Reading Randi

Godt tilbehør i tursekken - en ekstra berikelse på fjellturen.

Tittel: Fjellflora

Forfatter: Olav Gjørevoll og Reidar Jørgensen
Forlag: Aschehoug
Språk: Norsk, bokmål
ISBN: 9788283051155
Format: 14,5 x 10,0 cm
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider: 176
Illustratør: Dagny Tande Lid
Revidert utgave ved Inger Gjærevoll

En takk til Museumsforlaget for denne.

Mine tanker om Fjellflora:

Museumsforlaget kommer stadig med "godbiter" - denne gangen med den lille hendige Fjellflora i ny utgave. Jeg hadde den første utgaven som kom ut i 1952 en gang - men nå tror jeg den er kommet i hus hos min datter - der står også det flotte Fjellflora serviset som kunstneren Dagny Tande Lid er mester for.

Fjellflora vil jeg betegne som nyttig, prydelig, uunnværlig - når man vandrer på tur, er de fleste litt nysgjerrig på nettopp "hva heter nå denne da" - det tror jeg flere enn meg er. Med Gjærevolls og Jørgensens botaniske kunnskaper og kunstneren Dagny Tande Lids skarpe blikk for detaljer er denne virkelig en klassiker.

Botanikeren Reidar Jørgensen (1904–1985) var rektor ved min gamle videregående skole, og idrettsmann og flittig turgåer var han også - på 1950 tallet var han formann i Trondhjems Turistforening.

Olav Gjærevoll (1916–1994) var også botaniker og professor ved Trondheim Lærerhøgskole - ("forløperen" til NTNU) - han var en fjellets mann og kan betegnes som den første miljøvernminister Europa kjenner til, han ble det i 1972. Inger Gjærevoll er datter av Olav Gjærevoll, også hun botaniker (hun har blant annet skrevet bok om kommune-blomstene i Trøndelag) - hun har vært redaktør for denne utgaven.

De fleste av oss beveger oss ovenfor barskoggrensen - og her er det "fjellplantene" dukker opp - i rikelig monn i Norge, det finnes visst 250 ulike plantearter hos oss, lav, lyng og busker medregnet. (164 beskrevet i denne Fjellflora)
Denne lille fjellfloraen er lett å ta med seg - og den beriker turopplevelsen både for voksne og barn - det er der og da man vil vite hva planten heter. Innholdslistene er superlette å finne frem i man kan slå opp på både norske og latinske navn - eller lett "haste-bla" gjennom boken på bildene på høyre side til nettopp den planten man fant på en bergrabb dukker opp i boken. Kanskje det var den vakre Bergfrue (Saxifraga cotyledon) på side 100, eller Søterot (Gentiana purpurea) på side 136:

Beskrivelsen av planten har akkurat det man trenger - størrelse, vokseplass, tiden for blomstring, områder den finnes i, og om den er vanlig eller mer sjelden.

En lite ordforklaring finnes også i begynnelsen av boken. Og forordet til redaktøren, Inger Gjærevoll, (side 6 - 7) gir oss passe med bakgrunnsopplysninger om boken og ønsker God tur!

Og har man i tillegg med seg eget kamera, kan man jo fotografere litt selv også:
Campanula rotundifolia - Blåklokke - (i boken på s.156) - Foto:RandiAa©
Polemonium caeruleum - Fjellflokk - (i boken på s.142) - Foto:RandiAa©

Jeg anbefaler Fjellflora som et "must" på turen - en fin liten gave til turgåere er det også. Og jeg sier som redaktøren: God tur!

Terningkast:5

Arrangert cover-bilde - Foto:RandiAa©

Mytisk og vakker samtidig som den er sjokkerende grusom - de mørkeste krefter i mennesket kommer frem i denne. En knall-debut av Sam Lloyd.

Tittel: Minneskogen

Forfatter: Sam Lloyd

Utgivelsesår: 2021

Antall sider: 352

Forlag: Cappelen Damm

Språk: Bokmål

Originaltittel: The Memory Wood

Oversatt av: Egil Halmøy

ISBN/EAN: 9788202650674

Jeg hadde Forhånds-eksemplar fra Cappelen Damm og brukte også lydfil lånt fra BookBites, innleser Kristine Rui Slettebakken

Forfatteren Sam Lloyd - foto Sarah Blackie

Sam Lloyd (f.1971) debuterte med Minneskogen i England, 2020. Han vokste opp i Hampshire og ble sikkert fascinert av skogen der han lekte som barn.
I denne mytiske trilleren står både skogen og eventyret sentralt. The Memory Wood, som er den engelske tittelen er altså hans debut - og nå, 2021, kom han med sin andre roman: The Rising Tide.

Mine tanker om Minneskogen:

Eventyret om Hans og Grete og Pepperkakehuset i skogen får en enda mer grøssende, gruoppvekkende fremstilling i denne thrilleren enn i det originale eventyret av brødrene Grimm.

Kort fortalt om handling: Elissa Mirzoyan er en positiv, intelligent og sjakk-elskende jente på 13 år, moren er skilt – men det ser ut som de har et normalt hjem og familieforhold likevel. Det hele starter med at Elissa er deltager på en stor sjakk-turnering, moren ledsager henne dit. Et øyeblikk, når Elissa går ut for å hente noe i bilen, blir hun brutalt kidnappet, neddopet og kjørt bort i en nedslitt, hvit varebil – og så begynner et grusomt og merkelig helvete for henne. Hun våkner fast-lenket i en illeluktende kjeller – etter hvert får hun besøk av det som til å begynne med fortoner seg som en 12-årig gutt – Etter hvert avsløres ondskap verre enn verst og ”minner” om barn som har vært fanget der tidligere, men nå er borte…. Uvissheten blir sterkere etter hvert: kan hun stole på denne ”gutten” Elijah som noen ganger sier han vil hjelpe henne – det han forteller er alltid vanskelig å fastslå som realiteter eller fantasier – nok om handlingen – Sikkert er det at leseren får uventede overraskelser hele tiden etter hvert som vi følger Elissas kamp mot tiden og de onde, destruktive kreftene som blir hennes fiender. Det avsløres etter hvert at det ikke bare er henne som er ondskapens offer. Dette er så absolutt thrilleren man ikke greier å legge fra seg - På ”utsiden” følger vi politietterforsker Mairéad som går inn for å finne Elissa. Mairéad føler veldig sympati med Elissas mor, men hun har også sine egne problemer å stri med – blant annet mislykkede forsøk på å bli gravid og mor selv.
Elissas utrettelige overlevelseskamp er en desperat katt-mus døds-lek, og det er interessant å følge hvordan hun blir hjulpet av sin intelligens og oppfinnsomhet – blant annet er hennes sjakk-kunnskaper til stor hjelp - Interessant ”trekk” dette hvordan sjakk er flettet inn i historien - Overraskende er innholdet også – ikke helt forutsigbart – som i sjakk-spill lurer leseren på hva det neste trekket blir fra Elijah, Elissa eller en av de andre skumle aktørene vi skimter glimtvis i bakgrunnen.
Lloyds skildring av de to hovedpersonene Elissa og Elijah gjør inntrykk – for meg har de blitt uforglemmelige karakterer i et brutalt, men vakkert eventyr – og deres kamp, historie og ”Hans og Grete”-eventyr blir en leseropplevelse man ikke glemmer så lett. At det meste av handlingen foregår ”underjordisk”, blir et sterkt symbol på det helvete Elissa og Elijah (og andre barn før dem) går igjennom.
Konklusjon: Ulidelig spenning fra først til sist - og velskrevet. Et lite ankepunkt - slutten kunne vært litt mer "dvelende" og avklarende. Og tema, eller moral i romanen vil kanskje mange spørre seg - er det bare spenning og eventyr det dreier seg om? – For meg lå alvoret og temaet i en god anskuelig-gjøring av ondskapen i verden og ondskapen i enkelte mennesker – og sentralt i kampen mot ondskapen står overlevelses-evnen som en sterk drift.

En anbefalelsesverdig spennings-roman - og selv ser jeg frem til forfatterens neste roman. Den er allerede kommet ut i England.

Terningkast:6

Så flott å være i gang igjen - 2 år siden siste Boktreff med Cappelen Damm og høstens bøker. "Bok-venninne"Anita og jeg var invitert - det ble et gledelig gjensyn med bok-interesserte, forlagsfolk, og forfattere i tillegg til nydelig mat og drikke på Royal Garden Hotell - riktig en høst-vitamin innsprøyting på mange måter. Her kommer noen få glimt fra den utrolig rike bokhøsten - mye mer skulle ha vært nevnt, men jeg anbefaler å ta en titt i den flotte katalogen - 240 sider med fyldig informasjon i tekst og bilder om Høstens Bøker 2021 - Cappelen Damm. Kort oppsummert - bokhøsten hos Cappelen Damm er rikholdig og har et stort spenn fra alvor til humor, spenning og avslapping, noe for barn, ungdom og voksne, bøker om planter, dyr, hobby, dokumentar og kjærlighet.......kort sagt bøker som dekker det meste. Forlagsdirektør Knut Gørvell med medarbeidere Cecilie Nessheim og Anne Liebenberg ledet oss elegant gjennom bokhøsten. Og sannelig, noen store overraskelser hadde de også - Ikke kamera med denne gangen, så bildene er ikke særlig gode - men et lite glimt av bok-høsten håper jeg de gir - vi er klare for bok-kvelden med Cappelen Damm:

Cecilie Nessheim gjør klart for bok-kvelden

Knut Gørvell og Anne Liebenberg ga oss mye interessant bokstoff

Utvalget av spenningslitteratur er stort og variert - jeg leser gjerne krim og thrillere innimellom mer "seriøs" litteratur - ikke for det, "krimbøker" tar ofte opp viktige temaer og samfunns-spørsmål - selv er jeg litt tilbakeholden når det gjelder de mest voldelige og utspekulerte krim-bøkene. Karin Fossum er en favoritt - ny bok i høst. Jeg har vel lest omtrent alt av henne - god krim med "mening":

P. Hawkins bok er nok bra - Piken på toget var i hvert fall spennende

Sveriges mestselgende krimforfatter

Svensk krim her også - Polarsirkelen er en boksirkel

Er det noe som kalles "mannlig krim" tro?

Topp-favoritt hos meg, har lest det meste av henne. Hviskeren var spesielt god.

