 46 år også - de har kanskje ikke bare "holdt ut".
Mye antydes - hvor mye vold har det egentlig vært i ekteskapet? Hvorfor velger man å bli hvis det er så ille? Hvem er det som innehar "sannheten" om dette ekteskapet? Hvordan er egentlig hovedpersonen Ebba? Ektemannen Karl? Her gis leseren rom til å fundere på litt av hvert, til å tenke sitt - og jeg forstod i hvert fall etter hvert at her kunne jeg ikke tenke bare svart-hvitt.
Men at vold i ekteskapet - i tillegg til ekteskaps-problematikk og alderdom er tema i denne romanen, var et tydelig trekk - det fikk meg til å tenke på en gripende roman (som også er filmatisert) som jeg leste på 1980-tallet: Du kan da ikke bare gå av Margaret Johansen - men i motsetning til Ebba, så kunne altså hovedpersonen i Margaret Johansens roman bare nettopp gå…..
Ebba og Karl synes uløselig knyttet til hverandre - så bare elendighet er det nok ikke i dette ekteskapet. Og volden er vel heller ikke så altoverskyggende - det hendte en alvorlig gang, med mange unnskyldninger og forsoning, men glemt blir det aldri av Ebba - for hardhent har han ofte vært, og hans fysiske styrke har blitt demonstrert flere ganger. Og Ebba har vel følt reell angst i forhold til dette. Men etter hvert har de opparbeidet en slags ekteskaplig struktur - et sjakkspill hvor de er like dyktige, de holder hverandre i sjakk - Karl med sin fysiske styrke, sin sjarm og seksuelle tiltrekning, Ebba med sine slagkraftige replikker, og sin beundring av en vakker ektemann - og alt har som oftest gått "greit" - men hun må passe seg for ikke å strekke strikken for langt, ikke provosere han for mye - hun har lært seg den balansekunsten. Og resignert har de vel begge, i hvert fall Ebba: man vet hva man har og ikke hva man får, nå har de levd sammen så lenge at de "holder ut" resten også.
Persongalleriet i denne romanen er ganske snevert, det understreker det mikrokosmos som skildres her med ekteparet i en "klemme" i leiligheten - det er Ebba og Karl som er i sentrum - det skaper en ekstra fortettet atmosfære at leseren heller ikke treffer andre mennesker her - det er en telefonsamtale fra datteren som er på ferie med barna i Portugal (for øvrig en samtale som avslører litt mer for leserne om hvem Karl og Ebba er) - i tillegg møter vi så vidt en nabo-frue som kommer et par ganger på døren og lurer på om alt er i orden - og det sier jo både Karl og Ebba at det er, for bry andre fremmede skal de ikke gjøre - det gir vel også en "naturlig" forklaring på at de ikke har ringt og bestilt matvarer, eller ringt og klaget på fravær av strøing.
Hvordan det hele slutter, skal jeg ikke røpe - litt overraskende var det kanskje - og man kan lure: "feiler det" Ebba noe - er det noe som har begynt å skje med henne nå?…..eller har hun bare fått opprettet kongruens og status quo?
Språklig synes jeg Hålke var gjennomført "slagkraftig" - her var det rett på sak, og tankerekkene til Ebba var av og til ganske geniale og morsomme å følge, replikkene ekteparet imellom også.
Hålke er den beste romanen jeg har lest av Helene Uri - ikke kjedelig et øyeblikk - glimrende skildring av dette aldrende ekteparet- mange overraskende og pussige situasjoner og ordvekslinger - mye humor - mye realisme og alvor - og ikke minst: mye til ettertanke.
Terningkast:5
![]() |
| Helene Uri leser fra en av bøkene sine på Bøker&Børst - Litteraturfestival i Stavanger - Foto:RandiAa© |
En liten Video-promotion av boken
(Denne avslører kanskje i meste laget, synes jeg):
Andre bloggere som har omtalt romanen Hålke:
↧
↧
November 11, 2016, 11:12 am
Tittel: Når det mørkner
Forfatter: Jørn Lier HOrst
Forlag: Lydbokforl.
