Tittel: Kollektivet Bergsligata 13
Forfatter: Lillevi Berg Kristoffersen
Utgitt: 2017
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788230016299
Utgave: 1. utg.
Forlag: Kolofon
Emne: Samfunn
 |
| Lillevi leser fra boken sin - Foto:RandiAa© |
Om forfatteren
Les litt om boken her på Lillevi's web-side
Kollektivets hjemmeside
Mine tanker om Kollektivet Bergsligata 13:
Jeg er glad i bøker, jeg er glad i byen min, jeg er interessert i samfunn og kultur, jeg har undervist i (blant annet) historie og psykologi i videregående skole i årtier og lokal-historie interesserer meg også.Men jeg var ikke særlig oppdatert om fremveksten av et velfungerende bo-kollektiv i bydelen Ila først på 1970-tallet – Lillevi’s innbydelse gjorde meg nysgjerrig:
"Du er også hjertelig velkommen til boklanseringen min lørdag 9. september kl. 13 i Bergsligata 13. Jeg viser lysbilder og forteller fra kollektivets historie, samt snakker om bofellesskap som en miljøvennlig og moderne måte å bo på.
Underholdning og enkel servering.
Beste hilsen,
Lillevi "
Fordi "Bergsligata 13" hadde gått meg forbi en gang i tiden og også hva et bo-kollektiv innebar var det vel på tide å lære noe om dette nå – og det av en som hadde førstehånds greie på dette, og til og med lanserte en bok som forteller om grunnleggelse og livet hvordan det har artet seg på godt og vondt (mest godt fikk jeg inntrykk av) i dette Norges største og lengst-eksisterende kollektiv.
Forfatteren av boken, Lillevi Berg Kristoffersen, er gift med en av grunnleggerne til dette kollektivet – og hun har både barn og barnebarn som er ”smittet av kollektiv-basillen” – i tillegg er hun forfatter av bøker innen helse- og sosial-fag – og slik opptatt av menneskelige relasjoner og samliv.
Og det var mange som ville høre henne fortelle om kollektivet og om boken – her var det mange tidligere beboere som hadde møtt opp, og mange yngre som enten levde i kollektiv eller ville vite litt mer om det.
Lysbilder fra livet i Bergsligata 13 fulgte Lillevi’s interessante foredrag – og innimellom var det ”mimre-sanger” fra kollektivets tidlige år.
Dette huset ble kjøpt av en liten gruppe i 1970 – og dugnadsånden startet med renovering og oppussing. Siden den tid har visst flere hundrede mennesker hatt tilknytning til stedet – ensomhet og utrygghet eksisterte ikke for verken voksne eller barn her – men man måtte være innstilt på å dele og å samarbeide. – idealisme og arbeidsglede var drivende krefter. Matlaging og barnepass ”rullerte” på en måte – og måltider sammen rundt langbord ga appetitt og livsglede – fint har det nok også vært å ha noen å dele gleder og problemer med – og barneoppdragelse slapp man å stå alene om. Selv de som ikke hadde barn, kunne trå støttende til – fortalte Lillevi…
Bokollektivet har vært preget av nøkternhet og enkelhet – som en motvekt til materialisme og fråtsing i samfunnet for øvrig. For at det hele skal fungere best mulig har man lært seg i kollektivet å sette egoismen til side og heller tenke på fellesskapets beste – man har lært seg å følge visse ”kjøre-regler” som er satt opp i fellesskap – noe privat rom har beboerne hatt – men et stor-kjøkken og en stor-stue har vært samlingssted for felles måltider, og felles sosiale aktiviteter. Det er visstnok rundt ti andelsleiligheter i kollektivet – boformen har den fordelen at mye blir billigere når man deler på utgiftene – man kan dele på strømregninger, på bil-utgifter, og mat blir billigere innkjøpt for flere – dette var faktorer som telte i bokollektivets startfase rundt 1970 – at kollektivet fortsatt eksisterer viser at det også kanskje har hatt andre fordeler enn de økonomiske – Kanskje det er en boform som kan få sin oppblomstrings-tid igjen? Jeg vet det er mange studenter som har glede og nytte av denne boformen – og jeg har selv opplevd at min datter bodde i et slikt kollektiv i en studiefase i London, og mitt eldste barnebarn har hele studietiden bodd i et kollektiv med noen studiekamerater….
Det begynner også å dukke opp en del bofellesskap for pensjonister/seniorer som visstnok mange har stor glede og nytte av – (jeg vet ikke om jeg selv ville ha hatt den rette ”modenhet” for et slikt senior-bo-fellesskap, men jeg ser godt at det vil hjelpe mange ensomme eldre…..)
Boken om Kollektivet Bergsligata 13 anbefales i alle fall som interessant og lærerik lesing
Her er noen bildeglimt fra dagens begivenheter - og takk til Lillevi for invitasjonen til en hyggelig og lærerik boklansering:
 |
| Boklansering - Det var fullt i stua i Bergsligata 13 - Foto:RandiAa© |
 |
| Bergsligata 13 - veteraner underholder - Foto:RandiAa© |
 |
| Bergsligata 13 da det startet - lysbilde - Foto:RandiAa© |
 |
| Lysbilder - livet på Kollektivet - Foto:RandiAa© |
 |
| Veteraner underholder - Bergsligata 13 - Foto:RandiAa© |
 |
| Lillevi gratuleres med bokarbeidet av en Kollektiv-veteran - Foto:RandiAa© |
 |
| Jeg tok noen bilder av huset utvendig før jeg vandre av gårde - Foto:RandiAa© |
 |
| Bergsligata 13 - Foto:RandiAa© |
 |
| Bergsligata 13 - Foto:RandiAa© |
 |
| Fitbit Charge viste 19.36km |
 |
| Ved Vår Frue Kirge - lørdag ettermiddag - Foto:RandiAa© |
 |
| Ned Nordre gate - Foto:RandiAa© |
 |
| Ved Vår Frue Kirke - Foto:RandiAa© |
 |
| Rudbeckia laciniata i Kristianstensbakken - Er det noe rart de kalles "Kyss meg over gjerdet"? - Foto:RandiAa© |
 |
| Utsikt fra Kristianstensbakken - Foto:RandiAa© |
 |
| Utsikt fra Kristianstensbakken - Foto:RandiAa© |