Flittig forfatter - Oslo 1942 i denne

- også dokumentar i år - Vinter-Ol 1924-2018

Trønderen Frode Sanderøy skriver under psevdonym

- krim fra Oslo - han var til stede in persona

Er du på utkikk etter mer spenningslitteratur? Sitt ned i god-stolen med høstens katalog - her er det mer:

Her er litt av hvert - for barn og voksne, til nytte og glede:

Albert Åberg er en hyggelig kjenning

Denne frister meg, selveste Dan Brown, barnebok med musikk i tillegg

Satirisk roman om Idunn psykolog - og hva er galskap og hva er normalitet


Roman om Sofia fra Oslo med Pakistanske foreldre - fotokunstner som får et stipend - hører gjerne mer om henne

Tonefall - ser ut til å være en sprudlende debut

Theodor i møte med Ulrik - en interessant debut-roman

Åtte historier om vanlige mennesker i møter med krise

Gode, realistiske, gjennomførbare råd til foreldre

Jeg vil lese - Lese-Løve - nyttige bøker for barn

Jeg likte hans Korrigeringer og Frihet - og vil helt sikkert like denne

Analfabeten - Kristofs selvbiografi - jeg har lest hennes "Tvillingenes dagbok" og ble imponert

Denne gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den i ungdommen - nå vil jeg lese den fra et nytt stå-sted

Grønlandstrilogi i historisk perspektiv - interessant og "eksotisk"

Usynlig blekk - Modiano fikk Nobelprisen i 2014 - da leste jeg han - denne virker også interessant

Kong Olav - Tore Rem er god på biografier - og kommer alltid med mye interessant.
(Leste hans Reisen til Hitler for noen år siden - fengslende)

Sapiens - her kommer den i tegnet versjon - dristig foretak

Tomm Kristiansen kjenner Afrika - han formidler på en fengslende måte

Tomm Kristiansen var til stede og snakket inspirerende om "Afrikanske fortellinger"

En tredje bok i Verdensmestrene-serien er endelig her. 11 år etter Verdensmestrene.

Hyggelig å møte igjen H.H.Langeland på boktreffet. Jeg har fulgt det meste av forfatterskapet hans - og også lært mye om Marcel Proust gjennom han. (Anita fotograferte)

Nyutgivelse av Seierherrene fra 1991 - på tide å repetere den

Den grønne øya - dagsaktuell og spennende fra en populær forfatter

Lucinda Riley - populær forfatter som nylig gikk bort

A.Raja var til stede - en gripende oppvekst-historie - Ingen vil være uberørt av denne

Glad for å treffe Raja og få bok-signatur

Flotte Boktips magasiner

En stor takk til Cappelen Damm forlag for en innholdsrik og inspirerende bok-kveld - her er det mye god litteratur å glede seg over utover høsten

Høstens bøker - Cappelen Damm - 2017
Høstens bøker - Cappelen Damm - 2018
Høstens bøker - Cappelen Damm - 2019
Høstens bøker - Cappelen Damm - 2021

På vei over Nedre Bakklandet til Kagge Forlags høstmøte i Trondheim

Endelig var tiden inne til å kunne møtes på bok-samlinger igjen. To år er gått siden Kagges høst-møte i september 2019. Anita og jeg ankom i bok-fest-stemning. Byscenen fyltes opp etter hvert - og mat og drikke kom på bordet. Det var kjekt å hilse på forlags-representantene igjen, og forventningen var stor til det som skulle presenteres fra scenen - både av bøker og forfattere. Den omfattende 2021-katalogen viste et innhold som dekker de fleste områder - her er det noe for alle og enhver:

Noe har jeg allerede rukket å lese ser jeg når jeg blar i 2021-katalogen. Blant annet Av mitt blod - fortsettelse av Alt er mitt - også utgitt på Kagge Forlag. Ruth Lillegraven overrasket med debut som krim-forfatter i 2018 - og begge disse bøkene vurderte jeg til velfortjent 5 på terningen.(Venter på en tredje i serien....). Superkondis av Ulrik Wisløff måtte jeg også lese og prøve ut da den ble lansert.
Men forøvrig er jo katalogen full av fristelser som man bare "må" lese. Her er noen få glimt fra kveldens presentasjoner:

Tuva Ørbeck Sørheim og Tine Hvistendahl fra Kagge stod for en vellykket bok-kveld

Den perfekte vinbok presenterte Ingvild Tennfjord

De greske mytene - alltid spennende lesing - her rikt illustrert

Kjærlighetssorg - ikke noe uvanlig - her gode råd for å mestre den

Julekalender med meingsfylt innhold - om natur, vinter og jul

Tegnehanne med spesiell vinkling på graviditet, fødsel og nyfødt baby

I serien 200 sider - India i et nøtteskall

Oslo-biskop Kari Veiteberg med Bibelen på 200 sider
"Forklart slik at alle kan forstå"

Dagsaktuell av Fredrik Græsvik

Cecilie Melli inntok scenen i en drøm av en kjole
- og i Sy min kjole lærer vi å sy drømmeplaggene steg for steg.

Memoarer fra et langt og innholdsrikt musiker-liv


Viktig bok om kroppspress - bra med fokus på dette. Boken ble med hjem i sekken.

Ken kom på scenen og fikk oss til å le av den triste koronatiden

Gaarder filosoferer over verden her og nå
- boken ble med hjem

Spennende om alle insektene i Norge

Wisting-serien for voksne - Clue-serien for ungdom
Jørn Lier Horst er produktiv

Magnus Takvam har skrevet en varm biografi om sin mor
- det er også en beretning om en stor dikter

Zaman med Den norske drømmen - En drøm som gikk i oppfyllelse -

endelig en positiv beskrivelse av å være født av invandrer-foreldre.
I hans yrkesliv har det vært turbulens, katastrofer og turbulens

- men privat kan han fortelle den glade histooorien om en

lykkelig oppvekst i Norge - gleder meg til å lese denne.

Stort portrett av Kadafi Zaman over tre sider
Klassekampen 02.10.2021

Og så kom Marit Bjørgen på scenen -
Ingerid Stenvold har skrevet Vinnerhjerte
- historien om en enestående skikarriere

Noen av bøkene som ble med hjem - jeg var så heldig å få et vinnerlodd

med bok-premie - alle fotos er iPhonefoto:RandiAa©

Stor takk til Kagge Forlag for en givende og hyggelig bok-kveld

Flere bok-kvelder med Kagge Forlag:
Kagge Forlag inviterer høst 2016
Kagge Forlag inviterer høst 2017
Kagge Forlag inviterer vår 2018
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 04.02.2014
Kagge Forlag - Krim - Bokbad - 29.02.2016
Kagge Forlag inviterer høst 2018
Kagge Forlag inviterer høst 2019
Kagge Forlag inviterer høst 2021

En spennende verden av insekter finnes i Norge også - det er mye å forundres over i Anne Sverdrup-Thygeson sitt eventyrlige insekts-verk.

Tittel: Insekter i Norge
Forfatter: Anne Sverdrup-Thygeson
Forlag: Kagge Forlag
Språk: norsk bokmål
ISBN: 9788248928393
Publiseringsår: 2021
Format: Innbundet
Antall sider:260
Illustrert

Jeg hadde eksemplar fra Kagge Forlag

Anne Sverdrup-Thygeson - Foto av Celina Øier

Forfatteren Anne Sverdrup-Thygeson er professor og forsker og underviser innenfor naturforvaltning, bevaringsbiologi og bærekraftig skogbruk. Hun har gitt ut flere bøker og fått flere priser. (Mer på hennes hjemmeside).

Mine tanker om Insekter i Norge:

Mange av insektene i denne boken har man sannsynligvist sett en eller annen gang – men jeg er sikker på at her finnes utallige man ikke har observert – kanskje vi blir litt mer oppmerksom på alle krypene rundt oss når vi har gjort oss litt kjent med denne insekts-boken. For her lærer vi litt om hvor man finner dem, hvordan de lever og betydningen av å ta være på naturen rundt oss og biomangfoldet. Jeg fikk først øynene opp for denne på Kagge Forlags høstlansering av bøker i Trondheim. Forfatteren Anne Sverdrup-Thygeson snakket så engasjert og inspirerende om sin fascinasjon for våre 19700 norske insektarter (av de ca 5,5 millioner arter på verdensbasis) - dette måtte jeg bare se nærmere på.

Selv om tallet på insekter i verden er ufattelig stort, gjør Anne Sverdrup-Thygeson oss oppmerksom på at det faktisk er synkende – og uten insekter vil ikke verden fungere for oss mennesker. Forfatteren har blitt insektenes store advokat og beskytter og gjør en glimrende jobb som bevaringsbiolog. Hun sprer sine kunnskaper med humor og engasjement – og denne siste boken vil nok overbevise leseren om at insekter så absolutt ikke er noe ”isj – bort med dem” – men skapninger som har sin plass og mening i vårt biologiske fellesskap.
Boken er systematisk og oversiktlig ”komponert" - under de 23 ordener som presenteres, hører vi om de viktigste familiene, og de vanligste artene. På 260 sider er selvsagt ikke alle 19700 arter nevnt – men det er sannelig mer enn nok å undres over. Tekstene likte jeg spesielt godt fordi de er så folkelige og engasjerende – og likevel holder de mål vitenskaplig.
Kort om bokens oppbygging: Vi finner en rikholdig innholdsliste (ss.5-7) - i innledningen får vi først et kort, enkelt lynkurs i systematikk, og deretter litt om det som kjennetegner insektene, livs-stadiene, og hvordan man kan gå frem for å finne dem og studere dem. Så følger hovedinnholdet med de 23 insekt-ordener - billedplansje ss.20-21, og tekst og bilder over ordener og arter, ss,19-245.

Bokens plansje over ordener - (ss.20-21)

Og denne fra Artsdatabanken på nett:

Etter tekst og bilder om ordener og arter kommer tips om hvor man kan finne mer om insekter, litt om kildene og krediteringer til hjelpere og illustratører. Og det er alltid en lettelse å finne et nyttig oppslags-register i slike bøker. Det var det her også - ss.257-261. (Ikke mye negativt å sette fingeren på, men nevner at latinske oppslagsord kunne ha vært bedre dekket - her følte jeg det hovedsaklig var basert på de norske navnene som oppslags-ord, med de latinske i parentes - jeg synes alltid det er nyttig å kunne slå opp på latinske benevnelser i slike bøker - selv om registerlister da ville blitt noen sider lengre).

Her noen få bildeglimt av tilfeldige boksider:
Tekstene begynner med de to ordener Hoppebørstehaler og Børstehaler - ss.22-25. Her finner man to skapninger som i senere år har invadert mange norske hjem - Sølvkre og Skjeggkre. Teksten tar for seg: Antall arter, Utseende, Levevis, Betydning og status - i tillegg finner vi flere gode bilder av arter. Og slik er flere av de andre ordener omtalt også.
Breiteger, s.62 - Boken sier det er 22 norske arter av disse, og noen av tegene er store. Bærtege - Dolycoris baccaraum - er en av dem. (De synes jeg er flotte - jeg har fotografert dem mange ganger. Her er en av "mine".)