Utgivelsesår: 2016
Format: Lydfil
ISBN13 9788242164223
EAN 9788242164223
Genre: Politi og detektiver
Språk: Bokmål
Innleser: Ivar NergaardJeg lyttet Lydfil fra Lydbokforlaget, og brukte også papirutgave fra Gyldendal Forlag, 2016, 224 sider, bokmål,ISBN/EAN:9788205497979Omtale fra forlaget:
Møt William Wisting som ung mann!
Stavern 1983: Det nærmer seg jul, og snøen faller tungt. William Wisting er nyslått tvillingpappa og en fersk og ambisiøs konstabel på politivakta. Under et brutalt ran havner han plutselig i sentrum for dramatiske begivenheter, men mer erfarne politimenn overtar etterforskningen.
En vennetjeneste fører ham imidlertid på sporet av en annen forbrytelse. En ikke bare uoppklart, men sannsynligvis også uoppdaget drapssak. Bortgjemt på en forfallen låve står en gammel bil med kulehull i. Og mye tyder på at sjåføren ikke kom levende fra det.
Saken skal forme William Wisting som politimann og gi ham en innsikt han vil bære med seg resten av sin yrkeskarriere: Slekt skal følge slekters gang. ![]() |
| Foto: Jesper Magerøy - fra forlagets side |
Mer info om Jørn Lier Horst:Mine tanker om Når det mørkner:
Ny Wisting-roman - denne måtte man også få med seg, for å komplementere "serien":![]() |
| Min lesing av William Wisting-bøkene |
En fin tradisjon er skapt med Jørn Lier Horst sin serie om etterforsker William Wisting - men sannelig fikk tradisjonen en "morsom" ny-vri denne gangen.
Det er hovedpersonen Wisting som i "nåtid" 2016 tenker tilbake på sin "novise-tid" i politiet, og sin første viktige sak 33 år tidligere. Så er vi plutselig i begynnelsen av 1980-tallet. (Nærmere bestemt 1983) - Om Wisting er i begynnelsen av sin karriere, så føles det da likevel som han er en moden og rutinert mann.
Da jeg startet på denne ellevte Wisting-romanen følte jeg at det var mye kjent , men også noe som var annerledes.
Innledningen var noe lang denne gangen - det tok bortimot 50 av de 220-sidene før man liksom "kom til saken" - man blir kanskje litt utålmodig av slikt, men jeg gikk og lyttet stort sett, og det var greit for meg at det ikke ble så brått og innviklet helt i starten.
Denne Wisting-boken var kanskje mer interessant enn spennende - og høyst realistisk.
Vi får vite mye om en politimanns hverdag. Både på hjemmefronten og i jobben.
Når saken først begynte å "ta form", synes jeg ideen var god, spennende og engasjerende.
Skildringene innimellom var som i de andre Wisting-bøkene detaljrike, så mye hverdagslig prat og detaljer vil kanskje kjede en del lesere, ikke alle er udelt begeistret for slikt detaljrikt "utenomsnakk" - men jeg synes ofte det er disse hverdagslige skildringene som gir romanen et realistisk innhold - det gir leserne kunnskap om hva etterforskning går ut på, vi får forståelse for at politiarbeidet som oftest ikke er "strake veien" - men det gjelder alltid å finne den rette balansegangen her når det gjelder hvor mye "utenom" man skal ta med .
Skildringene av Wistings familie og "hjemmeområde" synes jeg også er OK - det setter politimannens arbeid i et realistisk lys - og man forstår bedre den klemmen man kan komme i når det gjelder tidsbruk jobb kontra familie.