Skumsikader - ss.64-65 - Aphrophoridae - disse har lurt meg på hageplanter mange ganger, der de unge nymfene gjemmer seg i en "spyttklatt" og gnager på plantene.
Praktbiller (ss.112-115-Buprestidae) - er noen flotte skapninger

Bladbiller - ss.130-131 - Chrysomelidae. Grønnmessingbladbille (Pratora vitellinae) synes jeg er den vakreste av disse. En annen vakker er liljebillen - Lilioceris lilii - den er jeg litt sint på, for den spiser opp liljene mine. (Fant ikke noe bilde av denne, men her har jeg laget et lite album av egne bilder)
"Mine" liljebiller - Foto:RandiAa©

Gullveps (Chrysididae) - ss.222-223 - er også vakre - små, skinnende og fargerike

Konklusjon:

Insekteter er fascinerende og denne praktboken bare forsterker det inntrykket. Det er lett å bli interessert i og opptatt av alle disse små rare skapningene - noen litt skremmende, andre litt "ekle", andre morsomme, mange nyttige, men også noen "skadelige" - her er det variasjon og mangfold. Anne Sverdrup-Thygeson hjelper oss enda lengre på den "veien" til insekt-kunnskap gjennom sin bok. Hun motiverer andre til å søke mer kunnskap om emnet.
Personlig har jeg, som sikkert flere andre, vært nysgjerrig på alt småkryp helt fra barnsben av, og som hobby-fotograf finner jeg mange av dem veldig fotogene også - her et møte med en øyenstikker, og her albumet mitt med småkryp.

Mitt alb um med noen insekter - Foto:RandiAa©

Insekter i Norge er en bok man gjerne sitter og blar og blar i og drømmer seg bort i mange kosestunder - eller man bruker den til oppslag for å finne ut mer om akkurat den skapningen man nylig har støtt på og ønsker merkunnskap om.

Nå har jeg bladd, sett, lest og lært - men dette er en bok man aldri blir "ferdig" med - den blir nok "oppsøkt" titt og ofte - for disse småkrypene støter man stadig på, og det er godt å vite hvem de egentlig er.....

Boken vil glede barn like mye som voksne. Jeg vet mine barnebarn vil finne denne utrolig spennende.

Terningkast:6

Her presenteres boken av forfatteren:

Arrangert cover-bilde - iPhonefoto:RandiAa©

Forskningsprosjektet til Frode Lindgjerdet har resultert i en spennende bok - den føyer seg inn i rekken av mange interessante publikasjoner fra Museumsforlaget.

Tittel: Operasjon Title - Tokt mot "Tirpitz" i Trondheimsfjorden
Forfatter: Frode Lindgjerdet
Forlag: Museumsforlaget
Språk: norsk bokmål
ISBN: 9788283051063
Utgitt: September 2021
Format: Myk permt
Antall sider:180
Illustrert med flere originale bilder

Tanker om bok - Operasjon Title:

Morsomt å se at elever du tidligere har hatt i historie fortsetter interessen for faget - slik også med Frode Lindgjerdet. Husker han som en utrolig interessert elev - og det var spesielt nyere historie, verdenskrigene, han var interessert i - og det var ikke lite han visste den gangen, og interessen har bare vokst ser jeg.
Fredag 22.10.2021 var jeg invitert til lanseringen av hans forskningsprosjekt om Tirpitz som her utgis i bokform på Museumsforlaget. Stedet var Rustkammeret ved Erkebispegården i Trondheim.

Dette er en spennende historie fra virkeligheten - beretningen om forsøket på å senke det tyske slagskipet Tirpitz mens det lå i Trondheimsfjorden, nærmere bestemt den delen som heter Fættenfjorden. Dette var i oktober 1942 og måten dette skulle gjøres på, var kanskje ganske ny og oppfinnsom. (Wikipedia nevner de mange flyangrepene som ble gjennomført i Fættenfjorden for å senke Tirpitz - men ikke noe om operasjon Title - slik er det interessant å se at Frode setter søkelyset på denne operasjonen, uansett hvordan den lyktes eller mislyktes - den er interessant, og kanskje det er en del lærdom å trekke her. - Her har imidlertid Title nylig fått sin egen artikkel i Wikipedia)

Innholdslisten i boken taler for seg - ryddig og kronologisk:

Vi hører i innledningen om betydningen av operasjonen - betydningen av motstandsbevegelsen i Midt-Norge, og at Title egentlig var noe nytenking om å få has på dette betydningsfulle krigs-skipet som flere foregående flyangrep hadde mislyktes med. Det nye her var at nå ville man forsøke å bruke menneskelige torpedoer/dykkere i "samarbeid" med noen små innretninger - kodenavn Chariot.

Bilde fra Frodes boklanserings-foredrag - iPhonefoto:RandiAa©

Folk fra Shetlands-gjengen på fiskebåten Arthur kom med utstyret fra Shetland i oktober 1942 - ved fullført jobb skulle båten senkes og de involverte skulle flykte til Sverige. Frode får levende frem denne utrolig spennende historien - det handler om nytenking, om brave menn, dristighet og håp. Her er det også gravd frem mange viktige kilder rundt dette, spesielt fra britiske arkiver. Frode redegjør grundig for kildene her - i innledningen, videre er de involverte personer introdusert på en interessant måt. (ss.15-18)
Fin beskrivelse av slagskipet følger, ss.19-30). Motstandsgruppen som var underlagt SOE - Special Operation Executive presenteres, s.31, og deretter selve CHARIOT "innretningen" - videre følger redegjørelse av selve planleggingen og treningen, og overfarten til Norge - ikke helt enkel den heller,- og hvordan det gikk med toktet? Se det kan man lese om på ss.95-100. Den strabasiøse flukten til Sverige er grundig og dramatisk beskrevet (ss.101-135). Men til Sverige kom de da (ss.137-149).

Bilde fra Frodes boklanserings-foredrag - iPhonefoto:RandiAa©

I slutten av boken berettes hvordan resultatet av operasjonen ble formidlet til London. (ss.149-158). Og helt til slutt en klargjørende konklusjon til ettertanke (ss.159-163) - Et kart med datoer (s.164) fant jeg også interessant, her ser man ferden inn Trondheimsfjorden og flukten inn i Sverige. De siste sidene inneholder en ryddig epilog, noter,og litteraturliste (ss.165-178) - og et lite, men nyttig stikkord-register avslutter det hele (ss.179-180).

Og hyggelig signering i boken fra forfatteren:

Min konklusjon:

Et gjennomført og ryddig bokresultat av historisk forskning - oversiktlig, klart og tydelig språklig, klargjørende og interessant og "folkelig" skrevet - mange vil nok finne denne historien spennende å lese - og dessuten: den er sann og dokumentert.
Terningkast:5
Som et apropos - jeg har tidligere lest en "dokumentar-roman" om Tirpitz, den har en helt annen vinkling - spennende den også. Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen

Lanserings-kvelden for Frodes bok var en fin høstkveld - her kommer noen bilder fra kvelden, forfatteren, Rustkammeret og omgivelsene rundt:

Gamle Bybro - på vei til boklansering - iPhonefoto:RandiAa©
Passerer Nidarosdomen - på vei til Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©
Forsvarsmuseet ved Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©
Museet Rustkammeret - iPhonefoto:RandiAa©

Museet Rustkammeret - iPhonefoto:RandiAa©

Frode Lindgjerdet - iPhonefoto:RandiAa©
Kvelds-stemning ved Vestfronten - iPhonefoto:RandiAa©

Høstmåne over Erkebispegården - iPhonefoto:RandiAa©

Foto:RandiA©

Kinesisk hvitløk begynner å bli like mye brukt som vanlig hvitløk, den er litt annerledes å se på både utvendig og inni. Den består av bare et stort fedd. Altså ikke alle disse "båtene" (fedd) som den vanlige består av. Derfor kalles den også enkløftet hvitløk på norsk. (På engelsk: headgarlic eller one cloved garlic, single clove garlic,).
Utvendig ser den litt jevnere og penere ut også, enn den vanlige hvitløken. Skallet har ofte litt lilla eller rødfiolette nyanser eller striper. Bruken blir omtrent likt med den vanlige "fedd-hvitløken". Om man skal ha mye hvitløk i en rett, er denne raskere å rense og kutte opp.
Hvitløk er veldig godt, men sjenerende for omgivelsene, dessverre…. Det heter seg: An Apple a Day keeps the doctor away - an Onion a Day keeps everybody away. Litt hjelp er det kanskje å tygge litt frisk persille eller timian etter løk-spisingen…men spiser man jevnlig hvitløk, lukter det rett og slett av huden….
Hvitløk er morsomt å dyrke og formere selv...jeg har ikke prøvd med den kinesiske, men den vanlige fedd-hvitløken splitter man bare i "båter" - fedd og stikker de litt ned i jorden og det tar ikke lang tid før skuddene begynner å vise seg. (Best å bruke krukker så kan man ta de inn når frosten kommer)
En gammel helse/urte bok fra middelalderen viser også den store betydningen av løk i kostholdet og i medisinen.Tacuinum Sanitatis er en gammel overlevert helse/urte-bok fra Ibn Butlan (ca 1040) Han var en kristen lege fra Bagdad.

Her er noen bilder fra boken som viser løkhøsting og løkbinding og nyting av mat:

Boken kan faktisk kjøpes i oversettelse i dag:

Helseboken hans handler om å ta vare på kroppen ved riktig hygiene, mosjon og kosthold. Mat, planter og urter er omtalt i boken..også hvitløk. Hans kunnskaper ble overført til vestlige Europeiske land og boken oversatt til latin...populær i syd- og mellom-Europa på 1500-1600 tallet.
Ibn Butlan omtalte 6 områder det var viktig å fokusere på:
    1. mat og drikke i moderate mengder,
    2. frisk luft
    3. veksling mellom aktivitet og hvile,
    4. veksling mellom søvn og våken tilstand
    5. secretions and excretions of humours
       (vanskelig å oversette dette,   men det var en teori om fire slags
Humour-typer se skjema nedenfor)

6. stabil sinnstilstand.
Disse seks områdene måtte man pleie og holde i balanse, slik kunne man holde sykdom borte.
Til sammenligning en moderne urtebok, litt enklere, litt mindre fargespekket, og helt sikkert raskere å produsere:

Alt om krydderuret av P.McHoy og P.Westland

Den kinesiske hvitløken finhakkes lett:

Eller den deles i to, slik jeg gjorde for retten idag...jeg måtte jo spise motivet når jeg var ferdig med å fotografere. Jeg delte 5-6 kinesiske hvitløker for å lage min egen variant av Kow Choi Gau (fylte kinesiske hvitløk). Retten er sunn og velsmakende, og kinesisk hvitløk er definitivt mer lettvint å bruke til slikt enn vanlig hvitløk, ikke så sterk heller...det som er sterkest i denne egenkomponerte retten er fersk ingefær-rot. Men det bruker jeg ofte veldig mye av. Hakker litt hver dag i teen jeg drikker også.

Middagen ble jeg fornøyd med, spiste to porsjoner..og tror ikke jeg skal ha noen viktige avtaler med folk det nærmeste døgnet...he,he...
For de som er urte-interessert, ta en titt på Rolv Hjelmstads Urte-leksikon. Jeg var på urtemedisin-kurs hos han for en del år tilbake. Jeg hadde fra før en god del litteratur om emnet, men det ble nok kjøpt en del i tillegg etter det kurset...Se også: Derfor bør du spise hvitløk

Mitt fineste julehefte - et lite kunstverk både i tekster og illustrasjoner.

Tittel: Juleroser 2021
Forlag: Det norske Samlaget og Storyhouse Egmont
Redaktør: Herborg Kråkevik
Redaksjon: Maren Ingeborg Hvamstad og Ann-Mari Volden
ISBN: MA521114
Format: Heftet
88 sider

Eksemplar fra forlaget

Mine tanker om Juleroser 2021:

Så er det her igjen da - mitt fineste julehefte - jeg har fulgt det fra starten Julen 2015 - og gjennom juleutgavene 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, og dette siste, 2021 - det blir 7.året. Lesingen skal egentlig gjemmes til julaften, eller mellomjulen, men jeg må alltid ta en rask bla-gjennom-kikk med det samme det kommer. Slik også i år.
Juleroser bygger på en gammel tradisjon, fra den tiden da julehefter var den store kulturelle opplevelsen i hjemmet. (Jeg skrev litt om dette i en tidligere omtale - tradisjonen bygger på et litterært julehefte som ble gitt ut i årene 1881 til 1944 - det het også Juleroser)
Det som er så spesielt med juleheftet Juleroser, er kvaliteten - så gjennomført både i bilder og tekst - det er faktisk et lite kunstverk - det ser man allerede av forsiden. Redaktøren har vært Herborg Kråkevik i alle utgavene.

Herbjørg Kråkevik og Juleroser - klipp fra forlagets side

Hun har samlet mange kjente forfattere og kunstnere til å stille med bidrag til juleheftet - her er innholdslisten navn og titler borger for fine lese-opplevelser:

Heftet er prydet med mange vakre fotografier og illustrasjoner - og også i år finner vi flotte trykk vedlagt heftet - det er tre av dem og mange vil nok rett og slett ramme dem inn - de er en pryd for øye - her er ett av dem:

Jens Bjørneboes vakre dikt Natten helt i starten slår an tonen:

Herborg Kråkevik gir en fin velkommen-innledning til heftet – det setter oss i den rette stemning. Og Agnes Ravatn – Duren frå en hjullastar – måtte jeg forhåndslese – liker så godt hennes nynorske ”språkdrakt” - og dette var en interessant og fin tekst.
Tekster og forfattere gir en fin blanding av gamle tradisjoner og mer moderne julerelaterte tekster - blant annet kommer Karoline Krüger med en nyskrevet julesang (ss.16-17) - her får vi både noter og teksten - stemning og trøst i denne - første verset lyder:
Syng sang, syng en gang
Syng en sang som lyser
La den varme som en ild
La den finne veien til
mennesker som fryser
Karin Boye gir oss diktet Julen 1939 (s.19) – det er både vakkert, mystisk og litt dystert – men med håp i siste linjer: ”I någon bortglömd vrå – av verden som förödes, er det et barn som födes, ett löftesbarn på halm og strå" - passer godt i disse pandemi-tider....
Litt utradisjonell og morsom er også Edvard Hoem sin tekst Jul i Roma 1980 (ss.29-33) – Dag Solstad og Edvard Hoem var først i 30-årene og i en periode av livet uten en trygg kjernefamilie - de to slår seg sammen reiser til Roma og feirer en ikke hjemme-koselig og tradisjonsrikt jul der – Hoem får en ”vittig” hilsen hjemmefra om å hilse paven – og sannelig ble det ikke til et møte med paven også!
Alfred Fidjestøl har intervjuet Åge Aleksandersen - Julelys og varme (ss.37-41) - og her ligger det virkelig mye varme i Åges julebetraktninger - han har ikke skrevet en ny julesang i år, men mange av sangene hans har jo religiøse temaer eller referanser - (sitat fra intervjuet s. 41): "Det slår Åge Aleksandersen at han eigentleg har laga ganske mange songar med bibelske tema og referansar, men ofte med brodd mot korleis religionen er blitt forvalta"
Ellers blir jo en av hans mest kjente sanger - Lys og Varme - ofte brukt for å skape stemning og medmenneskelighet og varme.....
Da skal jeg ikke lese mer i Juleroser foreløpig eller avsløre flere av tekstene -
Konklusjonen er den samme i år som foregående år - dette er et julehefte som gir ekstra julestemning i familien og hjemmet. Her blar vi litt i Juleroser.
Terningkast: 6

For tre år siden begynte Herborg Kråkevik tradisjonen med Barnas Juleroser også - det passer for barn mellom 6 og 12 år - eller yngre også med hygge-lesestund sammen en voksen-person. Barnas Juleroser består av 64 sider med flotte illustrasjoner, tegneserier og tekster - litt gammelt og nytt her også - så absolutt høy kvalitet med kjente bidragsytere
Terningkast:5
Her er et lite videoklipp fra Barnas Juleroser:

Flere omtaler av Juleroser:

Barnas Juleroser 2018

Barnas Juleroser 2019

Juleroser 2015-2016-2017

Juleroser 2019

Juleroser 2020

Juleroser 2021

Barnas Juleroser 2021

Dagens bytur med tannlegebesøk - ga også anledning til å hente en spennende bok på biblioteket. Og resten av dagen ble viet denne - for her var det mye interessant for en "Ækte Trondhjemmer"

Tittel: Unge år i gamle Trondhjem

Forfatter: Torbjørn Baustad

Snøfugl forlag 1999
191 sider
Illustrert
ISBN 8270832340

Mine tanker om Unge år i gamle Trondhjem:

Unge år i gamle Trondhjem er skrevet av Torbjørn Baustad (1914-1999) - kjent Trondhjemmer og rektor på Trondheim Katedralskole 1966-1981.
Morsomt å lese om oppveksten hans i Singsaker-området - vel var det noe før min tid, men her var det steder og begivenheter man kunne kjenne seg igjen i - anbefaler virkelig denne. Utgitt på Snøfugl forlag i 1999 - jeg lånte den på biblioteket, men skulle gjerne hatt boken selv - heldigvis ligger den ute digitalt på Nasjonalbiblioteket.
Se bare på alle interessante temaene i den omfangsrike innholdslisten:

Det er først og fremst Trondheim i 1920-årene og 1930-årene han skriver om -altså mellomkrigstiden - han skildrer en by full av liv og røre, han skriver om kultur og utvikling, det er gatas moro og glade skoledager han skildrer - og glad i sport og idrett var han også - persongalleriet er datidens "kjendiser" - men også noen av skolekameratene til forfatteren har fått sin plass i boken.
Konklusjon: Dette er en bok som er en fin hyllest til byen vår - og den gjør en enda mer stolt av å være "Trondhjemmer"
Terningkast:5
Hjem fra dagens by-turen fulgte også noen iPhone fotos fra området ved tannlegen min:
Ved Bakke Bru - iPhonefoto:RandiAa©
Nidelven - iPhonefoto:RandiAa©

Nidelven - iPhonefoto:RandiAa©

Nidelven og Bryggene - iPhonefoto:RandiAa©
Bakke Bru - iPhonefoto:RandiAa©
Nidelven og gamle brygger - iPhonefoto:RandiAa©

Ung, ukjent forfatter for meg - men sannelig kan hun skrive - en morsom, forfriskende roman - men så absolutt ikke uten alvor - passer både for ungdom og godt voksne.

Tittel: Skydekke

Forfatter: Andrea Abreu

Lydbok: Nedlastbar

Forlag: Aschehoug

Språk: Bokmål

ISBN9788203377822

Oversetter: Øyunn Rishøi Hedemann

Utgitt: Mars 2022

Lest av: Charlotte Grundt

Original tittel: Panza de burro

Jeg lånte lydboken i bibliotekets BookBites - veldig god innlesing

Om forfatteren:

Andrea Abreu er en ung talentfull forfatter født på Tenerife i 1995, en ferieøy velkjent for mange nordmenn. Hun har journalist-bakgrunn fra Madrid. Dette er hennes debutroman - den ble godt mottatt som noe forfriskende og nytt...

Andrea Abreu - foto:Alex de la Torre - forlagets side

Mine tanker om Skydekke:

Hovedpersonen er ikke navngitt, men venninnen er det - Isora.
Jentene ser ut til å være motsetninger som utfyller hverandre – Isora er den tøffe som tør og som finner på ting – fortelleren er full av beundring, men samtidig noe redd og forsiktig – men Isora pusher henne til det meste – her lekes det rått både med egne kropper og dukkenes kropper, Isora er rå-tøff, men vi skimter etter hvert hennes sårbarhet og svakhet – spiseforstyrrelser har hun visst også. Disse to jentene snapper opp både det ene og det andre fra de voksnes verden rundt dem - ikke alt forstår de den fulle mening av - og hva skjer med skydekke til slutt - hva skjer med det "sorgløse" livet til slutt i romanen?

Stedet er Tenerife en sommer – 2005 - her går det for seg mellom de to venninnene, og i miljøet rundt dem. Det er saftige skildringer Andrea Abreu kommer med – både språk og handlinger kan kanskje få godt voksne, pripne damer til å rødme – her er det fart og action fra begynnelse til slutt. Jentene lever som om det er å få med seg mest mulig - både av det åndelige og det kjødelige, mest av det siste kanskje. I deres perifere skygge aner vi konturene av turister og at de vokser opp på en populær ferieøy. Selv bor de oppe i høyden under skyggen av vulkanen Teide (derfor tittelen Skydekke) - derfor blir lengselen etter stranden og den solvarme sanden et stadig tilbakevendende tema - lengselen etter noe annet, lengselen etter å bli voksen kanskje....de er mye overlatt til seg selv i turistsesongen. Foreldre er opptatt med jobbing i turistbransjen og den eldre generasjon stuller med sitt. Jentene får stort sett styre på som de vil – og det vil de også i høyeste grad – mye blir eksperimentert med og utprøvd, spesielt da på det seksuelle området - men de små barbie-dukkene sine har de enda ikke vokst fra.
Her handler det om noe større enn en sorgløs sommer på en rolig turist-øy - det handler om å sprenge grenser, å springe ut på godt og vondt. Karin Boye sitt vakre, symbolske dikt "Ja visst gör det ondt när knoppar brister" kom meg i tankene ved skildringen av disse to venninnene.