Som i de andre Wisting-bøkene er også datteren Line med her, skjønt hun har ikke helt den samme hjelpe-rollen i forhold til faren her - men likevel ser vi tendenser hos Line - hun er den mest aktive og nysgjerrige av tvillingene Thomas og Line (og for oss lesere som liker å møte Line i Wisting-bøkene: når ringen er sluttet, og det siste kapittel skrives 33 år i ettertid - Line er med, i kjent reporter positur) - kona Ingrid er også med slik vi kjenner henne fra andre Wisting-bøker - støttende og forståelsesfull når det gjelder mannens arbeid, samtidig som hun er selvstendig og selvrealiserende.
Tilbake til innholdet - i korthet: Godt og vel halvveis i boken får Wisting sin første etterforsker-sak kastet i fanget - og i forbindelse med denne saken oppnår han også å bli "forfremmet" til etterforsker, og da blir romanen mer spennende også - det var denne Minerva veteranbilen fra 1920 som han og en bekjent oppdaget på en låve (en slik fin en som til og med kong Håkon har hatt) - så samler han etter hvert opplysninger om denne: brukt i en pengetransport 1925, noen kulehull finnes på den, sjåfør og bil med pengeformuen forsvant sporløst i 1925 - nå begynner et nitidig arbeid med å finne ut mer om dette: Mer om sjåføren, hans familie og bekjente, hvor gikk veien, hvor stoppet han, hvem visste om transporten osv.
Wisting tar oss med på en spennende etterforsknings-runde, her kommer systematikk og tålmodighet godt med - og som vi kjenner han fra de foregående ti Wisting-bøker, gir han seg ikke så lett - Boken avsluttes med litt Wisting-filosofi over hvilke "veier" kriminaliteten i samfunnet hadde tatt på disse 33 årene han hadde vært i politiet. I møte med unge politi-studenter tenker han på sin egen idealisme da han startet sin yrkeskarriere - det var i håpet og ønsket om å "skape en bedre verden" - nå lurer han på om det har vært naivitet - dagens samfunn og kriminalitets-omfang var blitt så grenseoverskridende - men kjenner vi Wisting rett, så bretter han nok opp ermene og går løs på sin neste sak også - man kan da ikke bare gi seg over…… ikke en gang "når det mørkner"
Terningkast:5- ![]() |
Boklansering - Gyldendals høstmøte i Trondheim - Mona B. Riise,
Gunnar Staalesen og Jørn Lier Horst - Foto:RandiAa© |
Mine omtaler av Jørn Lier Horst-krim:
↧
November 11, 2016, 2:59 pm
![]() |
| Birgitta Jónsdóttir - 2011 - Foto:RandiAa© |
Kom til å tenke på mitt første møte med denne spesielle islandske damen da hun dukket opp hos Skavlan - fredag 11.11.2016.Jeg møtte henne første gang på Kapittel 11, Litteraturfestivalen i Stavanger - Birgitta Jónsdóttir var et nytt og spennende bekjentskap for meg da - En allsidig dame fra Island: journalist, poet, parlamentsmedlem, aktivist og med WikiLeak-tilknytning. En modig talskvinne for ytringsfrihet og et åpent samfunn. Egen blogg-side har hun også. Her leser hun egne dikt en suggererende opplevelse.