Konklusjon:

Den språklige sjargongen passet godt disse to jentene - en kvikk, morsom, velskreven roman - med et følbart alvor som gjennomsyrer det hele. Romanen vil falle i smak hos ungdom spesielt. En forrykende sommer skildres - med et interessant miljø, et nært vennskap og en førpubertets-brytningstid - og plutselig er det hele over. Mer skal ikke røpes - romanen er vel verd å lese.
Terningkast: 5
Video med forfatteren fra Aschehougs side - trykk FullScreen for å få den tekstet:

Her er noen flere lydbøker jeg har lånt fra BookBites:

Først ute med bok-møtene denne høsten var Bonnier forlag
Det ble en givende kveld på Britannia Hotell - Anita og jeg var selvsagt til stede, tradisjonen tro. Det ble litt av en litteratur-fest - interessante møter med mange forfattere, og mye ny litteratur. I tillegg vanket det god mat og drikke av Britannias beste sort. Og "smaksprøver" på høstens litteratur ble med hjem i store mengder. Takk til Bonnier forlag for en fin bok-kveld. Her noen bildeglimt :

For et hyggelig syn med alle disse spennende bøkene! Før vi fikk en introduksjon til mange av dem og forfatterne som hadde lagt ned mange arbeidstimer bak dem, tok vi godt for oss av alle godsakene som ble satt frem til oss - både varme og kalde retter, gode drikkevarer, desserter, kaker og konfekt - her var det ikke spart på noe: Anita med valgets kvaler - og vi lar oss friste -både av mat og bøker

Hyggelig prat ved bordene før det hele starter for fullt:

Her noen av bok-presentasjonene:
Hyggelig prat med forfattere og bok-signeringer ble det også tid til:

Stor takk til Bonnier forlag for en givende bok-kveld - og for alle bøkene som ble med hjem:

fotos:RandiAa©

Fin bok-kveld med Cappelen Damm - og et dryss med bøker i høstens katalog.

Stedet var Scandic Nidelven Hotell - og været var ganske grått da jeg gikk over "Blomsterbroen":

Det ble en givende kveld med innblikk i nye bøker, møte med interessante forfattere og engasjerende forlags-representanter. Mat og drikke og litterære "smaksprøver" fikk vi også. Anita, Mariann og jeg hadde en topp bok-kveld med Cappelen Damm - her kommer bare et noen små glimt fra kvelden.

Vi begynte med rikelig mat og drikke - her er Anita's tallerken - hun kom litt sent, direkte fra en flyreise og var sulten. Vi hadde god tid til å bla litt i den rikholdige katalogen på 240 sider, og gjøre oss litt kjent med hva vi hadde i vente før hele bok-forfatter "showet" startet fra scenen - Høstens-bøker-katalogen:

Beate Bille og Knut Gørvell fra Cappelen Damm

Karin Fossum - Farvel, Farah Diba

Karin Fossum er så absolutt en av mine favoritt krim-forfattere. Jeg har lest de fleste av hennes bøker. Hviskeren, for eksempel, gjorde sterkt inntrykk.

Blomsterløker av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen
Kjente hagevenner, Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen kommer med en ypperlig bok om løker - og de guttene vet jeg kan sitt fag. Jeg har fått mange planter fra dem.

Fikentreet av Elif Shafak

Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak sin roman Fikentreet gleder jeg meg til å lese – forlaget skriver om denne:
”Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende".
Min skam av Nadia Ansar fikk jeg også lyst til å lese - hun er kona til Abid Radja og forteller sin historie - jeg fikk anledning til en liten prat med henne:

Nadia Ansar - Min skam

Vigdis Hjorth og Nadia Ansar

Gunn Marit Nisja - Gullungen

Et annet kjent navn var Gunn Marit Nisja, hun kommer med romanen Gullungen i år - hun skriver engasjerende. Jeg likte godt hennes debut-roman: Naken i hijab

Gjentakelsen av Vigdis Hjorth
Vigdis Hjorth var også så absolutt til stede - det var hyggelig å få en liten prat med henne. Jeg har lest de fleste av bøkene hennes, og har faktisk også rukket å lese den
siste - Gjentakelsen, en kort, men gnistrende roman som man ikke kan legge fra seg - den må bare leses i en "jafs". Og den er nær "beslektet med" hennes Arv og miljø - en roman jeg omtalte og ga 6-ern på terning.

Hyggelig møte med Vigdis Hjorth

Stor takk til Cappelen Damm for en givende bok-kveld - det har blitt mange av dem nå.

iPhonefotos:RandiAa©

I Dokkhuset på bokfest med Kagge Forlag

Kagge Høstmøte 06.09.2023
Forlagenes høstmøter går som normalt igjen, etter pandemien. Anita "bok-venninne" og jeg er på plass - det har blitt en mange-årig fin tradisjon dette. Det gir så absolutt inspirasjon, leseglede og i tillegg mye lærdom også. Her blir bøker og forfattere presentert på en profesjonell måte - i tillegg vanker det både mat og drikke, og ikke minst noen interessante litterære smakebiter får man med seg hjem også. Årets høstmøte foregikk i det lille spennende Dokkhuset, under glimrende ledelse av Tine Hvistendahl og Tuva Ørbeck Sørheim. (Slikt skal man kanskje ikke si men foruten å presentere høstens bøker på en meget engasjerende måte, så var begge damene kledd i elegante kjoler - kunne ikke unnlate å legge merke til det)

Tina og Tuva fra Kagge forlag
Bok-katalogen for 2023 viser et innhold som dekker de fleste områder - her er det noe for alle og enhver:

Kagge og Stenersen forlag er kjent for sin ekspertise på dokumentar- og sakprosa-bøker - foruten romaner av ulike kategorier, barnebøker, kokebøker og "morobøker" - her kommer et lite glimt inn i Kagge's bokverden:

Axel Frønes med diktbok
Axel Frønes skriver dikt om et viktig tema - det å kunne være til stedet akkurat her og nå, og det er jo ikke så dumt å tenke på innimellom - han spilte gitar og sang om det også - stemningsfullt.

Interessante bøker innen psykologi ble også presentert:


Peder Kjos - Du kan få det bedre

Peder Kjos byr på seg selv i årets bok, Du kan få det bedre - hans egenerfaring kan kanskje hjelpe mange lesere. Boken ble med hjem.

Klipp fra forlaget

Hege Duckert med interessant bok om Katti Anker Møller

Et langt perspektiv på Norge

Trond Giske - Stadig aktuell_
Krimbøker er populære
Fotballbøker interesserer mange
Lisa og Maja får det til sammen - Snøsøsteren har jeg omtalt
Moa Herngren har skrevet fengslende roman om skilsmisse:

Klipp fra forlaget

Anne Sverdrup-Thygeson inspirerer med sine naturbøker, hun har skrevet mye om insekter før, i år er det skogen - ja, virkelig skogen i alle aspekter og sammenhenger - dette skal bli fascinerende lesing.
(Her har jeg omtalt hennes bok om insekter)

Klipp fra forlaget

Anne Sverdrup-Thygeson

Randi og Anita på bokfest med Kagge Forlag

En takk til Kagge Forlag for et givende bokmøte - vi forlater fornøyde Solsiden:

Noen bøker fulgte med hjem også:

Her er Anita sitt fyldige referat fra kvelden med Kagge.

Tradisjonen tro - Forfatterne kommer - Gyldendals høstlansering av bøker er et arrangement Anita og jeg har vært på mange år på rad - alltid like inspirerende og hyggelig - Bøker - Forfattere - Forlagsfolk - God mat og drikke - en setting som passer Anita og meg utmerket. I år var vi også sammen bokblogger Mariann. Vi samlet oss rundt bordene og startet med litt sosialisering, mye god mat og drikke - og ikke minst: Store forventninger om hva som skulle skje på den "ventende" scenen.

Her kommer et ørlite glimt fra en begivenhetsrik kveld med Gyldendals høst-lansering. Det var litt av hvert, og overveldende mye som ble presentert utover kvelden - for voksne og barn, romaner, dokumentar-litteratur, kokebøker, barnebøker, krim-litteratur og sang-glede. Den fyldige, innbydende katalogen fulgte med hjem - og vil bli nøye studert.

Salgssjef Jan-Frode Brenna-Hansen presenterte bøker og Hilde Sandvik snakket med forfattere. Noen bildeglimt fra scenen:

Line Marie Warholm er psykolog og spesialist på barn og ungdom - huntar opp nyttige tips i forholdet foreldre barn og hennes bok har en talende tittel - Foreldrerevolusjonen - Fire veier til robuste barn:

Skråpånatta - endelig kommer Lars Mytting sin siste romanen i trilogien om Heknefolket, nå er vi i Norge på 1930-tallet og går dystre tider i møte. Regner med dette blir spennende lesing - Jeg har likt alle romanene til Lars Mytting - Blant annet Svøm med dem som drukner og Søsterklokkene. Det var hyggelig å møte forfatteren igjen og hilse på han - han vet å skape forventninger med bøkene sine, de presenteres på en spennende måte:

Hilde S. i interessant bok-prat med Lars Mytting - iPhonefoto:RandiAa©
Lars Mytting - inspirerende forfatter - iPhonefoto:RandiAa©


Lars Mytting - iPhonefoto:RandiAa©

Av de mange interessante forfattere og bøker vi fikk presentert utover kvelden - tilfeldig valgt nevner jeg noen få til i mitt korte referat:

Hilde Sandvik i samtale med Siri Pettersen - iPhonefoto:RandiAa©
Selv om ikke fantacy litteratur er det jeg leser spesielt mye av, så har jeg faktisk lest noen få bøker innen sjangeren - og forstår at Siri Pettersen er "spesialist" her. Hun er kjent for fantasyseriene Ravneringene og Vardari. Jeg har faktisk omtalt hennes Odinsbarn fra 2014.

Gunnar Staalesen kommer med bok nummer 20 om sin helt Varg Veum - det er mange som har fulgt han i mange ti-år nå. Jeg har lest flere av hans bøker, og omtalt noen også, blant annet Storesøster.

Annie Ernaux - vinner av Nobelprisen i litteratur for 2022 kommer med en ny bok på norsk nå, Skammen - her er det dyster, intens dramatikk ser det ut til. Jeg har lest fire av hennes romaner i norsk utgave: Årene, En lidenskap, Den unge mannen og Sommer 58 - jeg likte best Årene.

Musikkens magi - en spennende bok om "demenskoret, livsglede og sangens kraft" - og sannelig fikk Kim Wigaard Johansen hele salen med seg i en flott utgave av Åges Levva Livet - du verden, han skapte feststemning i Royal Garden - det var litt av en opplevelse. Her er inspiratoren, kordirigenten og forfatteren i flere muntre posisjoner - Foto:RandiAa© - Takk for sist, sier jeg:

Takk til Gyldendak Forlag for nok en strålende bok-kveld - (Mariann tok denne selfien av tre fornøyde bok-bloggere):

Referater fra tidligere "Forfatterne kommer" - Gyldendal inviterer:
Forfatterne kommer - 2015
Forfatterne kommer - 2016
Forfatterne kommer - 2017
Forfatterne kommer - 2018
Forfatterne kommer - 2019
Forfatterne kommer - 2023

Tittel: Hekneveven
Forfatter: Lars Mytting
Forlag: Gyldendal

Format: Innbundet

Språk: Bokmål

Antall sider: 477

Serie: Hekne

Utgivelsesår: 2020

ISBN: 9788205539044

Bok fra forlaget

Om forfatteren:

Lars Mytting kommer fra Fåvang i Gudbrandsdalen – og debuterte som forfatter i 2006 med romanen Hestekrefter – men det store forfattergjennombruddet kom nok med Hel ved i 2011 – at denne spesielle romanen om ved ble en ”verdensberømt” roman applaudert i mange land, var ganske oppsiktsvekkende. I 2014 fulgte han opp suksessen med Svøm med dem som drukner – en roman som virkelig fascinerte meg. Disse to romanene til Lars Mytting er oversatt til 18 språk og har blitt ”bejublet” i flere land.

Hestekrefter (2006)
Vårofferet (2010)
Hel ved (2011)
Svøm med dem som drukner (2014)
Søsterklokkene (2018)
Hekneveven (2020)
Skråpånatta (2023)

Mine tanker om Hekneveven:

Denne andre romanen i Hekne-trilogien kom ut i 2020, to år etter Søsterklokkene. (Jeg er litt sent ute med denne omtalen, men fordi jeg snart skal lese tredje boken i trilogien, velger jeg å legge ut denne omtalen først)
I Hekneveven er vi kommet til år 1903, det er mer enn 20 år siden den sympatiske sognepresten Kai Schweigaard dro til Butangen i Gudbrandsdalen medbrakt den lille sønnen til Astrid Hekne. Han var kalt Jehans. Presten har tunge tanker om det han mente han var skyld i - også at de sagnomsuste kirkeklokkene ikke lengre var sammen – slik opprinnelsen var, at de var laget til minne om de sammenvokste tvillingene, Astrids forfedre, veverskene.Og mot slutten av 1800-tallet ble de skilt fra hverandre da Stavkirken ble flyttet til Tyskland.
Tvillingene hadde vevd Hekneveven og Schweigaard følte et sterkt kall for å finne denne vevnaden – en billedvev med sterke symboler, den kunne kanskje være redningen for de syndene han mente han hadde begått. De to kirkeklokkene måtte føres sammen igjen. Han har lovet Astrid Hekne å finne Hekneveven - også hans sterke kjærlighet til Astrid krevde dette - de siamesiske tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne hadde vevd en fabel om dommedag og "skråpånatt", i 200 år kunne folket i Butangen skue den til den forsvant i 1813.

Norsk bunads-historie og vev-tradisjoner blir også flettet fint inn i denne historien om tvillingenes vev-kunst - og for å gjøre vev-historien enda mer spennende knyttes det forbindelse til skotsk kilt-veving og skottenes inntog på Kringen i 1612 - ja, tenk Gudbrandsdalen sentralt i storpolitikk.
Sentralt i denne romanen står Jehans og hans liv på en fattigslig husmannsplass – han er ikke akseptert i sin egen mektige familie. Jehans lever i pakt med naturen med fiske og jakt og egne drømmer og refleksjoner – i begynnelsen av romanen kommer et sterkt image – Jehans er på jakt, feller en praktfull reinsbukk med to symbolske kulehull, og blod som strømmer fra hjertet av dyret. Og så møter han en gåtefull jeger – og nå er selvsagt leseren helt hensatt til en mytisk historie – samtidig opplever vi historien om Norge på vei inn i ny-tiden, med industrialisme og tekniske ny-oppfinnelser, det er fremgang på godt og vondt – og ikke minst de store omveltingene i Europa med første verdenskrig – om det er skrevet utallige romaner av ulike forfattere fra denne tiden, så er det ikke mange som river oss slik med som Lars Mytting – her har vi historiens realiteter i bakgrunnen, og samtidig den medrivende krøniken om Astrid Hekne sin slekt – kan det bli mer spennende?
Det er flere spennende tråder å følge i denne romanen - jakten på den sagnomsuste Hekneveven står selvsagt sentralt, men vi blir vel så mye opphengt i historien om Astrids sønn Jehans, hans ekteskap med den sterke, arbeidsomme Kristine, hans pågangsmot og utrettelighet og hans "nyvinninger" inn i moderne tid med turbin i bygda og lyspære.
Og så er det spenningsmomentet med Jehans tvillingbror, som vi trodde var død, men han hadde endt opp i England - opprinnelig var han døpt Edgar, men nå het han Victor - forholdet mellom Jehans og tvillingbroren ble nokså turbulent, men som leser "heier" vi på brødre-forholdet. Vel, dette er Myttings levende fantasier og myter – men du verden så realistisk det virker – dette tror vi på, dette vil vi rives med av, dette vil vi være med på til ”the bitter end” (Tenker på siste boken som allerede er utkommet, og som jeg ikke har lest enda – Skråpånatta) Dette var noen små glimt inn i Hekneveven og noen av mine tanker rundt denne - det har gått tre år siden jeg leste den, så jeg har ikke alle detaljer klart for meg - men nå ser jeg frem til å lese avslutnings-romanen Skråpånatta.

Her er noen korte video-glimt rundt romanen Hekneveven:

Konklusjon:

Hekneveven svarte så absolutt til forventningene etter å ha lest Søsterklokkene. Mytting er en mester i å skildre det jordnære, det folkelige, det realistiske - samtidig får jeg følelsen av noe sakralt eksistensielt i bøkene hans.På en forunderlig måte ligger det også et romantisk slør over fortellermåten hans. Og hele tiden er det et spenningsmoment som driver fortellingen fremover. I tillegg portretterer Mytting et fantastisk person-galleri. Man får en nærhet til karakterene, man heier på dem og ønsker nesten ha dem i livet sitt. Nå gleder jeg meg til neste bok, og er sikker på at forventningene blir oppfylt. Jeg vet det er den siste i denne serien. Men jeg trøster meg med at Mytting helt sikkert kommer til å skrive fengslende romaner etter Hekne trilogien også.

Terningkast:6

Min omtale av Svøm med dem som drukner
Min omtale av Søsterklokkene
Min omtale av Hekneveven

Man går visst aldri lei av disse slektsromanene til Edvard Hoem - Det har blitt mange av dem nå. Jeg har lest de fleste og konkluderer med at Hoem er en forfatter man ikke går lei av - kanskje er det hans muntlige fortellerstil som gjør det, og det at han levendegjør vanlige mennesker som det er lett å kjenne seg igjen i.
Tittel: Felemakaren
Forfatter: Edvard Hoem
Forlag: Forlaget Oktober
Målform: Nynorsk
Spilletid: 9:43:05
Først utgitt: 04.12.2020
ISBN Lydfil: 9788242182432
Innleser: Edvard Hoem
Lest i desember 2020 - Jeg brukte lese-eksemplar fra forlaget og lydfil fra LBF

Om forfatteren:

Edvard Hoem er født 10.03.1949 – og i forbindelse med hans 70-årsdag laget NRK et portrett av han - jeg fotograferte min TV skjerm:

Edvard Hoem (f.1949)er en allsidig forfatter, men vi kjenner han vel mest for sin familie-krønike om Nesjeslekta fra Romsdalen og ellers romaner fra hjembygden hans og familien hans. Salmediktning, drama og gjendiktning av Shakespeare har han også befattet seg med. I tillegg kommer den storslagne biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire bind. Her litt mer om forfatteren: Leksikon - Wikipedia
Om Felemakaren fra forlagets side.

Mine tanker om Felemakaren:

Jeg føler at jeg har blitt ganske godt kjent med slekten til Edvard Hoem gjennom slektskrøniken hans - jeg har ikke gått glipp av en eneste en av disse bøkene. Det har vært inspirerende for en som driver litt slektsforskning selv på amatørbasis.

Mye av innholdet i Hoems romaner bygger på virkelighet i tid, sted og hendelser – forfatteren har gjort grundige undersøkelser – men selvsagt er mye basert på diktning også. Og her er Edvard Hoem virkelig god. Imponerende hvordan han har gitt tanker, handlinger og liv til disse forfedrene sine – de står levende fram for oss lesere - selv om det er privat og personlig, så blir vi veldig interessert i disse karakterene han har skapt gjennom virkelighet og diktning.

Historien om felemakeren Lars er vemodig og trist, på samme tid som den er livsbejaende og positiv – spesielt gripes vi av at Lars går i 50 år uten å kunne forsones med broren. (Selv om han ikke blir tiltalt og dømt, så ligger mistanken over broren Pe når en tjenestejente forsvinner, hun skal ha barn med Pe, men han har ingen tanke om å gifte seg med henne - Pe blir ikke tilgitt hverken av bygdefolket eller sin egen bror Lars).

Krig og fangenskap først på 1800-tallet fører til et møte med en fransk felebygger – og slik starter ”karrieren” hans som felemaker i Kristiansund – livet blir ganske godt med 25 år med Gunnhild og en flokk med døtre. Dette er en utrolig historie bygd på mennesker og hendelser fra Hoems egen familie og lokalmiljø – (Felemakeren Lars Olsen Hoem 1782–1852) innhyllet i forfatterens tanker og fantasier slik at menneskene i romanen blir levende for oss – og tidsepoken og bygdemiljøet blir visualisert for leserne – dette er noe Edvard Hoem er ekspert på. Der Hoem ikke finner svar i sine undersøkelser, bruker han sin guddommelige evne til å dikte, og det gjør han slik at vi ikke tviler på at karakterene hans har levd, og at livene deres var nettopp slik han skildrer.

Fakta om hovedpersonen i Felemakaren var navnet Lars, at han ble felemaker, at han hadde tjent i militæret under det romsdalske kompani - at det hadde vært en lang og vanskelig vandring for soldatene som skulle delta i det grusomme slaget på Københavns red i 1801.
Hoem riktig boltrer seg i historiske begivenheter rundt denne tiden, både nordisk og internasjonalt – blokade og kornmangel. Videre følger vi Lars som sjømann på en skute som skal hente korn i Arkhangelsk, da blir han tatt til fange av engelskmenn - og nå er han fange nummer 1631 Lars Olsen Hoem i fem år – og da var det at Lars lærte faget sitt og ble felemaker – læremesteren var i Edvard Hoems dikterfantasi en franskmann som het Jean - ikke bare lærte han å bygge de smekreste feler - fioliner - av denne Jean, men han fikk også en hemmelighet av han: oppskriften på en fantastisk ferniss til å stryke over felene med.