Da Birgitta kom på TV hos Skavlan i kveld fikk det meg til å tenke på mine tidligere møter med denne spesielle og fryktesløse damen. Allsidig er hun også - politiker, aktivist, poet og samfunns-kritiker. Hun er født på Island 17.april 1967 - i 2009 ble hun valgt inn på Alltinget for Borgarahreyfingin. Fra 2013 har hun representert Piratpartiet (Píratar) - partiet ble grunnlagt i 2012 - i 2013 hadde partiet ca 5% av stemmene til Alltinget, men nå har det blitt et ganske stort parti som gjør seg gjeldende.Det blir sagt at hacker og pirat-politiker Birgitta har revolusjonert islandsk politikk
Birgitta er også kjent for at hun drev et samarbeid med Julian Assange og WikiLeaks.![]() |
| Birgitta Jónsdóttir på Kapittel 11 - Foto:RandiAa© |
Kapittel 11: Birgitta Jónsdóttir skulle ta opp problematikken rundt "den frie og ubundne journalistikken". Her holder hun det såkalte
"Aftenbladforedraget" - Hun kom med mange tankevekkende momenter, hun pekte blant annet på den vanskelige balansegangen mellom det private og alle spor vi la igjen om oss selv i dagens data-sentrerte verden. "We leave a lot of traces", minnet hun om - hun snakket om web-sites og Facebook og "Internet needs to be tamed". Birgitta var en av de første Islandske poeter med egen web-site.![]() |
| Birgitta Jónsdóttir hos Skavlan - NRK1 |
Hos Skavlan i kveld (fredag 11. november 2016) ble det et nokså hissig møtemellom Birgitta og Julian Fellowes (forfatteren av Downton Abbey og Belgravia) - Jeg ser hun fortsatt - 5 år etter at jeg traff henne første gang - har den samme glød, idealisme og engasjement som før.
↧
November 27, 2016, 3:20 pm
![]() |
| To søstre av Åsne Seierstad - Kagge Forlag - Foto:RandiAa© |
Tittel: To søstre
Forfatter: Åsne Seierstad
Produsert av: LBF
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:05
ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie
Innleser: Ane Dahl Torp
Papirutgaven er utgitt på Kagge forlag, 2016, ISBN: 9788248916826 - 491sider - jeg brukte både papirutgaven - (lesereksemplar fra Kagge forlag), og Lydfil fra Lydbokforlaget.![]() |
| Åsne Seierstad - Foto:Sturlason |
Åsne Seierstad kombinerer på en utmerket måte å være både forfatter og oppsøkende journalist. Hun kom selv sterkt i medias "søkelys" med sakprosa-boken Bokhandleren i Kabul i 2002. Den fikk også stor oppmerksomhet internasjonalt, den kom blant annet på bestselgerliste i New York Times.
Gripende er også boken En av oss som hun skrev etter 22.juli-2011-tragedien i Norge. (Omtalt i Reading Randi)Mer om Åsne Seierstad Omtale fra forlaget:
To søstre
Historien om to ungjenter fra Bærum som reiser til Syria og en desperat far som forsøker å finne dem.
En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria. På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS).
Dette er bare starten. I To søstre går Åsne Seierstad, den bestselgende og kritikerroste forfatteren av Bokhandleren i Kabul og En av oss, løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmål i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både historien om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.Mine tanker om To søstre:
Sjelden har en bok rystet meg så mye - jeg trodde jeg visste noe om det som foregikk i verden, og noe om islamsk ekstremisme - men her fikk jeg noe som åpnet øynene mine, noe som ga meg noe å tenke på.
Måten Åsne Seierstad skriver på virker så objektiv, så reflekterende og så kunnskapsrik og overbevisende. Boken To søstre er et grundig, gjennomarbeidet "prosjekt" - i etterordet "Slik ble boken til" redegjør hun for hvordan hun har arbeidet med dette stoffet.
Dette har blitt en viktig bok - for skole, for foreldre for politikere ja for vårt samfunn i det hele tatt - denne kunnskapen Åsne Seierstad har samlet her, bør komme ut til flest mulig, uansett etnisk bakgrunn, religiøst eller politisk ståsted.
Boken bør skape debatt og den bør skape handling -hva kan vi gjøre for å forhindre at "normale" ungdommer kommer på slike ville veier som beskrives her.
Hvorfor forakter de Norge? Hvor har de "lært"å forakte Norge? Hvorfor tar de avstand fra "det norske"? Hvorfor velger de å tro at det "virkelige livet" er det neste livet? Her er det mange spørsmål man sitter igjen med etter å ha lest boken - kanskje Åsne Seierstad kan møte jentene og få svar på noen av spørsmålene som denne boken reiser.
De to søstrenes far Sadiq må beundres for sitt ståpå mot for å redde døtrene - men det var jo mer idealistisk enn realistisk, og slik han er beskrevet i boken så fremstår han som ganske naiv og ustrukturert og ikke helt sannferdig person, men dette kan jo være noe som er skapt av situasjonen enn hans kulturelle bakgrunn.
Litt trist er det også å se at Sara, jentenes mor finner seg så dårlig til rette i Norge at hun for en periode velger å ta med seg de to yngste barna og bosette seg i Somalia med "storfamilien" der for en stund.
Man forundres over at disse to søstrene kunne skjule dette for foreldrene så godt hele det året hvor de la planene om å dra til Syria - Slik kan kanskje boken gi et varsel om ikke å være for blåøyd - et varsel om å se de små tegn som kan hindre at slike "katastrofer" skjer.
Hvor overveid og gjennomtenkt det er av de to søstrene at det er dette de vil, at dette gjør de frivillig - det er noe man også kan stille spørsmålstegn ved - men i bokens fremstilling virker det som det er deres gjennomtenkte valg - slik kommer det i hvert fall frem gjennom det fem-minutters korte møtet faren fikk med dem i et telt i Syria og gjennom den kommunikasjonen de hadde med sin bror Ismael.
En lærdom faren mener å ha tatt av dette er at foreldre, skole og andre bør skaffe seg mest mulig kunnskap om radikalisering av ungdommer - slik at de kan stoppes, eller ledes inn på en mer fornuftig vei før det er for sent.
Når Sadiq leser den første mailen fra døtrene etter at de er dratt, forstår han ingen ting, han er helt uvitende om det som har foregått og oppfatter det i første omgang som en spøk (boken s. 20-21)
"Vi ber om tilgivelse for alt vondt vi har gjort dere…. Rett og rimelig at vi gjør alt for ALLAH swts skyld og er takknemlige oven for det han har gitt oss ved å følge hans lover, regler og befalinger. (s.20) Det er nå slik at muslimene blir angrepet fra alle hold og vi må gjøre noe. Vi vil så gjerne hjelpe muslimene og den eneste måten vi kan virkelig hjelpe dem er ved å være med dem i deres lidelser og gleder. Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan.(s.21)
Søstrene har vokst opp i Norge fra de var 3 og 6 år, gått i barnehage og norsk skole, bodd i Bærum og hatt venner og et trygt miljø og nytt godt av alle samfunnets goder i livet sitt - og oppført seg som helt vanlige norske barn og ungdommer. Faren Sadiq som har flyktet fra borgerkrig og grusomheter i Somalia, ser ut til å verdsetter dette, mens jentenes mor har vanskeligere for å "godta" det norske - det er hun som sender jentene til koran-skole - kanskje er det her den første radikaliseringen starter (?) - Ayan, den eldste endrer seg gradvis, blir engasjert i Islam Net og praktiserer sin religion ganske strengt etter hvert - og "forlanger"å få gå i nikab på skolen også - hun får med seg sin yngre søster Leila - mens broren Ismael ser ut til å "berge unna" denne radikaliseringen.
De ender altså som IS-bruder i IS-kalifatet og føder barn begge to, og har det slik de ønsker -
Sadiq er der og setter i gang et "dobbeltspill" med syriske hjelpere og norsk sikkerhetspoliti og norske media-journalister, store lån tar han opp for å finansiere det hele - og kommer ut for arrestasjon og et grusomt fengselsopphold i døds-celle - en dramatisk, forferdelig historie - om den er sann, og Åsne Seierstad har vel bare Sadiqs ord på dette - Men det er kanskje ikke usannsynlig at Sadiq har opplevd dette som skildres i boken.
Letingen og turene til Syria gir ikke Sadiq døtrene tilbake - de lever forhåpentligvis i beste velgående fortsatt - begge gift med IS-soldater som skal grunnlegge det store muslimske kalifatet - Ayan med en eritreer vokst opp i Bærum og Leila med en eventyrer og ekstrem jihadist fra Storbritannia. IS-soldatene trenger konene til å føde barn og nye soldater, og de trenger konene for alt styr og stell i hjemmet. Vi kan bare undres over at faren ikke så noen av disse tegnene på forhånd - til og med et IS-flagg har Ayan etterlatt seg i sine private små gjemmer i Norge - han velger å tro at de bare er hjernevasket og at det ikke er deres egen frie vilje som får dem til å leve livet slik de gjør nå.
Åsne Seierstad har brukt flere kilder til denne boken, men front-figuren og den viktigste samarbeids-kilden ser ut til å være Sadiq, jentenes far - men også venninner av jentene, lærere, sosiale media har bidratt - mens "hovedpersonene" selv, de to søstrene ikke har uttalt seg direkte - vi finner en del indirekte fra dem i form av mailer og skole-stiler og Messenger på FB og lignende
Jeg ble egentlig positivt overrasket over at To søstre ble så mye mer enn historien om disse to jentene. Her fikk jeg innblikk i historien om islam i moderne tid, om radikalisering og det "moderne" kalifat, om "geriljakrigføring" og IS sin opprinnelse og aktivitet - om ungdommers "drømmer" om å opprette en slags ny verdensorden med radikal-islam i sentrum.
Åsne Seierstad får åpnet øynene våre slik at vi kanskje ser klarere hva som skjer rundt oss - på nettet, på sosiale medier, i moskeene, i ungdomsmiljøene - spesielt blant innvandrer-ungdommer som ikke helt finner fotfeste i det norske samfunnet. Vi må kanskje også prøve å finne ut mer om hvorfor noen som har vokst opp i trygge omgivelser i det norske samfunn "løper over" til radikalismen (de to søstrene), mens andre vokst opp på samme måte tar avstand fra dette (Ismael, jentenes bror) Det er å håpe at vi - politikere, lærere, foreldre og "vanlige" samfunnsborgere kan nyttiggjøre oss lærdommen vi finner i To søstre, slik at vi kan skape et tryggere og bedre og mer meningsfullt samfunn for unge "ekstremist-spirer" - at vi SER og hjelper før det er for sent - det ser nesten ut som det er for sent når det gjelder disse to søstrene, men kanskje kan historien virke avskrekkende på andre….
Konklusjon:
Temaer som berøres - blant annet: Ungdom og radikalisering - foreldre-barn kommunikasjon - skole-foreldre-kommunikasjon - samspillet etniske minoriteter og det norske samfunn
En bok til å dra lærdom av. Velskrevet, systematisk og klar. Spennende, men også skremmende og sjokkerende - den reiser mange spørsmål, spørsmål som det er viktig at man prøver å finne svar på - det norske samfunn ønsker ikke at ungdommer skal ta katastrofale valg og forlate et trygt og godt samfunn for å dø for voldelige ekstreme organisasjoner .Dette er en modig og viktig bok - det gjør at jeg gir den et pluss, og ender på terningkast:6Utfyllende materiale:Andre som har blogget om boken:Interessant video fra NRK Dagsnytt 18
Publisert 25. nov. 2016 - "Er det rom for konservative muslimer i Norge?"
Forfatter Åsne Seierstad forteller om det IS kaller «gråsonen». Ifølge Seierstad innbefatter denne kategorien de moderate muslimer, de sekulære muslimer, de som IS kaller forrædere og hyklere og ikke minst de som ikke er muslimer. Fahad Qureshi, leder for Islam Net blir spurt om han også faller innenfor denne gråsonen og videre blir han konfrontert med at han er en konservativ muslim og det blir diskutert om det skal være rom for slike som ham i det norske samfunnet:
↧