Konklusjon:

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også. Vi får et innblikk i levevis, arbeid og slit på 1800-tallet, i fattigdom og religiøs vekkelse - i menneskers livssyklus fra vogge til grav, vi ser mot og mismot, kjærlighet og familiesamhold i kontrast til familie-konflikter og uvennskap.
Sentimentalt og stereotypt vil kanskje noen lesere si, men egentlig angår det oss alle - vi lever oss inn i karakterenes gjøren og laden, deres relasjoner, deres strev og bekymring, deres kjærlighetsliv, lengsler og drømmer, sorger og plager, smerter, sykdom og død - ja, kort sagt alt det som inngår i levd liv. Musikken, fela og mannen Lars - gjør denne romanen spennende, levende og spesiell. Anbefales
Terningkast:5

Mine omtaler av Hoems slektskrønike:

1. Slåttekar i himmelen

2. Bror din på prærien

3. Land ingen har sett

4. Liv andre har levd

5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren

6. Felemakaren

Endelig var tiden moden for en norsk Nobel-pris i litteratur igjen - Det er 95 år siden forrige gang - og at valget falt på Jon Fosse føles som absolutt riktig. Nobelprisen i litteratur har fire ganger gått til norske forfattere: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920, Sigrid Undset i 1928 og nå Jon Fosse i 2023.
I den anledning har NRK TV-"rullet" forfatteren og hans verker hele denne helgen - og en del har jeg fått med meg. Ellers er det fint å kunne finne Jon Fosse Ord for ord på nett. (Fremført på det Vestnorske Teateret i Bergen)

Ett av stykkene jeg fikk repetert på skjermen nå var det meget dunkle og filosofiske "Eg er vinden" - her er det mye å filosofere over - og her er min omtale av det fra ti år tilbake.

Tittel: Eg er vinden
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk (nynorsk)
Utgitt: 2008
Antall sider: 99
ISBN10:8252171893

Fra Samlaget's side:

Eg er vinden speler seg ut i ein tenkt og så vidt illudert båt, og handlingane er også tenkte, og skal ikkje utførast, men illuderast.
I Eg er vinden vender Fosse tilbake til eit kjernemotiv i forfattarskapen: To vener går kvar sin veg. Den eine har flytta eller gått bort, den andre sit igjen og minnes. I dette stykket, kjem den første tilbake. Eller gjer han eigentleg det?
Frå bokmeldingar
"Jon Fosse skal ha for sin dikteriske konsekvens. [...] Fosse balanserer på en knivsegg her, men det funker i hvert fall i denne teksten, for denne leseren."
Espen Grønlie, Klassekampen
"Jon Fosse er ein meister med dialogen [...] Ikkje rart at Jon Fosse er ein av dei mest sentrale samtidsdiktarane i Europa, og den norske dramatikaren ved sida av Ibsen som er mest spelt."
Margoth Hovda-Lien, Nordly
Fortsettelse

Mine tanker om Eg er vinden:

Her er enda at verk om naturelementene i relasjon til mennesket, det er vinden og det er havet - spesielt havet står sentralt i mye av det Fosse har skrevet - selv om båten bare er et tenkt sted - likeså havet og handlingene, så gir teksten en sterk illusjon om virkelighet. Alt blir fortettet og intens, spesielt fordi stykket har bare to personer - "Den eine" og "Den andre". To venner som står ved et skillepunkt i livet - i høyeste grad handler det om livet, døden og eksistensen i dette stykket også….den ene velger å ta sitt eget liv, eller har kanskje allerede gjort det. Slik er det i Fosses verden - det er illusjoner, det er drømmer og det er den ytre virkelighet som man selv må forestille seg - man vet ikke alltid hvor man er i denne settingen. Men hovedpersonene er sterkt knyttet til vinden og havet…det er dette som driver Den eine til å tore å ta skrittet så å si ut i elementene, å hoppe i døden…å bli ett med naturkreftene.
Den gamle mannen og havet av Hemingway er en av de vakreste bøkene jeg har lest - kommer til å tenke på denne - her er det også det lille mennesket som er stilt opp mot kreftene, havet og den store (symbolske) fisken han må greie å fange, få herredømme over for å kunne leve som en mann med respekt for seg selv.
Og "Den andre" - hvilken funksjon har denne vennen? Her gis det rom for flere alternativer - kanskje hovedpersonen er splittet og i monolog med seg selv i overveielsen av å velge døden eller å leve videre - eller den andre er en reell venn som prøver å få hovedpersonen fra å ta skrittet inn i døden - eller - slik jeg velger å se personene, situasjonen - den andre er en mytisk person, en slags fergemann som leder mennesket til dødsriket.
"Den eine" har redsel for å leve - er som en tung stein som ville synke, eller en støpt mur som slår sprekker.....Den andre virker en stund som en hjelper og trøster, får Den eine til å føle at han er noen, oppmuntrer og motiverer han....
De snakker om havet som både vakkert og skremmende - slik er jo livet også.
Her merker man depresjonen og livsleden hos hovedpersonen som "blir ein stein" - sterkt bilde på det tunge han bærer på som trekker han ned, det blir lett å synke til havets bunn når man er som en stein. Men samtidig er han redd sin egen dragning mot det å hoppe i døden - men vinden "hjelper" han til å ta skrittet - "No er eg borte - Eg er borte med vinden - Eg er vinden" - Akkurat dette er både skremmende og vakkert synes jeg. Vinden tar valget for han og han blir ett med naturen og blir hjulpet i døden.
Båt og hav er gjennomgående symbol-bilder eller metaforer i flere av Fosses verker - dette med to personer i en båt, en venn som kanskje hjelper den andre er nokså likt med en situasjon man finner i Morgon og kveld (men her var det mer en naturlig bortgang det dreide seg om). Jeg synes denne var langt mørkere enn Morgon og kveld
Ut i fra tittelen "Eg er vinden", gjorde jeg meg forhåpninger om noe positivt, jeg hadde det vakre diktet til Olav Hauge i tankene: Du var vinden (Eg er ein båt utan vind. Du var vinden)...bare man hadde vinden med seg på livets segl-tur så går alt så fykende og bra, men slik var det visst ikke her...
Stykket gir meg sterke bilder av dette å være i det "farlige, vanskelige" livet når man er på havet, i sin lille båt.
Angsten for å leve overskrider kanskje angsten for å dø - så blir valget for noen litt enklere.
Hvis jeg skal se noe vakkert og positivt i dette stykket, så handler det kanskje om at døden er noe man må mestre og akseptere…..likeså, man kjemper hele livet med sin eksistensielle angst - og forsoner seg til slutt med sin mortalitet.

Omtale fra en oppsetting av stykket.

Alltid hyggelig å vandre til bokarrangement - Anita og jeg hadde fått invitasjon til Kagge forlag - og boklansering av den svenske suksess-forfatteren Karin Härjegård - stedet var Mormors Stue - et koselig sted som passet fint for anledningen.

Januardagen var våt og grå da jeg vandret over Gamle Bybro - men det var mildt og fint så jeg tok meg tid til et par bilder på vegen.

Tidlig mørkt på ettermiddagen - iPhonefoto:RandiAa©
Nidelven flyter stille uten is i dag - det er mildt - iPhonefoto:RandiAa©

Av og til trenger man å fordype seg i en Feelgood roman - og jeg så frem til Kagge forlags lansering av den svenske forfatteren Karin Härjegårds roman - Å isbade blant fjellene. Det var mitt første møte med denne forfatteren og jeg skjønner at hun fengsler leserne - i hvert fall fikk jeg lyst til å lese hennes bok da jeg hørte henne fortelle om den. Her er noen bilder fra bokarrangementet - i hyggelige omgivelser med hyggelige mennesker:
Camilla Myrslo fra Kagge Forlag
Alltid hyggelig å gå på boklansering med Anita - det har vi gjot i mange år
Møte med den hyggelige forfatteren Karin Härjegård

Bonnier Norsk Forlag har på kort tid etablert seg som en nyskaper med et variert innhold av litteratur i ulike genre - Det startet egentlig med Strawberry Publishing i 2017 som Norges fjerde største forlag. I 2021 ble det svensk eierskap med Bonniers Books, men etter ett år ble navnet endret til Bonnier Norsk Forlag.
Dette er andre året jeg er på høstmøte til dette forlaget (høsten 2023) - Sammen bok-venninne Anita, som vanlig på slike bok-samlinger. Det ble en interessant og givende opplevelse - det var en fin gjennomgang av bøker innen ulike områder og flere forfattere var til stede og presenterte sitt siste verk.
Her er noen få bildeglimt fra et givende møte med bøker, bokinteresserte, forfattere og forlagsfolk.

Først var det litt mat og drikke og hyggelig prat og ved nabobordet satt to forfatter-venninner:

Anne B. Ragde og Unni Lindell satt ved nabobordet

Her kommer en del bok-presentasjoner:

Litt fornyelse på dette området trenger vi alltid
Kan det være noe positivt ved ADHD?
Hanseatene - interessant lesing...
Bøker fra 2.verdenskrig - stadig nye vinklinger
Med humor og innsikt om våre nordiske naboer
Thomas Korsgaard har jeg fulgt siden debuten i 2017 - nå med tankevekkende fabler i moderne drakt
Anne B. Ragde var til stede og presenterte sin siste bok - Hennes siste fantastiske dager - mer personlig kanskje enn tidligere bøker - jeg har lest det meste av henne og vil nok lese denne også - Ragde forteller om da sykdommen rammet, hjerneslag, ble dette en altoverskyggende opplevelse for forfatteren - og nå har hun greid å skape litteratur over hendelsen, hun forteller hvordan sykdommen ble en tankevekker, og hvordan tiden har fortonet seg mens hun var på vei til en slags "normalitet" igjen - og humoren er aldri fraværende når Anne B. Ragde skriver.(Jeg har omtalt flere av hennes bøker - Her er min omtale av Alltid tilgivelse)

Anne B. Ragde med humor og alvor i sin bokprat

Gode krim-bøker er en fin avveksling til sakprosa-bøker og andre roman-genre. Unni Lindell har alltid noe spennende å by på (Jeg har likt de fleste av bøkene hennes - denne for eksempel)
Dukken i tauet er hennes siste utgivelse - og bakgrunnsteppet er kjente trakter i Oslo-området. "Storyien" i denne er to forsvinningssaker, to 6 årige jenter i samme familie, men med 30 års mellomrom. Her ser det ut til å ligge mørke familie hemmeligheter og mye grums må sikkert nøstes frem før man kommer til bunns i hva som har skjedd.Horst/Fjell har jeg allerede rukket å lese - likte Skriket godt, og gir den terningkast 5 - (Jeg har omtalt alle "Wisting-bøkene" til Jørn Lier Horst)

Unni Lindell sin siste krim-roman

Bokprat om Dukken i tauet - og litt mer..

Godt samarbeid Fjell og Horst - jeg ga den terningkast 5

Horst leverer også jevnlig spenningsbøker for barn

På bok-høstfesten fikk vi også innblikk i noen "feelgood" romaner. Her er to velrennomerte forfattere som var til stede: Marcus Jarl (f. 1985) er svensk og utdannet spesialsykepleier. Han debuterte i 2019, og ble raskt populær - Nå er han ute med sin andre feelgood roman: Dine farger var blå.
Santa Montefiore (f.1970) er en britisk forfatter, hun er blitt veldig populær blant mange lesere i Norge. Hun har gitt ut en bok omtrent hvert år siden 2002

Guinness World Records er også en populær utgivelse fra Bonnier.

Åge er ikke populær BARE i Trøndelag

Interessant å bla i denne rikholdige katalogen

Et hyggelig møte med forfattere og forlagsfolk

Takk for innbydelsen fra Bonnier Forlag!

Bonnier Forlag - Boklansering Høst 2023

Bonnier Forlag - Boklansering Høst 2024

Med Siste tiåret ble Ketil Bjørnstads store "Verden som var min"-serie avsluttet. Nå føles det nesten som en stor bragd å ha lest disse seks bindene, og for en gigantisk bragd det har vært av Ketil Bjørnstad å skrive dem - ett hvert år. Jeg leste denne siste i august 2020

Tittel: Verden som var min – bind 6 – Siste tiåret
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
Utgitt: 2020
Sider: 802
ISBN: 9788203268878
Jeg brukte lydbok fra LBF, innleser Anders Ribu og fikk forhånds-eksemplar fra forfatteren:
Om forfatteren og om boken fra forlagets side.

Mine tanker om Siste tiåret:

Merkelig, denne bloggomtalen har ligget som kladd i over fire år, siden sommeren 2020 - hvorfor den ikke har kommet inn i bloggen før nå, tror jeg skyldes noe underliggende symbolsk - serien var en kjær følgesvenn i mange år - og det ble kanskje noe vemodig da det kom til det siste bindet. Men jeg trøster meg med at det helt sikkert kommer flere romaner fra flittige Ketil Bjørnstad - en av mine så absolutt favoritt forfattere.
- Selv om det i begynnelsen av dette siste bindet sentreres mye rundt de alvorlige temaene: foreldres bortgang, og hovedpersonens hjerteproblener, så synes jeg tonen i dette tiåret blir lettere og mer avslappet - det virker som om Bjørnstad nå har skrevet seg riktig rutinert på denne stilen, og kanskje også ser frem til en perfekt avslutning. Jeg kom raskt inn i handlingens kontinuitet fra starten av dette bindet - og mitt engasjement var fanget - ikke et kjedelig øyeblikk og lesingen av dette bindet ble en utrolig fin måte å gjenoppfriske nylig passert samtid på.
- Med dette sjette og siste bindet er vi altså ved veis ende - det har vært mange hundrede sider med leseglede ( eksakt 4785 tror jeg) - ikke en side av disse har vært kjedelig. Først og fremst fordi dette har ført til mye mimring over eget liv i disse ti-årene - mye spennende har blitt memorert fra "min egen verden" og fra verden rundt meg - en annen grunn til at dette ble en rik opplevelse, er selvsagt den språklige nytelsen det er å lese Ketil Bjørnstads velformulerte stil.
Vi er nå nært opp til nåtiden - årene går fra 2010 til 2019 - og innhold og tone i Siste tiåret bærer preg av at forfatteren har blitt om ikke gammel, så en eldre, mer moden mann - man tenker med vemod tilbake på tidligere år, på foreldre og venner, på de som er blitt borte - og man bekymrer seg over verdens tilstand og enda mer over hva fremtiden kan ha å by på. Det er mye å bekymre seg over og det er mye som er farlig - og Ketil Bjørnstad er utrolig flink til å trekke frem alt som er farlig for han - flyreisene for eksempel, trafikken for øvrig og alt som kan ramme hans nærmeste - og ikke minst ens egen helse med hjerteflimmer og andre plager - og på toppen kommer korona-pandemien som forsterker engstelsene. Noe annet som kanskje forsterker engstelse, redsel og katastrofetenking i dette tiåret, er ansvaret for et barns oppvekst, han har fått en adoptivdatter - noe som gir en ny dimensjon i livet.
Denne katastrofetenkingen kan kanskje virke litt overveldende på leseren, - men her tror jeg forfatteren bevisst velger å sette det litt på spissen - humoristisk sans har han, i tillegg til selvironi - han fleiper litt med å fremheve negative sider ved egen fremtoning, alder, utseende og ikke minst utdannelse, eller mangel på. (En som kanskje er bevisst sin egen storhet, kan tillate seg å gjøre slikt)
Et tema som har vært fint å følge i alle bindene, er Bjørnstads solide relasjon til egne foreldre, og den omsorgen og kjærligheten han følger dem inn i alderdommen og slutten av livet på.
Interessant har det også vært å følge forfatterens utrettelige engasjement i politiske saker og hendelser både i Norge og ute i verden. (Selv om jeg ikke alltid har vært enig i hans "ståsteder" i en del av sakene, må jeg innrømme at det har vært givende å følge tankegangen og argumentasjonen - for eksempel når det gjelder Arne Treholt, se min forrige omtale)
- Som en tråd gjennom alle bindene går en undring over den "ytre" verden - det er i Obstfeldersk regi - er han kommet på feil klode?

- Et annet interessant tema i dette siste bindet er hans evaluering av egen forfattervirksomhet - tilbakeblikk på mange av hans romaner og spesielt arbeidet med Verden som var min serien. Og tilblivelsen av dette "prosjektet" - at det egentlig hadde en trang fødsel da han første gang la det frem for forlaget. Og når det gjelder evalueringen av eget forfatterskap, er han også modig nok til å ta et oppgjør med spesifikke kritikere som han mener har gitt han urettmessig behandlig og omtale - å føle sterkt om slike ting mener jeg er en forfatters soleklare rett.....

- Det er umulig i en kort omtale å nevne alt det spennende Bjørnstad har fått plass til i dette bindet – det må bare understrekes at temaene er uten ende og allsidige, av de mange kan nevnes: - selvsagt er han innom Metoo "fenomenet" - han har noen interessante synspunkter her som jeg kan si meg enig i. Hotell-rom blir også et slags tema her har han svært stor erfaring fra konsert-reiser og "bok-reiser" med utrolig mange reisedager i løpet av et år - det vekker savn og nesten sorg at moderne hotellrom ikke er som i gamle dager - det gir han ikke samme muligheter til skriving og avslapping.

Konklusjon:

- og hva Bjørnstads verden angår sitter vi igjen med en sterk underbygd følelse at den er urolig og farlig. USA er ikke blant de snilleste i klassen, Russland heller ikke blant de slemmeste. Videre hva Ketil Bjørnstads verden angår, så er den rik på kultur, kjendiser og reiser, engstelse og aldringstanker, mimring om fortiden, og ikke minst mye kjærlighet og undring.
- I siste del av boken kommer han med en del interessante vurderingstanker om sitt eget storverk..... - og til slutt en oppsummering eller oppramsing over alt det han enda skulle ha skrevet om fra dette tiåret - alt det som IKKE kom med.
Epilogen leser han selv - han har mange å takke - alle som har fulgt han gjennom dette store prosjektet - til slutt takker han leserne også - så jeg følte meg litt inkludert.

Terningkast:5

Etter denne Verden som var min-serien avsluttet jeg foreløpig min Bjørnstad-periode med to vakre diktsamlinger fra han: Båt på fjorden (2021) og Sommernatt ved fjorden (2022) - utrolig mye vakkert og stemningsfullt.

Mine omtaler av noen Ketil Bjørnstad verk:
Bjørnstad, Ketil: Til musikken, Elven, Damen i dalen - trilogi
Bjørnstad, Ketil: Verdens ende
Bjørnstad, Ketil: Ensomheten
Bjørnstad, Ketil: De udødelige
Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart
Bjørnstad, Ketil: Veien til Mozart - Konsert Ringve
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Sekstitallet
Bjørnstad, Ketil: Boklansering av Sekstitallet
Bjørnstad, Ketil: Alene ut - dikt
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet I
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Syttitallet II
Bjørnstad, Ketil: Bokbad med Anne Grosvold
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Åttitallet
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Nittitallet
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Tyvetallet
Bjørnstad, Ketil: Verden som var min - Siste tiåret

Tanker om bok - Olav Gjærevoll, Reidar Jørgensen og Dagny Tande Lid: Fjellflora

Mine tanker om Fjellflora:

Tanker om bok - Sam Lloyd: Minneskogen

Mine tanker om Minneskogen:

Tanker om bok - Cappelen Damm inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Royal Garden - 14.09.2021

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Byscenen - 29.09.2021

Tanker om bok - Anne Sverdrup-Thygeson: Insekter i Norge

Mine tanker om Insekter i Norge:

Konklusjon:

Tanker om bok - Frode Lindgjerdet: Operasjon Title

Tanker om bok - Operasjon Title:

Tanker om bok - Ibn Butlan:Tacuinum Sanitatis - om løk

Tanker om hefte - Juleroser 2021 - Julehefte - Herborg Kråkevik

Mine tanker om Juleroser 2021:

Tanker om bok - Torbjørn Baustad: Unge år i gamle Trondhjem - Bytur med tannlegebesøk, bibliotekbesøk og litt foto

Mine tanker om Unge år i gamle Trondhjem:

Tanker om bok - Andrea Abreu: Skydekke

Mine tanker om Skydekke:

Konklusjon:

Tanker om bok - Bonnier forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Britannia Hotell - 30.08.2023

Tanker om bok - Cappelen Damm inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Scandic Nidelven - 04.09.2023

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Dokkhuset - 06.09.2023

Tanker om bok - Boklansering: Gyldendal Forlag inviterer - Forfatterne kommer - Trondheim - Royal Garden - 13.09.2023

Tanker om bok - Lars Mytting: Hekneveven

Om forfatteren:

Mine tanker om Hekneveven:

Tanker om bok - Edvard Hoem: Felemakaren

Om forfatteren:

Mine tanker om Felemakaren:

Konklusjon:

Tanker om bok - Jon Fosse: Eg er vinden

Fra Samlaget's side:

Mine tanker om Eg er vinden:

Tanker om bok - Kagge Forlag inviterer - Feelgood - Trondheim - Mormors Stue - 11.01.2024

Tanker om bok - Bonnier forlag inviterer - Høstens bøker - Trondheim - Britannia Hotell - 28.08.2024

Tanker om bok - Ketil Bjørnstad: Verden som var min - Siste tiåret

Mine tanker om Siste tiåret:

Konklusjon: